Gjest ærligheten Skrevet 17. juni 2011 Del Skrevet 17. juni 2011 Har jeg sagt at jeg syns mer synd på mobberen enn på din sønn? Jeg skjønner veldig godt at dette er vondt for din sønn og også for deg. Det jeg syns er skremmende er at DU ikke har noen som helst forståelse for at dette kan være vanskelig for den andre gutten... Jeg skjønner at jeg ikke greier å formidle hva jeg mener og at du tillegger meg meninger og holdninger som jeg ikke har. Derfor gir jeg bare opp og ønsker deg og sønnen din lykke til. (i tillegg sender jeg noen tanker til den "slemme" gutten og håper han lærer av dette og innser at slik oppførsel ikke er bra) Det som gjør det vanskelig for denne gutten er at han har foreldre som ikke griper inn og bestemmer for ham. Jeg synes ikke alt bør forstås. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ærligheten Skrevet 18. juni 2011 Del Skrevet 18. juni 2011 Enig!! Er helt på trynet å tro at en skal gå gjennom livet uten å svik og skuffelser Jeg har da ikke sagt at jeg tror vi kan gå gjennom hele livet uten svik og skuffelse. Men noen svik er større enn andre og dette syns jeg faktisk var et skikkelig grovt svik. Og ja han har fått god betenkningstid på seg til å gjøre det godt igjen. Fint at du har så god forståelse for mobberen da om din sønn kommer hjem og sier at bestevnnen han har hatt i tre år ikke vil vise seg med din sønn lenger fordi det er pinlig fordi han ikke er tøff og bra nok. Jeg skal vedde på du da heller spyr bare du ser mobbegjengen står der og gliser sleskt på klassebildet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
trollemor;o) Skrevet 19. juni 2011 Del Skrevet 19. juni 2011 Det som gjør det vanskelig for denne gutten er at han har foreldre som ikke griper inn og bestemmer for ham. Jeg synes ikke alt bør forstås. Er det guttens feil da???? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mrs. Wallace Skrevet 19. juni 2011 Del Skrevet 19. juni 2011 Du skriver "Det er nettopp forskjellen og balansen mellom barn og voksne mange har forsøkt å forklare deg i denne tråden." Hvorfor skal jeg forklares dette. Dette er ikke snakk om barnehagebarn eller barn som er tilbakestående. Det er snakk om barn som vet utmerket godt hva de gjør. Denne sosialiseringen og evnen til empati lærte de allerede i barnehagen. Har de ikke skjønt såpasss før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller. Skal de forstå det i stor alder må de se hva konsekvensen av det. ''Har de ikke skjønt såpasss før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller.'' Så du har ikke utviklet deg siden du var 10 år, er det det du sier? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
trollemor;o) Skrevet 19. juni 2011 Del Skrevet 19. juni 2011 Det er mange tolkninger ute og går her. Såpass at jeg mistenker mor for og føle gjennom sønnen det hun en gang har opplevd selv. Når det blir så intenst og feiltolket, og reaksjonene er såpass umodne, så tilhører de vanligvis ikke nåtiden. Etter som jeg har lært:-) Det er noe umodent over det hele, som ikke har noe med sønnen og gjøre- egentlig. Ja, dette er ikke helt normalt... (reaksjonen til mor altså) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ærligheten Skrevet 20. juni 2011 Del Skrevet 20. juni 2011 ''Har de ikke skjønt såpasss før de er 10 år så vil de neppe lære det senere heller.'' Så du har ikke utviklet deg siden du var 10 år, er det det du sier? En utvikler seg hele livet. Det mest grunneleggende på hvordan en skal oppføre seg sosialt bør jo være lært til en er 10 år. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mrs. Wallace Skrevet 20. juni 2011 Del Skrevet 20. juni 2011 En utvikler seg hele livet. Det mest grunneleggende på hvordan en skal oppføre seg sosialt bør jo være lært til en er 10 år. ''Det mest grunneleggende på hvordan en skal oppføre seg sosialt bør jo være lært til en er 10 år.'' Både psykologisk og biologisk forskning strider mot din påstand her, er jeg redd. Men det kan selvsagt hende at du vet bedre enn de fleste forskningsmiljøer. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ærligheten Skrevet 21. juni 2011 Del Skrevet 21. juni 2011 ''Det mest grunneleggende på hvordan en skal oppføre seg sosialt bør jo være lært til en er 10 år.'' Både psykologisk og biologisk forskning strider mot din påstand her, er jeg redd. Men det kan selvsagt hende at du vet bedre enn de fleste forskningsmiljøer. For noe tull. Jeg har lest mye om barn og sosial kompetanse. For tiden leser jeg i boka "Forstå barnet dii" 8-12 år. Dårlig oppførsel hos barn skyldes dårlig oppdragelse og kanskje et kjølig hjem. Men en skal allikevel ikke undervurdere barna og bare pjatte med de og forstå seg på de. Gjør en det gjør du de bare en stor bjøretjeneste. Det e rklart at en som mo tenker også annerledes på slike saker når det er ens eget barn som blir plaget. Jeg hadde sikkert ment det samme som deg om det gjaldt ditt barn. Selv er jeg overrasket hvor utrolig sint jeg