"Eksemplarisk" 6-åring

[Gjest Undrende i dag]

Jeg har et spørsmål:

Hva er det som gjør enkelte barn eksemplarisk og føyelig?

Dvs.. barnet kommer når man sier det er mat. Protesterer aldri på foreldrene, (men kan gjerne manipulere for å få viljen sin).

Krangler aldri med vennene sine, men lar de bestemme og dilter etter...?

Er dette et tegn på "god" oppdragelse eller et barn som er usikker?

Det er enebarn og får stort sett all oppmerksomhet, kun ros og skryt og aldri irettesettelse, men får gjøre som det vil. (kaste seg over maten hos andre, nappe stolen foran øynene på andre, ta den siste kaka, uten å spørre om andre vil ha, får drikke i koppen først, får noe på lekebutikken hver lørdag, snoke i det som er andre sitt, sier ikke hei når det kommer til noen, takker ikke for seg når det går + +)

Litt motstridende her, men det er her snakk om ett og samme barn. Foreldrene sier det er eksemplarisk og det blir båret frem!

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg skjønner ikke hva du mener. Du beskriver et barn med positive og negative sider og lurer på hva?

[Gjest Kayia]

''aste seg over maten hos andre, nappe stolen foran øynene på andre, ta den siste kaka, uten å spørre om andre vil ha, får drikke i koppen først, får noe på lekebutikken hver lørdag, snoke i det som er andre sitt, sier ikke hei når det kommer til noen, takker ikke for seg når det går + +'' Er det du eller foreldrene som kaller barnet eksemplarisk? Du beskriver en normal unge, hverken ekstrem frekk eller eksemplarisk, men det kan høres ut som du syns foreldrene ser seg litt blind på eget barn?

[nitty-gritty]

''Det er enebarn og får stort sett all oppmerksomhet, kun ros og skryt og aldri irettesettelse, men får gjøre som det vil. (kaste seg over maten hos andre, nappe stolen foran øynene på andre, ta den siste kaka, uten å spørre om andre vil ha, får drikke i koppen først, får noe på lekebutikken hver lørdag, snoke i det som er andre sitt, sier ikke hei når det kommer til noen, takker ikke for seg når det går + +)''

Min snart 6-åring kaster seg gjerne over mat han liker, napper til seg både ditt og datt, kunne helt klart tatt det siste kakestykket uten å spørre om andre vil ha, kan gjerne snoke litt, sier ikke alltid hverken hei eller ha det og må alltid minnes på å takke for seg etter å ha vært på besøk.

Han er jo, tross alt, et barn - slik som den du beskriver.

Tross denne grusomme oppførselen, så oppdrar vi han nå så godt vi kan og håper det går seg til etterhvert

[Gjest Undrende i dag]

''Det er enebarn og får stort sett all oppmerksomhet, kun ros og skryt og aldri irettesettelse, men får gjøre som det vil. (kaste seg over maten hos andre, nappe stolen foran øynene på andre, ta den siste kaka, uten å spørre om andre vil ha, får drikke i koppen først, får noe på lekebutikken hver lørdag, snoke i det som er andre sitt, sier ikke hei når det kommer til noen, takker ikke for seg når det går + +)''

Min snart 6-åring kaster seg gjerne over mat han liker, napper til seg både ditt og datt, kunne helt klart tatt det siste kakestykket uten å spørre om andre vil ha, kan gjerne snoke litt, sier ikke alltid hverken hei eller ha det og må alltid minnes på å takke for seg etter å ha vært på besøk.

Han er jo, tross alt, et barn - slik som den du beskriver.

Tross denne grusomme oppførselen, så oppdrar vi han nå så godt vi kan og håper det går seg til etterhvert

-Jeg sier ikke at dette ikke er normalt å gjøre for et barn, men det blir aldri irettesatt på de tingene jeg nevnte. Det får lov til å kaste seg over, blir aldri minnet på å si "takk for meg" eller "tusen takk for gaven".. Det får styre på som det vil.

I lek med andre, har det ikke egne meninger, men lar seg styre osv.

Jeg mener dette er tegn på usikkerhet, men jeg ville høre andres synspunkt..

Jeg har selv barn, og prøver jo å lære de folkeskikk.. de sitter ikke stille ved bordet og kommer ikke når jeg sier det er mat, men har klart egne meninger og er ikke avhengig å ha på maten det den andre har, slik barnet jeg beskrev må..

