Prisen av rettferdighet - skilsmissekonflikt

[Gjest hva mener du ?]

Hvorfor skulle du si eller gjøre noe når forholdet var over? Man fortsetter ikke å krangle om forholdet og hva som skjedde i det når man har gått sine seperate veier.

Jeg angrer faktisk på at jeg ikke fortalte det! Det skulle kommet fra meg på en skikkelig måte og mye tidligere.

Det utviklet seg slik at jeg merket anklager opp gjennom årene, "mamma var jo nødt til å skille seg, så mye kjeft hun fikk av pappa". De hadde hørt et par krangler når mor kom hjem, og jeg hadde skjønt hva hun gjorde.

Tror du hun fortalte de hvorfor pappa ble sint?

Neida, bare at pappa er så sint at jeg må flytte bort.

Den opplevelsen av pappa hos barna måtte jeg leve med i flere år, og ja, er det rart jeg ble bitter og ikke ville ha henne tilbake selv om hun kom krypende etter tre år?

[Dorthe]

Jeg angrer faktisk på at jeg ikke fortalte det! Det skulle kommet fra meg på en skikkelig måte og mye tidligere.

Det utviklet seg slik at jeg merket anklager opp gjennom årene, "mamma var jo nødt til å skille seg, så mye kjeft hun fikk av pappa". De hadde hørt et par krangler når mor kom hjem, og jeg hadde skjønt hva hun gjorde.

Tror du hun fortalte de hvorfor pappa ble sint?

Neida, bare at pappa er så sint at jeg må flytte bort.

Den opplevelsen av pappa hos barna måtte jeg leve med i flere år, og ja, er det rart jeg ble bitter og ikke ville ha henne tilbake selv om hun kom krypende etter tre år?

Jeg fortalte ikke ungene grunnen til skilsmissen før de var nesten voksne og til dags dato så vet de ikke alt. Men de ser ikke faren sin i det hele tatt, har ikke sett ham på 24 år og har heller ingen interesse av å ha kontakt.

[Gjest separasjonsutfordringer]

Dette har jeg selv vært gjennom en gang, og jeg syntes den gangen at alt var like sort/hvitt som du fraamstiller det :-).

Brukte også ord som "rettmessig krav", han krenket meg, han skapte konfliktnivået og så videre.

Det endte med at jeg benyttet meg av en advokat som gjorde alt vondt til verre, fordi han ikke inviterte til dialog akkurat. Den dag i dag angrer jeg at jeg ikke glemte oppgjøret for en stund, for vennskapet er mye viktigere.

Først nå etter to år og en fryktelig hatsituasjon så klarer jeg å se det litt mer fra hans side. Men jeg kommer ikke inn og får snakket med han om det.

Og jeg tror det økonomiske oppgjøret hadde vært like rettferdig hvis jeg hadde lyttet mer.

Hos oss var det jeg som gikk, og det var årsaken til separasjonen som egentlig skapte konflikten og ikke oppgjøret. Det var bare utløsende faktor for åpen konflikt.

Du skriver ikke noe om årsaken til bruddet?

Det er ofte her konfliktnivået har sin årsak, og det er det ikke lett å se når vi er midt i det. Særlig ikke når jeg bare hadde øyne for en ny flamme og alt egentlig var galt med exen.

Takk for det innblikket - det er akkurat en sånn situasjon jeg tenker på kan oppstå. Vi har vært enige om bruddet, men dette gjelspeiler seg ikke i hans oppførsel. Han fremstår bitter, men jeg forstår ikke hvorfor. Han mener at jeg krenker han siden jeg ber om å ta med meg en større andel av boligen ut av eksteskapet, siden jeg hadde egenkapital med meg inn. Han mener at han har tjent så mye mer enn meg at jeg bør være med på å dele boligen helt likt. Han mener altså at lovverket er urettferdig og at jeg ikke bør følge det. Og advokaten har jo sånn sett delvis gitt han rett, ved å vise til denne unntaktsregelen om inntekt.

