Nei til feige venner

[Katt-ja]

Sikkert fordi du overhodet ikke greier å se saken fra den "slemme" guttens side. Du skjønner ikke at det faktisk er mulig å bli rusa av å bli godtatt av de kule. Om denne gutten tidligere ikke har vært en av de mest populære, så kan det være ekstatisk å plutselig være det.

Han vil nok angre og lære og skjønne at det han gjorde var dumt, etterhvert.

''Du skjønner ikke at det faktisk er mulig å bli rusa av å bli godtatt av de kule. Om denne gutten tidligere ikke har vært en av de mest populære, så kan det være ekstatisk å plutselig være det. ''

Veldig sant!

[Gjest ærligheten]

Sikkert fordi du overhodet ikke greier å se saken fra den "slemme" guttens side. Du skjønner ikke at det faktisk er mulig å bli rusa av å bli godtatt av de kule. Om denne gutten tidligere ikke har vært en av de mest populære, så kan det være ekstatisk å plutselig være det.

Han vil nok angre og lære og skjønne at det han gjorde var dumt, etterhvert.

Vi kan alltids forstå oss i hel på unger og gjøre alt lettest mulig for de. Men jeg tror ikke det er alltid beste måte å lære på.

[Gjest ærligheten]

Nei, min venninne er voksen og burde vite mye bedre. Når du er ti år er du ikke voksen og har ikke de samme forutsetningene for å skjønne at dine valg er dumme. Etterhvert eller om en stund skjønner han det helt sikkert, men det er ikke så enkelt å se alt klart når en er ti år og står midt oppi dette. Bare det å bli godtatt av "den kule gjengen" kan være en rus som gjør at du blir blind for alt annet.

Men du har bestemt deg og vil tydeligvis bare høre på de som er enig med deg.

Det skremmer meg virkelig at du har så stor forståelse for slik stygg oppførsel men bortimot ingen forståelse for den som blir sveket.

Er det slik dere holder på i skolen også? Synes du det er greit at elevene holder noen utenfor slik? Å holde andre utenfor en som gjennom år som du har vært bestevenn er mobbing. Ikke rart det foregår mye mobbing når du synes mer synd på mobbere enn den som faktsik blir mobbet. Jeg mener dette også er mobbing og jeg tenker at det er ikke noe rart at det er mye mobbing når dere tar så lett på det for den som blir mobbet. Jeg får bare lyst til å banke opp hele denne ufyselige gjengen. Det får helt sikkert du også om det er ditt barn som blir sviktet på det groveste slik.

[Gjest ærligheten]

Ja, det er fint for din sønn, men tror du ikke at denne ande gutten sliter? Sliter med dårlig samvittighet bla og sliter med å finne seg selv? Sliter med å vite hva han vil og hvoe han hører hjemme? Han har det kanskje ikke så godt han heller.

Jeg syns heller synd på deg som ikke klarer å sette deg inn i andres situasjon. Barn er barn og de er langt fra utlært. Kanskje kommer din sønn i samme situasjon en dag? hvem vet?

Håper du møter deg selv i døra en vakker dag.

Kanskje kommer din sønn i samme situasjon en dag? hvem vet? Håper du møter deg selv i døra en vakker dag.

Du kunne hatt gått av å oppleve at ditt barn opplever det samme som mitt barn har gått igjennom. Kom gjerne med løgner at du har opplevd det samme.

[Colette]

Kanskje kommer din sønn i samme situasjon en dag? hvem vet? Håper du møter deg selv i døra en vakker dag.

Du kunne hatt gått av å oppleve at ditt barn opplever det samme som mitt barn har gått igjennom. Kom gjerne med løgner at du har opplevd det samme.

Ærlig talt...jeg har lest innleggene dine i denne tråden. Og det forundrer meg at du stiller omtrent like store krav til en 10-åring, som du gjør til et voksent menneske. Det er nettopp disse prosessene og erfaringene som til slutt fører til et voksent menneske, på godt og vondt. At din sønn gjør slike erfaringer med venner på dette alderstrinnet, er nettopp noe han kan ta med seg på sin vei til voksenlivet. Og slik er det for oss alle.

[Gjest ærligheten]

Ærlig talt...jeg har lest innleggene dine i denne tråden. Og det forundrer meg at du stiller omtrent like store krav til en 10-åring, som du gjør til et voksent menneske. Det er nettopp disse prosessene og erfaringene som til slutt fører til et voksent menneske, på godt og vondt. At din sønn gjør slike erfaringer med venner på dette alderstrinnet, er nettopp noe han kan ta med seg på sin vei til voksenlivet. Og slik er det for oss alle.

iKKE GJØR MEG ENDA MER SINT DA!