[Gjest Undrende i dag]

''aste seg over maten hos andre, nappe stolen foran øynene på andre, ta den siste kaka, uten å spørre om andre vil ha, får drikke i koppen først, får noe på lekebutikken hver lørdag, snoke i det som er andre sitt, sier ikke hei når det kommer til noen, takker ikke for seg når det går + +'' Er det du eller foreldrene som kaller barnet eksemplarisk? Du beskriver en normal unge, hverken ekstrem frekk eller eksemplarisk, men det kan høres ut som du syns foreldrene ser seg litt blind på eget barn?

Ja, jeg synes det. og tenker at det jeg først beskrev er tegn på usikkerhet...?

[Gjest Nickløsheletiden]

-Jeg sier ikke at dette ikke er normalt å gjøre for et barn, men det blir aldri irettesatt på de tingene jeg nevnte. Det får lov til å kaste seg over, blir aldri minnet på å si "takk for meg" eller "tusen takk for gaven".. Det får styre på som det vil.

I lek med andre, har det ikke egne meninger, men lar seg styre osv.

Jeg mener dette er tegn på usikkerhet, men jeg ville høre andres synspunkt..

Jeg har selv barn, og prøver jo å lære de folkeskikk.. de sitter ikke stille ved bordet og kommer ikke når jeg sier det er mat, men har klart egne meninger og er ikke avhengig å ha på maten det den andre har, slik barnet jeg beskrev må..

Så hvorfor bruker du denne gutten som eksempel, når du spør om dette:?

''Hva er det som gjør enkelte barn eksemplarisk og føyelig?''

[Gjest Undrende i dag]

Så hvorfor bruker du denne gutten som eksempel, når du spør om dette:?

''Hva er det som gjør enkelte barn eksemplarisk og føyelig?''

Fordi jeg ikke har sett foreldre som snakker slik om sine barn, når de ikke klarer å se hva barnet bør irettesettes på..

De mener barnet er eksemplarisk, mens andre av oss synes det bør lære seg normal oppførsel ute blant andre.

-og lære seg å få egne meninger..

Det spiser jo 5 brødskiver, hvis andre gjør det, ellers blir det urettferdig.

[Gjest Nickløsheletiden]

Fordi jeg ikke har sett foreldre som snakker slik om sine barn, når de ikke klarer å se hva barnet bør irettesettes på..

De mener barnet er eksemplarisk, mens andre av oss synes det bør lære seg normal oppførsel ute blant andre.

-og lære seg å få egne meninger..

Det spiser jo 5 brødskiver, hvis andre gjør det, ellers blir det urettferdig.

Ok, det du lurer på er hvorfor enkelte foreldre ikke setter grenser og har et lite realistisk syn på barnas egenskaper/oppførsel.

[EnolaGay]

-Jeg sier ikke at dette ikke er normalt å gjøre for et barn, men det blir aldri irettesatt på de tingene jeg nevnte. Det får lov til å kaste seg over, blir aldri minnet på å si "takk for meg" eller "tusen takk for gaven".. Det får styre på som det vil.

I lek med andre, har det ikke egne meninger, men lar seg styre osv.

Jeg mener dette er tegn på usikkerhet, men jeg ville høre andres synspunkt..

Jeg har selv barn, og prøver jo å lære de folkeskikk.. de sitter ikke stille ved bordet og kommer ikke når jeg sier det er mat, men har klart egne meninger og er ikke avhengig å ha på maten det den andre har, slik barnet jeg beskrev må..

Da bør du jo heller spørre; Er det normalt at voksne folk ikke irettesetter et barn som gjør noe det ikke burde i henhold til uskrevne sosiale lover og regler?

Det er foreldrene som i så fall har problemer her.

[Gjest Undrende i dag]

Ok, det du lurer på er hvorfor enkelte foreldre ikke setter grenser og har et lite realistisk syn på barnas egenskaper/oppførsel.

Ja, det er vel kanskje det..

Jeg ville nå heller satt et spørsmålstegn til barnet mitt hvis det ikke hadde egne meninger i lek og samvær med andre og at det i tillegg ikke klarte å oppføre seg...

Ja, det er foreldrene som må gå i seg selv, men de bør vite at det de gjør er en bjørnetjeneste mot barnet sitt.. men de forguder henne

[Gjest Nickløsheletiden]

Ja, det er vel kanskje det..

Jeg ville nå heller satt et spørsmålstegn til barnet mitt hvis det ikke hadde egne meninger i lek og samvær med andre og at det i tillegg ikke klarte å oppføre seg...

