Gå til innhold

Spørsmål til ammeekspertene om sugeteknikk hos store barn


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tror vel neppe sugeteknikken forsvinner så lenge han får pupp jevnlig.

Du trenger ikke akkurat tvangsavvenne han da, selv om du tar ledelsen? Hva med litt forsiktig oppmuntring eller avledning? Uansett er han så stor at jeg tipper han går lei om ikke aaaalt for lenge.

Datteren min ble 'tvangsavvent' da hun var over to, men jeg tror ikke det var noen traumatisk opplevelse for henne. Vi tok det veldig sakte, fra tre måltider pr dag da hun fylte to år til ingen fire måneder senere.

Hilsen fra nok en langtids- og skapammende

Det var Emely i et innlegg litt lenger ned som skrev følgende:

'Ammehjelpen sa at ved 3-4 års alderen

forvinner sugeteknikken, så da er det vanskelig for

barnet å suge'. Det hadde jeg aldri hørt før, derfor undret jeg meg! Jeg har, som dere, antatt at den holdt seg sålenge den ble holdt vedlike!

Ellers skjønner jeg at dere lurer på om jeg er redd for å ta styringa. Kanskje, men mest handler det om at det er så mye annet jeg må si nei til, så mange andre grenser jeg må sette, så akkurat ammingen har jeg håpet han selv ville avviklet. Og jeg har vel også antatt at barn vil komme til et punkt da de ikke vil ha mer. Og det skjer nok, det spørs bare når :-) Jeg har jo mildt og problemfritt avvent ham med alt annet enn morgenpuppen, men den vil han ha. Jeg kan reise bort flere dager i strekk, det er går greit. Men han vil ha pupp når jeg er tilbake igjen likevel.

Pussig det der forresten. Ungen vil ikke ha barnetallerken og barnebestikk, det skal være det samme som oss voksne (selv om hans eldre søsken bruker barnetallerkner!). Han vil ikke ha lekeverktøy, mes skikkelige saker. Han er jo stor! Men pupp skal han ha :-o

Det var Emely i et innlegg litt lenger ned som skrev følgende:

'Ammehjelpen sa at ved 3-4 års alderen

forvinner sugeteknikken, så da er det vanskelig for

barnet å suge'. Det hadde jeg aldri hørt før, derfor undret jeg meg! Jeg har, som dere, antatt at den holdt seg sålenge den ble holdt vedlike!

Ellers skjønner jeg at dere lurer på om jeg er redd for å ta styringa. Kanskje, men mest handler det om at det er så mye annet jeg må si nei til, så mange andre grenser jeg må sette, så akkurat ammingen har jeg håpet han selv ville avviklet. Og jeg har vel også antatt at barn vil komme til et punkt da de ikke vil ha mer. Og det skjer nok, det spørs bare når :-) Jeg har jo mildt og problemfritt avvent ham med alt annet enn morgenpuppen, men den vil han ha. Jeg kan reise bort flere dager i strekk, det er går greit. Men han vil ha pupp når jeg er tilbake igjen likevel.

Pussig det der forresten. Ungen vil ikke ha barnetallerken og barnebestikk, det skal være det samme som oss voksne (selv om hans eldre søsken bruker barnetallerkner!). Han vil ikke ha lekeverktøy, mes skikkelige saker. Han er jo stor! Men pupp skal han ha :-o

Han har vel skjønt at pupp faktisk er for større barn også, ikke bare er for babyer, på tross av at det ikke er den allmenne oppfatningen i den vestlige verden :-)

Av internettforum tilsvarende dol (blant annet har http://www.parentsplace.com forum for extended nursing og nursing toddlers) har jeg fått inntrykk av at de fleste som får bestemme avvenningen selv gir seg innen de blir 3-4 år. Så jeg vil vel tro at han gir seg om ikke alt for lenge, både fordi han er såpass stor og fordi han kun har morrapuppen igjen. Uansett er det bare dere to som bestemmer, og hvis du har lyst at han skal avvenne seg selv er det vel bare å vente. Jeg oppfattet det forresten ikke slik at du var redd for å ta styringen, men at du ikke ville.

Datteren min var en skikkelig puppejente. Hun likte ikke grøt eller moset mat noe særlig, og ble praktisk talt fullammet til hun var 10-11 mnd og fikk dreisen på å spise selv. Nattservering ble fjernet omtrent samtidig, og selv om pappan stilte opp med både trøst og kos og plass i hans seng ble det mye tårer, så jeg ønsket å la henne styre dagpuppen selv. Jeg håpet egentlig at hun skulle avvenne seg selv, men jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle ta så lang tid. Før hun ble født syntes jeg egentlig alt over ett år var lenge... Det synes jeg ikke lenger. Tilslutt gikk jeg lei.

Hun er nesten fem nå, men det hender fremdeles at puppen får en kos dersom noe er ekstra trist eller leitt. Hun er veldig opptatt av at babyer får pupp, og jeg tror hun selv husker at hun ble ammet.

Elisabeth Tufte, helsesøster

Kjære salome. Barna er født med søke refleks, men suging for å die effektivt må læres. Jeg har aldri hørt om at dette forsvinner for det er ikke en refleks. Tenk på barn som suger på fingeren i åresvis..... Amming er mer en mat og barna opplever en spesiell trygghet og nærhet ved brystet. Mange avvenner seg selv, men endel må nok gjennom de mindre attraktive metodene med grenssesetting.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...