Skulle ønske jeg klarte å la være å håpe at dere får oppleve det samme men akkuratt nå er jeg så sint at jeg bare håper det. Det er så lett å sitte utenfor der og digge sine feige drittunger. Men den dagen du opplever er jeg 100 prosent sikker på at du ville ment det samme som meg.

Nå skal jeg prøve og ikke lese flere svar for dere skremmer meg virkelig.

[Colette]

iKKE GJØR MEG ENDA MER SINT DA!

Skulle ønske jeg klarte å la være å håpe at dere får oppleve det samme men akkuratt nå er jeg så sint at jeg bare håper det. Det er så lett å sitte utenfor der og digge sine feige drittunger. Men den dagen du opplever er jeg 100 prosent sikker på at du ville ment det samme som meg.

Nå skal jeg prøve og ikke lese flere svar for dere skremmer meg virkelig.

Hva vet du om hva jeg har opplevd? Både når det gjelder egne barn, og meg selv? Vennskap blir brutt, folk svikter og livet byr innimellom generelt på skuffelser og motgang. Og det er verdifulle erfaringer, selv om det er vondt der og da, men som er helt nødvendige for og overleve som et selvstendig individ. Man kan ikke basere livet sitt på at alt rundt en er enkelt og smertefritt. Hvis du vil gjøre sønnen din en tjeneste, så lærer du han dette.

Du kan ikke forskåne gutten din fra og oppleve triste og ubehagelige ting. Slik er det bare - og slik er livet.

[Gjest ærligheten]

Hva vet du om hva jeg har opplevd? Både når det gjelder egne barn, og meg selv? Vennskap blir brutt, folk svikter og livet byr innimellom generelt på skuffelser og motgang. Og det er verdifulle erfaringer, selv om det er vondt der og da, men som er helt nødvendige for og overleve som et selvstendig individ. Man kan ikke basere livet sitt på at alt rundt en er enkelt og smertefritt. Hvis du vil gjøre sønnen din en tjeneste, så lærer du han dette.

Du kan ikke forskåne gutten din fra og oppleve triste og ubehagelige ting. Slik er det bare - og slik er livet.

Jeg nekter tro at en mor som har opplevd det samme for sitt barn som jeg har opplevd for mitt barn ville forsvart den som mobber. Ja for dette er mobbing. Min sønn går i samme klasse som denne mobbegjengen. Han gikk nesten konstant alene de par første månedene etter bestevennen brått kuttet ham ut og holdt ham totalt utenfor. Dette er noe av det vondeste jeg har opplevd i mitt liv. Jeg skulle ønske det heller var jeg som led slik og ikke min sønn. Han ble stadig mer ulykkelig, følte seg dum og stygg fordi bestevennen holdt ham totalt utenfor. Det frekkseste var at han foreslo han kunne være sammen med ham i skjul men at det var flaut at de var sammen på skolen. Hvordan tror du det føles for et barn og en mor?

Så sitter der her og kun forsvarer mobbegjengen og viser null sympati for den som har blitt sveket. Heldigvis har han nå den siste tiden funnet sge nye venner som går i en annen klasse. Hans selvtillit blir nå bygget opp igjen. Desse guttene er helt andre typer enn de min sønn har vært sammen med før. De har også sagt til meg at både de og foreldrene deres syns x-bestevnnen har er en stor feig drittsekk. Dette viser at barn kan være langt mere "voksen" enn hva mange voksne er. JEg tror at perosnligheten og individuelle forskjeller har mye mere å si enn alder når det gjelder å forstå hvordan en bør være mot andre.

[Colette]

Jeg nekter tro at en mor som har opplevd det samme for sitt barn som jeg har opplevd for mitt barn ville forsvart den som mobber. Ja for dette er mobbing. Min sønn går i samme klasse som denne mobbegjengen. Han gikk nesten konstant alene de par første månedene etter bestevennen brått kuttet ham ut og holdt ham totalt utenfor. Dette er noe av det vondeste jeg har opplevd i mitt liv. Jeg skulle ønske det heller var jeg som led slik og ikke min sønn. Han ble stadig mer ulykkelig, følte seg dum og stygg fordi bestevennen holdt ham totalt utenfor. Det frekkseste var at han foreslo han kunne være sammen med ham i skjul men at det var flaut at de var sammen på skolen. Hvordan tror du det føles for et barn og en mor?

