Lavt selvbilde og slettet av facebookvenner..

[Gjest Hun med lavt selvbilde]

Har ikke vært medlem på fb så veldig lenge, men det har etterhvert blitt nærmere 300 venner. Av disse er 20 relativt nære og som jeg omgås jevnlig. Ca 150 av dem omgås jeg innimellom og resten er gamle klassevenner og kollegaer jeg hadde et godt forhold til.

Ingen av facebookvennene mine er folk jeg bare vet hvem er og ikke kunne konversert med om jeg traff dem på gata. Jeg er litt sånn som kjenner mange- og mange kjenner meg litt, men veldig få kjenner meg godt. Jeg er nemlig SVÆRT usikker som person og har veldig lavt selvbilde, selv om det ikke viser utad.

Som person er jeg egentlig ganske normal vil jeg tro. Har et normalt pent utseende og syns egentlig jeg ser kul og ok ut.Noen vil vel også si jeg er populær. De fleste tror jeg er sosial, fordi jeg er veldig på- og av og viser bare den sosiale og omgjengelige siden min for folk. Sannheten er at jeg som regel holder meg for meg selv den meste av tiden. Først og fremst fordi jeg innbiller meg at om folk kommer nærmere inn på meg, så finner de ut at jeg ikke var så kul likevel.

Har lest litt på nettet og funnet ut at det finnes en personlighetsforstyrrelse som heter unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse. Alt som står om denne PF, stemmer med meg.

Av samme grunn er jeg også en veldig usikker fb-bruker. Gjør minst mulig ut av meg der. Opptaterer statusen min kanskje 2 ganger per år og kommenterer også andres statuser svært sjeldent. Går stort sett i bursdagsmeldinger. Er nemlig redd for å dumme meg ut også her .

Og her kommer jeg til sakens kjerne. Jeg har jo destruktive tanker om at folk ikke liker meg om de blir bedre kjent med meg. Prøver å tenke at jeg bare er paranoid og at det bare er noe jeg innbiller meg, men jeg vil si at jeg gang på gang får ganske åpenlyse bekreftelser på at dette stemmer. Facebook har vært med å bevist dette.

Det siste året har minst 10 venner slettet meg som facebook venn. Ikke alle disse har vært like sårende, fordi vi ses sjeldent og jeg er jo tross alt en ganske passiv og ”kjedelig” facebookvenn. Men et par av disse personene er faktisk blant de jeg omgås og prater med jevnlig. Har egentlig alltid hatt en positiv og hyggelig tone med dem. Vi er også alle en del av en større lokal omgangskrets og vanker på de samme stedene. Vi har også flere felles venner og bortimot 60 felles facebook venner.

Jeg kjenner jeg blir så nedbrutt av dette her. Her sitter jeg pg prøver å bygge meg opp og jobbe med selvbilde mitt og så får jeg bekreftet at jeg virklg ikke BLIR likt som person. Jeg vurdere å trekke meg fra hele facebook fordi jeg nesten får vondt i magen når jeg skal inn å sjekke profilen min. Tenk om noen flere har slettet meg. Tenk om flere i den sammegjengen virkelig misliker meg sterkt for en eller anne grunn, rotter seg sammen og sletter meg en etter en! (3 av dem har allerede gjort det). Det jeg sliter mest med er at dette er personer jeg virkelig har likt og syns var kule. Har vært stolt over å være facebookvennen deres.. Men nå lurer jeg på om det rett og slett ikke er bra for meg å være på facebook. Grunnen til at jeg i det hele tatt er der i dag er fordi det er godt å få med meg litt av det som skjer rundt meg og i omgangskretsene mine . men nå viser det seg jo at mange av disse ikke er vennene mine likevel, slik jeg trodde. Jeg vet ikke om jeg takler denne stadige avvisningen når det er nettopp dette jeg sliter med. Nemlig sykelig frykt for avvisning.

Hva synes dere?

[Gjest Ikke alltid som man tror]

Er du sikker på at de har slettet deg og beholdt andre, eller kan de ha meldt seg helt ut av Facebook?

Jeg er ikke så fan av passive venner og kunne kanskje slettet de mest passive om jeg ville ha mer liv rundt vennene mine.

Blir litt sånn; hvorfor skal de se moroa jeg bidrar med, når jeg ikke får noe tilbake?

[Gjest togli]

Det å ha Facebook handler på en måte litt om å både gi og ta..Når man selv ikke er aktiv på Facebook, så kan man ikke forvente at andre ønsker å dele av sitt liv med vedkommende.

Jeg har ei venninne som like gjerne kunne skrevet innlegget ditt.. Jeg tror nok hun har en tilsvarende personlighetsforstyrrelse. Hun sitter svært mye på Facebook, men vet aldri hva hun skal skrive etc., av redsel for å bli avvist, si noe feil e.l.

