Har så lyst å adoptere - galskap? (også på åpent

[Gjest - Ingoen -]

Hei!

Har jo tre herlige barn i alderen 9, 4 og 1 1/2 år, men har likevel lyst til å adoptere et fjerde barn.

Slik ligger vi an: Vært gravid 6 ganger, mistet tre av de i 3-4 mnd i såkalt MA. Brukte 5 år fra førstemann til nestemann ble født pga to MA innimellom og litt vansker med å bli gravid. I den perioden trøstet jeg meg veldig med at viss det ikke ble flere egnefødte barn, så skulle vi adoptere. Dette var mannen helt enig i.

Nå har vi jo vært så heldige å endt opp med å få tre skjønne, herlige egenfødte barn og mannen steriliserte seg i desember.

Jeg bør ikke få flere barn, for jeg har en koaguleringsfeil som mest sannsynlig var årsaken til gjentatte MA og jeg brukte Klexanesprøyter i 11 mnd med sistemann. Det tok på!

Pga veldig få normale sykluser siste 9 år ( amming, graviditeter, MA, og litt tid til å få syklus i gang hver runde) har jeg gått rundt med lite østrogen. Dette har gitt meg benskjørhet, ligger i grenseland mellom osteoporose og osteopeni (forstadiet).

Lettelsen var stor da mannen fikset seg, og vi er overbeviste om at dette var riktig beslutning pga omstendighetene.

Likevel har ikke tanken på å adoptere et barn sluppet taket! Det er ikke det at jeg _må_ ha fire barn, men jeg syns det virker helt fantastisk spennende og fint å få lov til å bli foreldre på denne måten også.

På en måte tenker jeg selv at mine tanker er galskap, for det er jo veldig dyrt, tar veldig lang tid og er jo strengt tatt ikke " nødvendig" siden vi har tre barn fra før. Men på den andre siden; dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, det er ikke noe nytt som har dukket opp. Lysten har bare ikke gått bort selv om vi har fått egne barn etter hvert. Og så tenker jeg; ja, hvorfor ikke adoptere?

Vi har vært gift i snart 10 år og er straks 30 år gamle. God økonomi, enebolig og godt netteverk rundt oss. Tidligere jobbet i flere ulike stillinger i barnevernet, tatt imot ulike barn for kortere perioder (helger, ferieuker osv.) Er utdannet pedagoger begge to.

Noen som har innspill? Sorry at dette innlegget ble veldig langt, mange tanker ute og går for tiden..

[Gjest adoptivmamma til 3 og 1 fra magen]

Du trenger ikke stå til ansvar for dine ønsker for andre enn deg selv. Om du ønsker flere barn betyr ikke måten du gjør det på noe.

det er selfølgelig dyrt å adoptere, men om man setter ting i perspektiv så koster det mer ETTER barnet har kommet, sant?

det er bare dere to som skal kjenne på disse følelsene om dere vil ha et adoptivbarn eller ikke, føles det rett for dere, go for it!!

for oss ble familien først komplett etter sistemann kom, da er de 4 tilsammen. Noen synes kansje det var galskap, men for oss betyr det å følge hjertene våre, holde sammen, være en familie -mer enn hva andre mener.

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for

[soc2]

Har dere tenkt på muligheten for å bli fosterforeldre? Fordelen der er forholdet mellom tilbud og etterspørsel omvendt i forhold til adopsjon. Dvs at det går relativt raskt å få et barn, sammenlignet med adopsjon. Ulempen er at barnet man får kan ha en mer traumatisk historie enn et adoptivbarn, og derfor kan være tyngre å oppdra og integrere i familien. Men slik jeg forstår det kan man til en viss grad sette sine egne grenser her (f.eks si at man ikke vil ha et barn som er russkadet (f.eks pga at av biologisk mor ruset seg under svangerskapet)). Man har også tilgang til støtte fra det offentlige, både praktisk og økonomisk (f,eks prioritet ved opptak til barnehage, støtte til å være hjemme med barnet ut over normal permisjonstid).

[fillolin]

Nei, hvorfor skulle det være galskap!?!? Tvert imot synes jeg det er lett å forstå at du har lyst til å realisere dette, når det altså er noe du har tenkt på lenge og i forskjellige livsfaser. Det er selvfølgelig mange utfordringer underveis, men som du har mistanke om er det også en fantastisk måte å få barn på og en berikelse i livet på andre plan også, f.eks. med tanke på nye nettverk, tilknytning til et annet land og det en lærer om andre land og kulturer og om barn underveis. Men vær obs. på helsekravene. Nevner det siden du skriver om benskjørhet. Du trenger ikke skrive noe mer om det her, men undersøk evt. med lege om det vil være noe som kommer med på helseattest eller med adopsjonsforeningene om det vil kunne være et problem. Det yngste barnet må også være 2 år før dere kan bli godkjent, men saksbehandlingen tar jo alltid tid, så det er ikke noe problem. Ellers virker det jo som det meste ligger godt til rette, synes jeg Lykke til, da! Og hold oss gjerne oppdatert! Kan også anbefale adopsjonsforumet hos onskebarn.no. Der får du raske svar på det meste hvis du poster et innlegg.