Nå har jeg jo mulighet til å være raus, ved å godta en halv million mindre enn jeg kunne fått i retten. Spørsmålet er hva som koster meg mest - gå til sak for å få pengene, eller leve med en for meg urettferdig fordeling. Barna er det viktigste jeg har, og jeg ser ikke for meg at jeg kan få en rettferdig fordeling uten at de også blir utsatt for ekstra belastninger.

[Gjest separasjonsutfordringer]

Jeg hadde forholdt meg til hva denne advokaten sier.

Ja, det hadde jeg også i utgangspunktet tenkt å gjøre. Men han er så uforberedt, og han kommer med så mange synspunkter som jeg ser at ikke er i overensstemmelse med hva andre advokater hevder, at jeg ikke klarer å stole på han. Jeg er temmelig sikker på at han vektlegger faktaene feil. Men det er klart - jeg kan jo møte på en tilsvarende advokat som dommer senere...........

[Gjest separasjonsutforderinger]

Jeg har vært i samme situasjon som denne idiotiske mannen. Og vet du hvorfor konfliktnivåene kan bli høye?

Når jeg var skuffet, såret, sint og sa i fra på en skikkelig og respektfull måte at jeg mislikte utroskap og svik fra henne, så var jeg krenkende.

Og en mann som krenket henne ved å si ifra det, han var så skadelig for barna at han måtte bare være helt taus om alt for å få se barna.

For en som var sint på mor måtte jo være skadelig for de, ikke sant?

At mamma har vært utro flere ganger, det er vel ikke særlig krenkende?

Nå har barna blitt litt eldre, fått greie på hvorfor det ble skilsmisse. Tror du de ser på det på samme måte nå?

Idioten har blitt PAPPA, og mamma sitter der bitter og begynner å forstå hvem som skapte konflikten. Kan du gi meg mange veldig gode grunner til å være samarbeidsvillig om penger hvis det ligger så mye løgner bak?

Det jeg vil med dette er å stille spørsmål i stedet for å bare ta stilling til en part fortelling.

Takk for det innblikket. I vår situasjon ligger det ingen løgner bak separasjonen. Vi har vært enige, og var enige om at vi skulle samarbeide optimalt om barna siden vi jo er så "ressurssterke". Derfor kommer det som en bombe på meg at han nå kommer med krenkende utspill hele tiden. For å dytte meg ned. Ikke i tråd med hvordan jeg har kjent han.

[nitty-gritty]

Jeg angrer faktisk på at jeg ikke fortalte det! Det skulle kommet fra meg på en skikkelig måte og mye tidligere.

Det utviklet seg slik at jeg merket anklager opp gjennom årene, "mamma var jo nødt til å skille seg, så mye kjeft hun fikk av pappa". De hadde hørt et par krangler når mor kom hjem, og jeg hadde skjønt hva hun gjorde.

Tror du hun fortalte de hvorfor pappa ble sint?

Neida, bare at pappa er så sint at jeg må flytte bort.

Den opplevelsen av pappa hos barna måtte jeg leve med i flere år, og ja, er det rart jeg ble bitter og ikke ville ha henne tilbake selv om hun kom krypende etter tre år?

Dette har ingenting med mitt innlegg å gjøre.

Så snart dere skilte- eller separerte dere burde krangler om forholdet være over.

[frosken]

Takk for det innblikket - det er akkurat en sånn situasjon jeg tenker på kan oppstå. Vi har vært enige om bruddet, men dette gjelspeiler seg ikke i hans oppførsel. Han fremstår bitter, men jeg forstår ikke hvorfor. Han mener at jeg krenker han siden jeg ber om å ta med meg en større andel av boligen ut av eksteskapet, siden jeg hadde egenkapital med meg inn. Han mener at han har tjent så mye mer enn meg at jeg bør være med på å dele boligen helt likt. Han mener altså at lovverket er urettferdig og at jeg ikke bør følge det. Og advokaten har jo sånn sett delvis gitt han rett, ved å vise til denne unntaktsregelen om inntekt.