Ja, det er foreldrene som må gå i seg selv, men de bør vite at det de gjør er en bjørnetjeneste mot barnet sitt.. men de forguder henne

Det høres ut som du selv har svar på det du lurer på.

[Gjest Undrende i dag..]

Det høres ut som du selv har svar på det du lurer på.

...det betyr ikke at jeg har rett. kan jo være at jeg har et totalt forvrengt syn på hvordan barn skal oppføre seg og oppdras.

[frosken]

Ja, det er vel kanskje det..

Jeg ville nå heller satt et spørsmålstegn til barnet mitt hvis det ikke hadde egne meninger i lek og samvær med andre og at det i tillegg ikke klarte å oppføre seg...

Ja, det er foreldrene som må gå i seg selv, men de bør vite at det de gjør er en bjørnetjeneste mot barnet sitt.. men de forguder henne

''Jeg ville nå heller satt et spørsmålstegn til barnet mitt hvis det ikke hadde egne meninger i lek og samvær med andre og at det i tillegg ikke klarte å oppføre seg...

''

Hva slags spørsmålstegn er du mener bør settes?

[Gjest Undrende i dag]

''Jeg ville nå heller satt et spørsmålstegn til barnet mitt hvis det ikke hadde egne meninger i lek og samvær med andre og at det i tillegg ikke klarte å oppføre seg...

''

Hva slags spørsmålstegn er du mener bør settes?

..til at man som foreldre kanskje bør lære barnet å bli selvstendig og forskjell på rett og galt

[frosken]

..til at man som foreldre kanskje bør lære barnet å bli selvstendig og forskjell på rett og galt

Selvfølgelig bør man det, men bor du sammen med familien siden du mener å vite med sikkerhet hva de gjør og ikke gjør?

Hvis jeg ikke husker feil, så snakker du om en 6-åring, og det kan vel fortsatt være godt håp for ungen...

[Gjest Undrende i dag]

Selvfølgelig bør man det, men bor du sammen med familien siden du mener å vite med sikkerhet hva de gjør og ikke gjør?

Hvis jeg ikke husker feil, så snakker du om en 6-åring, og det kan vel fortsatt være godt håp for ungen...

Nei, jeg bor ikke sammen med de, men omgås de mye

[Gjest Kayia]

Ja, jeg synes det. og tenker at det jeg først beskrev er tegn på usikkerhet...?

Slik du beskriver det høres dette i grunnen ut som en normal 6-åring med foreldre hvis grensesetting kanskje kunne vært bedre

[Gjest hos oss]

Du beskriver et normalt barn, kanskje litt frekt, men absolutt innenfor normalen.

Og du beskriver foreldre som overfor andre bare snakker pent om barnet sitt, og som konsekvent ikke irettesetter / korrigerer barnet sitt når de er sammen med andre.

Kanskje de er veldig bevisst på dette, kanskje har opplevd foreldre som har kritisert barn overfor andre / med andre tilstede, og har bestemt seg for at de absolutt ikke skal gjøre det.

Og kanskje de er veldig flinke til å rettlede barnet sitt når de er alene, men velger å ikke gjøre dette med andre tilstede.

Hvis et barn er direkte slem mot andre, så synes jeg det er riktig å si fra slik at den forulempede også hører det. Særlig barn har behov for å høre at moren til Per heller ikke liker at Per slår.

Men noen voksne (du og sikkert mange andre) ønsker også å se / høre at foreldrene korrigerer uønsket adferd, da kan de på en måte slappe av og tenke at foreldrene prøver å oppdra barnet i henhold til dine forventninger / samfunnets normer.

Mens noen altså bevisst holder dette til en arena der bare barnet og foreldrene er tilstede.

Hvis de i tillegg i stor grad fremhever barnets positive egenskaper, så forstår jeg at du opplever det slitsomt.

Men jeg tror ikke det behøver å bety at foreldrene ikke tar sin rolle som foreldre alvorlig, eller at barnet forblir småfrekt hele livet.

(men man vet aldri.)

[Gjest Kayia]

Ja, jeg synes det. og tenker at det jeg først beskrev er tegn på usikkerhet...?

En ting til: Jeg har en s v æ r t trygg 16-åring i hus pr i dag som hele tiden gjør meg sprekkeferdig av stolthet rett og slett fordi han er en hyggelig og fin fyr Ti år tilbake tilbake var han en blid men gudhjelpemeg så ufokusert og ukonsentrert 6-åring. Vi brukte sommeren til å lure veldig på hvordan i all verden det skulle gå med han på skolen fra høsten av.