Hun har vært åpen med meg om dette og jeg har hjulpet henne å skrive statuser på veggen hennes, samt svare de som kommenterer. Hun er selv forbløffet over at de svarer og at det faktisk kan blir ganske fine "samtaler" ut av det;)

Vi chatter hver dag, så snakker endel om dette.. Hun har nok en lang vei å gå før hun evt greier å bli trygg nok til å stå på egne bein, men jeg merker at øvelse hjelper:)

Bidra selv, så skal du se at andre beholder deg som FB-venn

[Gjest Hun med lavt selvbilde]

Er du sikker på at de har slettet deg og beholdt andre, eller kan de ha meldt seg helt ut av Facebook?

Jeg er ikke så fan av passive venner og kunne kanskje slettet de mest passive om jeg ville ha mer liv rundt vennene mine.

Blir litt sånn; hvorfor skal de se moroa jeg bidrar med, når jeg ikke får noe tilbake?

Ja, jeg vet de kun har slettet meg og beholdt de andre. Og mange av de andre er like passive som meg og heller ikke nærere venn enn meg. Det vet jeg fordi vi er felles venner.

"Om en ikke vil dele av seg selv på facebook, fordi den andre ikke gjør det" - er det jo bare å skjule veggen sin for denne personen.

Jeg tenker du skal ha en litt god unnskyldning for å slette en omgangsvenn du har "en god tone med" helt..

[Gjest mallet]

Jeg har av og til slettet folk som nesten aldri oppdaterer, fordi jeg synes det er meningsløst å ha facebook-venner som jeg ikke kommuniserer med. Noen av dem er folk jeg av og til treffer i sosiale sammenhenger og veksler et ord eller to med. Det er ikke personlig ment og har ingenting med om jeg liker dem eller ikke.

[tonie]

Jeg har av og til slettet folk som nesten aldri oppdaterer, fordi jeg synes det er meningsløst å ha facebook-venner som jeg ikke kommuniserer med. Noen av dem er folk jeg av og til treffer i sosiale sammenhenger og veksler et ord eller to med. Det er ikke personlig ment og har ingenting med om jeg liker dem eller ikke.

Det har jeg også gjort. Jeg synes det er kjedelig med folk som bare er kikkere og aldri bidrar med noe. Jeg pleier å gå gjennom vennelista og slette litt med jevne mellomrom.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, jeg vet de kun har slettet meg og beholdt de andre. Og mange av de andre er like passive som meg og heller ikke nærere venn enn meg. Det vet jeg fordi vi er felles venner.

"Om en ikke vil dele av seg selv på facebook, fordi den andre ikke gjør det" - er det jo bare å skjule veggen sin for denne personen.

Jeg tenker du skal ha en litt god unnskyldning for å slette en omgangsvenn du har "en god tone med" helt..

Tror ikke det er noe personlig.

Tror absolutt det henger sammen med hvor aktiv en er. Noe bør man skrive- noen gang. Eller man kan trykke "liker" knappen litt hyppig? Er du usikker om det er "rett" å trykke den knappen- så kan du avvente litt til du ser flere har gjort det?

Jeg liker at noen har trykket "liker" knappen dersom jeg har notert noe på status. Det viser at de har lest min melding

[Gjest grinebiter]

Hva i all verden er poenget ...når det blir et problem er det vel bare å slette hele greia.

[Gjest Hun med lavt selvbilde]

Hva i all verden er poenget ...når det blir et problem er det vel bare å slette hele greia.

Ja det er jo det jeg tror jeg må gjøre pga av det lave selvbildet mitt...

Samtidig så er det jo litt trist at det skal være sånn at jeg må slette meg fra det sosiale på facebook også fordi jeg ikke takler å bli avvist.

Facebook skulle jo liksom være et sted der jeg IKKE trodde jeg ville komme til å kjenne på slike følelser fordi "alle godtar alle". Men her tok jeg feil.

[XbellaX]

Ja det er jo det jeg tror jeg må gjøre pga av det lave selvbildet mitt...

Samtidig så er det jo litt trist at det skal være sånn at jeg må slette meg fra det sosiale på facebook også fordi jeg ikke takler å bli avvist.

Facebook skulle jo liksom være et sted der jeg IKKE trodde jeg ville komme til å kjenne på slike følelser fordi "alle godtar alle". Men her tok jeg feil.

Men du, hvorfor skal du det? Det vil stadig være nye "arenaer" du vil komme til å bli avvist på/i, du kommer til å bli avvist flerfoldige ganger i RL og. Denne avgjørelsen tar du selvsagt selv, men skal du slutte med "alt" fordi du blir avvist? Hm... jeg vet ikke om det er smart av deg.

Når et menneske frykter å bli avvist og går å bærer på denne redselen konstant er det ganske skråsikkert at vedkommende vil oppleve det. Det er ufattelig vondt å være redd og såret, men hva om du flytter fokuset litt her og ikke bare flytter det men realitetsorienterer deg med jevne mellomrom: du har noen mennesker du vet er der for deg uansett hva, drit i hva de andre 297 menneskene på vennelisten din gjør. Ikke gjør fb til noe mer enn hva det er.

Jeg vet at hard core FB-mennesker er beinharde(!) de sletter over en lav sko dersom du ikke bidrar så jeg tviler sterkt på dette har med deg som person å gjøre men mer at du ikke er så synlig der.