Så sitter der her og kun forsvarer mobbegjengen og viser null sympati for den som har blitt sveket. Heldigvis har han nå den siste tiden funnet sge nye venner som går i en annen klasse. Hans selvtillit blir nå bygget opp igjen. Desse guttene er helt andre typer enn de min sønn har vært sammen med før. De har også sagt til meg at både de og foreldrene deres syns x-bestevnnen har er en stor feig drittsekk. Dette viser at barn kan være langt mere "voksen" enn hva mange voksne er. JEg tror at perosnligheten og individuelle forskjeller har mye mere å si enn alder når det gjelder å forstå hvordan en bør være mot andre.

Problemet er at du ikke klarer og ta innover deg at 10-åringer ikke kan stå til ansvar for sine handlinger på lik linje med voksne mennesker. Og det synes jeg er skremmende:-( Jeg kan nevne utallige eksempler for deg om livets "urettferdighet". Men det blir bare dumt. For livet er ikke bare rettferdig, og alle er ikke snille og greie. Og det er heller ikke ditt ansvar og lære andre barn "empati". Jo fortere man innser hvor liten makt man har over andre mennesker, og deres oppførsel, jo bedre rustet står man til og mestre sitt eget liv.

Jeg skjønner at du har det vondt på vegne av gutten din. Det er ikke der det ligger. Men det aller beste for han er at du får han til og forstå livets realiteter, og at han klarer seg godt med dette som en del av sine erfaringer.

[Gjest ærligheten]

Problemet er at du ikke klarer og ta innover deg at 10-åringer ikke kan stå til ansvar for sine handlinger på lik linje med voksne mennesker. Og det synes jeg er skremmende:-( Jeg kan nevne utallige eksempler for deg om livets "urettferdighet". Men det blir bare dumt. For livet er ikke bare rettferdig, og alle er ikke snille og greie. Og det er heller ikke ditt ansvar og lære andre barn "empati". Jo fortere man innser hvor liten makt man har over andre mennesker, og deres oppførsel, jo bedre rustet står man til og mestre sitt eget liv.

Jeg skjønner at du har det vondt på vegne av gutten din. Det er ikke der det ligger. Men det aller beste for han er at du får han til og forstå livets realiteter, og at han klarer seg godt med dette som en del av sine erfaringer.

Det er mange barn som er langt mere menneskelig og fliknere sosialt enn voksne. Dette er nok lagt mer personavhengig enn aldersavhengig.

Du undervurderer veldig barn synes jeg. Du gir de ikke noe ansvar for dårlig oppførsel. Hvis det er den holdningen du signaliserer for barn som oppfører seg så dårlig så vil de heller aldri skjønne at deres handliger er totalt uakesptabelt. Om ikke vi som voksne forklarer barn hva som ikke akspeteres så vil de heller aldri kunne forstå det. De vil unnskylde alle sine negative handliger samme hvor ille det er fordi de alltid har blitt forsvart.

[Colette]

Det er mange barn som er langt mere menneskelig og fliknere sosialt enn voksne. Dette er nok lagt mer personavhengig enn aldersavhengig.

Du undervurderer veldig barn synes jeg. Du gir de ikke noe ansvar for dårlig oppførsel. Hvis det er den holdningen du signaliserer for barn som oppfører seg så dårlig så vil de heller aldri skjønne at deres handliger er totalt uakesptabelt. Om ikke vi som voksne forklarer barn hva som ikke akspeteres så vil de heller aldri kunne forstå det. De vil unnskylde alle sine negative handliger samme hvor ille det er fordi de alltid har blitt forsvart.

Et menneskes personlighet er jo ikke ferdig formet når man er 10 år. Hvordan skulle det blitt, hvis man ikke hadde muligheter til og korrigere etter den alderen? Det ville jo tilsi at all oppdragelse fra 10-20 er bortkastet? Barn lærer hver dag.

Det at man forklarer hvordan mennesker henger sammen, og at en 10-åring har langt igjen med tabber og erfaringer før h*n er i mål, har ingenting med forsvar av dette barnet og gjøre. Vi gjør alle feil , hver eneste dag, uten at noen skal få lov til og "stemple oss" av den grunn.

Mye forteller meg at du er alene med barnet ditt? Eller tar jeg feil?

[Gjest ærligheten]

Et menneskes personlighet er jo ikke ferdig formet når man er 10 år. Hvordan skulle det blitt, hvis man ikke hadde muligheter til og korrigere etter den alderen? Det ville jo tilsi at all oppdragelse fra 10-20 er bortkastet? Barn lærer hver dag.