Nå har jeg jo mulighet til å være raus, ved å godta en halv million mindre enn jeg kunne fått i retten. Spørsmålet er hva som koster meg mest - gå til sak for å få pengene, eller leve med en for meg urettferdig fordeling. Barna er det viktigste jeg har, og jeg ser ikke for meg at jeg kan få en rettferdig fordeling uten at de også blir utsatt for ekstra belastninger.

'' Og advokaten har jo sånn sett delvis gitt han rett, ved å vise til denne unntaktsregelen om inntekt.

''

I såfall er det jo ikke sikkert at du vil vinne frem i en rettssak. Du risikerer å komme ut enda dårligere enn du gjør om du godtar advokatens forslag som følge av at det er langt fra gratis å gå til rettssak.

[EnolaGay]

Jeg har vært i samme situasjon som denne idiotiske mannen. Og vet du hvorfor konfliktnivåene kan bli høye?

Når jeg var skuffet, såret, sint og sa i fra på en skikkelig og respektfull måte at jeg mislikte utroskap og svik fra henne, så var jeg krenkende.

Og en mann som krenket henne ved å si ifra det, han var så skadelig for barna at han måtte bare være helt taus om alt for å få se barna.

For en som var sint på mor måtte jo være skadelig for de, ikke sant?

At mamma har vært utro flere ganger, det er vel ikke særlig krenkende?

Nå har barna blitt litt eldre, fått greie på hvorfor det ble skilsmisse. Tror du de ser på det på samme måte nå?

Idioten har blitt PAPPA, og mamma sitter der bitter og begynner å forstå hvem som skapte konflikten. Kan du gi meg mange veldig gode grunner til å være samarbeidsvillig om penger hvis det ligger så mye løgner bak?

Det jeg vil med dette er å stille spørsmål i stedet for å bare ta stilling til en part fortelling.

Dette handler om deg. Ikke om TS sitt spørsmål.

[EnolaGay]

''Om motparten har noe å si får han komme med det. Så skal jeg ta stilling til det''

Haha, vi forutsetter i det minste at han også er på dol!

Jepp. :0D Sånn er det.

[Gjest anonym dame for anledningen]

Dette har ingenting med mitt innlegg å gjøre.

Så snart dere skilte- eller separerte dere burde krangler om forholdet være over.

Det der er en altfor enkel uttalelse. Vi som har vært i en sånn situasjon med fire barn sammen, utroskap og økonomiske oppgjør vet bedre.

Jeg har et utall av venner, svigerinner og kollegaer som er midt i dette. Ikke en eneste av de jeg kjenner er i en situasjon som kan applaudere så naive svar.

[nitty-gritty]

Det der er en altfor enkel uttalelse. Vi som har vært i en sånn situasjon med fire barn sammen, utroskap og økonomiske oppgjør vet bedre.

Jeg har et utall av venner, svigerinner og kollegaer som er midt i dette. Ikke en eneste av de jeg kjenner er i en situasjon som kan applaudere så naive svar.

Jeg har nå felles barn med noen jeg ikke lenger elsket (og aldri i grunnen gjorde det). Den dagen jeg bestemte meg for å avslutte forholdet, så sluttet vi selvfølgelig også å krangle om det. Fortid er fortid - det var ikke noe mer å diskutere.

Hva utroskap har å gjøre med økonomis oppgjør er meg en gåte.

Om han var utro eller ikke de årene vi var sammen bryr meg midt i ryggen - det er over. Nå handler det om sønnen vår, som det selvfølgelig hender vi er uenig om.

Tror ikk det handler om å være naiv, tror det handler om å være moden

[Gjest anonym dame for anledningen]

Jeg har nå felles barn med noen jeg ikke lenger elsket (og aldri i grunnen gjorde det). Den dagen jeg bestemte meg for å avslutte forholdet, så sluttet vi selvfølgelig også å krangle om det. Fortid er fortid - det var ikke noe mer å diskutere.

Hva utroskap har å gjøre med økonomis oppgjør er meg en gåte.

Om han var utro eller ikke de årene vi var sammen bryr meg midt i ryggen - det er over. Nå handler det om sønnen vår, som det selvfølgelig hender vi er uenig om.