blir inni meg når noen mobber mitt barn. Kjenner et raseri som jeg ikke trodde var mulig å kjenne. Heldigvis er også det helt normalt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laban Skrevet 21. juni 2011 Del Skrevet 21. juni 2011 For noe tull. Jeg har lest mye om barn og sosial kompetanse. For tiden leser jeg i boka "Forstå barnet dii" 8-12 år. Dårlig oppførsel hos barn skyldes dårlig oppdragelse og kanskje et kjølig hjem. Men en skal allikevel ikke undervurdere barna og bare pjatte med de og forstå seg på de. Gjør en det gjør du de bare en stor bjøretjeneste. Det e rklart at en som mo tenker også annerledes på slike saker når det er ens eget barn som blir plaget. Jeg hadde sikkert ment det samme som deg om det gjaldt ditt barn. Selv er jeg overrasket hvor utrolig sint jeg blir inni meg når noen mobber mitt barn. Kjenner et raseri som jeg ikke trodde var mulig å kjenne. Heldigvis er også det helt normalt. ''Dårlig oppførsel hos barn skyldes dårlig oppdragelse og kanskje et kjølig hjem.'' Den sannheten der blir altfor enkel. Såpass store barn er i stand til å handle på tvers av både oppdragelse og temperatur i hjemmet. Det finnes fristelser med kortvarig "gevinst", påvirkning fra omgivelser hjemmet ikke har kontroll over, trass / vilje til å teste grenser, osv. i det uendelige. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mrs. Wallace Skrevet 21. juni 2011 Del Skrevet 21. juni 2011 For noe tull. Jeg har lest mye om barn og sosial kompetanse. For tiden leser jeg i boka "Forstå barnet dii" 8-12 år. Dårlig oppførsel hos barn skyldes dårlig oppdragelse og kanskje et kjølig hjem. Men en skal allikevel ikke undervurdere barna og bare pjatte med de og forstå seg på de. Gjør en det gjør du de bare en stor bjøretjeneste. Det e rklart at en som mo tenker også annerledes på slike saker når det er ens eget barn som blir plaget. Jeg hadde sikkert ment det samme som deg om det gjaldt ditt barn. Selv er jeg overrasket hvor utrolig sint jeg blir inni meg når noen mobber mitt barn. Kjenner et raseri som jeg ikke trodde var mulig å kjenne. Heldigvis er også det helt normalt. Barnet mitt har faktisk blitt plaget på skolen, så jeg har ingen problemer med å sette meg inn i de følelsene man har da. Det er helt forferdelig. Jeg klarer imidlertid å se at de som plaget ham ikke nødvendigvis kommer til å være på samme nivået resten av livet, selv om de har oppført seg dumt som 9-åringer. Jeg ser også at noen av barna som plager andre eller oppfører seg dumt i visse perioder, har foreldre som er både empatiske og oppegående, og som blir oppriktig fortvilet når de blir informert om dette. Unger er omskiftelige, og sosial kompetanse læres kontinuerlig. De er langt fra ferdig utviklet i barneskolealder. Det er ikke det samme som at man skal unnskylde dårlig oppførsel, overse den eller bagatellisere den. Oppførselen skal påtales og det skal medføre konsekvenser - men det må være rom for å forstå at barnet som har oppførselen ikke nødvendigvis kommer til å forbli slik. En annen gang kan det være ditt barn som handler dumt. Er du like snar til å dømme barnet og deg selv som forelder da? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ærligheten Skrevet 21. juni 2011 Del Skrevet 21. juni 2011 Barnet mitt har faktisk blitt plaget på skolen, så jeg har ingen problemer med å sette meg inn i de følelsene man har da. Det er helt forferdelig. Jeg klarer imidlertid å se at de som plaget ham ikke nødvendigvis kommer til å være på samme nivået resten av livet, selv om de har oppført seg dumt som 9-åringer. Jeg ser også at noen av barna som plager andre eller oppfører seg dumt i visse perioder, har foreldre som er både empatiske og oppegående, og som blir oppriktig fortvilet når de blir informert om dette. Unger er omskiftelige, og sosial kompetanse læres kontinuerlig. De er langt fra ferdig utviklet i barneskolealder. Det er ikke det samme som at man skal unnskylde dårlig oppførsel, overse den eller bagatellisere den. Oppførselen skal påtales og det skal medføre konsekvenser - men det må være rom for å forstå at barnet som har oppførselen ikke nødvendigvis kommer til å forbli slik. En annen gang kan det være ditt barn som handler dumt. Er du like snar til å dømme barnet og deg selv som forelder da? Jeg har adri fått noen klager fra skole eller foreldre at min unge har oppført seg ondt mot andre. I barnehgaen ertet han andre litt og lærte så at han ikke skulle gjøre det. Siden har jeg som sagt aldri fått noen klager på det. Om han mobber andre så skal jeg love deg at det jeg vil bestemt hva han skulle gjort i forhold til det. Jeg tror at det at jeg er spåass streng i forhold til det om hvordan han skal oppføre seg mot andre gjør nettopp at han oppfører seg bra. Foreldre må ha tydelige grenser og masse varme til barnet for at barnet ikke skal bli en mobber. Det hjelper ikke med eempatiske foreldre om de ikke greier dette. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.