Det at man forklarer hvordan mennesker henger sammen, og at en 10-åring har langt igjen med tabber og erfaringer før h*n er i mål, har ingenting med forsvar av dette barnet og gjøre. Vi gjør alle feil , hver eneste dag, uten at noen skal få lov til og "stemple oss" av den grunn.

Mye forteller meg at du er alene med barnet ditt? Eller tar jeg feil?

Noen feil er faktisk langt verre enn andre feil. Jeg tror den største feilen mange gjør er nettopp å forstå barna sine halvt i hel. Ikke for å skryte men jeg vil påstå at min sønn har en langt mere voksen og god oppførsel enn svært mange voksne har. Mye av grunnen er at han vet hva som ikke akspeteres. Hadde min sønn oppført seg så dårlig mot sin bestevenn ville han fått klare bud. Han måtte bedt om unnskyldining og krevd at enten fikk bestevennen være med i gjengen eller så ville ikke han vært med heller. Dette hadde jeg krevd av mitt barn og hadde han ikke gjort det ville det blitt konsekvenser. Han hadde aldri fått lov til å oppføre seg så dårlig og jeg ville forklart grundig hvorfor. Her ville jeg vært den voksne og sagt hva som er lov og bestemt.

[trollemor;o)]

Kanskje kommer din sønn i samme situasjon en dag? hvem vet? Håper du møter deg selv i døra en vakker dag.

Du kunne hatt gått av å oppleve at ditt barn opplever det samme som mitt barn har gått igjennom. Kom gjerne med løgner at du har opplevd det samme.

Min sønn har ikke akkurat opplevd det samme, men han har opplevd at han er god nok når kameratene ikke har noen andre å leke med...Med en gang det kommer noen som er mer interessant og spennende forsvant de og min sønn var luft. Ikke kjekt å registrere og morshjertet blør, akkurat slik som ditt helt sikkert gjør. Men jeg har verken sagt noe eller gjort noe annet enn å håpt at det skulle ordne seg for ham og det har det. Noen ganger var det fristende å si at de var noen drittsekker og at han ikke skulle bry seg om de mer. Men, de er alle barn og helt i starten av livet. De lærer og det har ordnet seg for min sønn.

[Colette]

Noen feil er faktisk langt verre enn andre feil. Jeg tror den største feilen mange gjør er nettopp å forstå barna sine halvt i hel. Ikke for å skryte men jeg vil påstå at min sønn har en langt mere voksen og god oppførsel enn svært mange voksne har. Mye av grunnen er at han vet hva som ikke akspeteres. Hadde min sønn oppført seg så dårlig mot sin bestevenn ville han fått klare bud. Han måtte bedt om unnskyldining og krevd at enten fikk bestevennen være med i gjengen eller så ville ikke han vært med heller. Dette hadde jeg krevd av mitt barn og hadde han ikke gjort det ville det blitt konsekvenser. Han hadde aldri fått lov til å oppføre seg så dårlig og jeg ville forklart grundig hvorfor. Her ville jeg vært den voksne og sagt hva som er lov og bestemt.

Hvis du har en 10-åring med så klare formeninger om hva som er ok og ikke, så synes jeg du skal si deg fornøyd med det. Og gi blaffen i alle de andre "drittungene" :-)

[trollemor;o)]

iKKE GJØR MEG ENDA MER SINT DA!

Skulle ønske jeg klarte å la være å håpe at dere får oppleve det samme men akkuratt nå er jeg så sint at jeg bare håper det. Det er så lett å sitte utenfor der og digge sine feige drittunger. Men den dagen du opplever er jeg 100 prosent sikker på at du ville ment det samme som meg.

Nå skal jeg prøve og ikke lese flere svar for dere skremmer meg virkelig.

Hahahahahahaha, er det mulig????? Du er helt på jordet. De aller fleste mødre har vel opplevd at barna har blitt sveket på ett eller annet vis?? Tror du dette er noe bare din sønn har opplevd?

[trollemor;o)]

Hva vet du om hva jeg har opplevd? Både når det gjelder egne barn, og meg selv? Vennskap blir brutt, folk svikter og livet byr innimellom generelt på skuffelser og motgang. Og det er verdifulle erfaringer, selv om det er vondt der og da, men som er helt nødvendige for og overleve som et selvstendig individ. Man kan ikke basere livet sitt på at alt rundt en er enkelt og smertefritt. Hvis du vil gjøre sønnen din en tjeneste, så lærer du han dette.

Du kan ikke forskåne gutten din fra og oppleve triste og ubehagelige ting. Slik er det bare - og slik er livet.

Enig!! Er helt på trynet å tro at en skal gå gjennom livet uten å svik og skuffelser

[trollemor;o)]

Det er mange barn som er langt mere menneskelig og fliknere sosialt enn voksne. Dette er nok lagt mer personavhengig enn aldersavhengig.

Du undervurderer veldig barn synes jeg. Du gir de ikke noe ansvar for dårlig oppførsel. Hvis det er den holdningen du signaliserer for barn som oppfører seg så dårlig så vil de heller aldri skjønne at deres handliger er totalt uakesptabelt. Om ikke vi som voksne forklarer barn hva som ikke akspeteres så vil de heller aldri kunne forstå det. De vil unnskylde alle sine negative handliger samme hvor ille det er fordi de alltid har blitt forsvart.

SELVFØLGELIG FORKLARER VI BARN HVA SOM ER RETT OG GALT!!!!!!! Hjelpes, du er virkelig vanskelig.... Vi forklarer og formaner og alt, men det er langt derifra og til å tro at en tiåring skjønner det med en gang.

[Gjest ærligheten]

SELVFØLGELIG FORKLARER VI BARN HVA SOM ER RETT OG GALT!!!!!!! Hjelpes, du er virkelig vanskelig.... Vi forklarer og formaner og alt, men det er langt derifra og til å tro at en tiåring skjønner det med en gang.

Flott at du forklarer barnet ditt hva som er rett og galt. Men jeg synes det er skremmende at du viser så stor forståelse for drittoppførsel i stede for å bestemt hva ditt barn ikke kan gjøre og ikke. Det er ditt ansvar å bestemme når barnet gjør noe som du burde skjønne er totalt uakspetbelt. Når du ikke gjør det lærer barnet ditt heller ikke noe om rett og galt, samme hvor mye du forklarer og forsvarer barnet.

[trollemor;o)]

Det skremmer meg virkelig at du har så stor forståelse for slik stygg oppførsel men bortimot ingen forståelse for den som blir sveket.

Er det slik dere holder på i skolen også? Synes du det er greit at elevene holder noen utenfor slik? Å holde andre utenfor en som gjennom år som du har vært bestevenn er mobbing. Ikke rart det foregår mye mobbing når du synes mer synd på mobbere enn den som faktsik blir mobbet. Jeg mener dette også er mobbing og jeg tenker at det er ikke noe rart at det er mye mobbing når dere tar så lett på det for den som blir mobbet. Jeg får bare lyst til å banke opp hele denne ufyselige gjengen. Det får helt sikkert du også om det er ditt barn som blir sviktet på det groveste slik.

Har jeg sagt at jeg syns mer synd på mobberen enn på din sønn?

Jeg skjønner veldig godt at dette er vondt for din sønn og også for deg. Det jeg syns er skremmende er at DU ikke har noen som helst forståelse for at dette kan være vanskelig for den andre gutten...

Jeg skjønner at jeg ikke greier å formidle hva jeg mener og at du tillegger meg meninger og holdninger som jeg ikke har. Derfor gir jeg bare opp og ønsker deg og sønnen din lykke til. (i tillegg sender jeg noen tanker til den "slemme" gutten og håper han lærer av dette og innser at slik oppførsel ikke er bra)

[Colette]

Har jeg sagt at jeg syns mer synd på mobberen enn på din sønn?

Jeg skjønner veldig godt at dette er vondt for din sønn og også for deg. Det jeg syns er skremmende er at DU ikke har noen som helst forståelse for at dette kan være vanskelig for den andre gutten...

Jeg skjønner at jeg ikke greier å formidle hva jeg mener og at du tillegger meg meninger og holdninger som jeg ikke har. Derfor gir jeg bare opp og ønsker deg og sønnen din lykke til. (i tillegg sender jeg noen tanker til den "slemme" gutten og håper han lærer av dette og innser at slik oppførsel ikke er bra)

Det er mange tolkninger ute og går her. Såpass at jeg mistenker mor for og føle gjennom sønnen det hun en gang har opplevd selv. Når det blir så intenst og feiltolket, og reaksjonene er såpass umodne, så tilhører de vanligvis ikke nåtiden. Etter som jeg har lært:-) Det er noe umodent over det hele, som ikke har noe med sønnen og gjøre- egentlig.