Tror ikk det handler om å være naiv, tror det handler om å være moden

Det er nettopp den holdningen som er forskjell på naivitet og modenhet.

Selv om det var jeg som brøt ut, så er jeg moden nok til å innse forskjellen på hvordan jeg hadde taklet utroskap fra han je IKKE elsket, og på hvordan det vil være å bli sviktet av en jeg elsker.

Klarer du å se den forskjellen?

Jeg kunne jo ønsket meg at jeg så forskjellen i hvertfall den gang jeg ikke var så moden som nå.

[Gjest anonym dame for anledningen]

Takk for det innblikket - det er akkurat en sånn situasjon jeg tenker på kan oppstå. Vi har vært enige om bruddet, men dette gjelspeiler seg ikke i hans oppførsel. Han fremstår bitter, men jeg forstår ikke hvorfor. Han mener at jeg krenker han siden jeg ber om å ta med meg en større andel av boligen ut av eksteskapet, siden jeg hadde egenkapital med meg inn. Han mener at han har tjent så mye mer enn meg at jeg bør være med på å dele boligen helt likt. Han mener altså at lovverket er urettferdig og at jeg ikke bør følge det. Og advokaten har jo sånn sett delvis gitt han rett, ved å vise til denne unntaktsregelen om inntekt.

Nå har jeg jo mulighet til å være raus, ved å godta en halv million mindre enn jeg kunne fått i retten. Spørsmålet er hva som koster meg mest - gå til sak for å få pengene, eller leve med en for meg urettferdig fordeling. Barna er det viktigste jeg har, og jeg ser ikke for meg at jeg kan få en rettferdig fordeling uten at de også blir utsatt for ekstra belastninger.

Problemet er vel at advokaten trolig har rett?

Og at du slett ikke ville fått disse pengene i retten fordi unntaksregelen er sterk. Hvis han over tid har lagt mer penger i fellesskapet enn deg, så vil du skape en unødvendig konflikt fordi du "tror" du bare krever din rett.

Den feilen er det mange som har gjort, og jeg forstår veldig godt mannen din som mener du krenker han.

[mariaflyfly]

Takk for det innblikket - det er akkurat en sånn situasjon jeg tenker på kan oppstå. Vi har vært enige om bruddet, men dette gjelspeiler seg ikke i hans oppførsel. Han fremstår bitter, men jeg forstår ikke hvorfor. Han mener at jeg krenker han siden jeg ber om å ta med meg en større andel av boligen ut av eksteskapet, siden jeg hadde egenkapital med meg inn. Han mener at han har tjent så mye mer enn meg at jeg bør være med på å dele boligen helt likt. Han mener altså at lovverket er urettferdig og at jeg ikke bør følge det. Og advokaten har jo sånn sett delvis gitt han rett, ved å vise til denne unntaktsregelen om inntekt.

Nå har jeg jo mulighet til å være raus, ved å godta en halv million mindre enn jeg kunne fått i retten. Spørsmålet er hva som koster meg mest - gå til sak for å få pengene, eller leve med en for meg urettferdig fordeling. Barna er det viktigste jeg har, og jeg ser ikke for meg at jeg kan få en rettferdig fordeling uten at de også blir utsatt for ekstra belastninger.

Jeg ville definitivt drøfta situasjonen med en ny advokat før jeg tok stilling til hva jeg skulle gjøre.

[Gjest separasjonsutfordring]

'' Og advokaten har jo sånn sett delvis gitt han rett, ved å vise til denne unntaktsregelen om inntekt.

''

I såfall er det jo ikke sikkert at du vil vinne frem i en rettssak. Du risikerer å komme ut enda dårligere enn du gjør om du godtar advokatens forslag som følge av at det er langt fra gratis å gå til rettssak.

Selv om advokaten delvis gir han støtte, så er advokaten veldig klar på at jeg mest sannsynlig vil vinne en evt rettssak. 75 % sjanse. Ut fra denne risikovurderingen fremstår hans forslag til forlik dermed noe merkelig.

Men så klart du har rett i at jeg kan tape. Både økonomisk og i livskvalitet frem til rettssak.

[Gjest anonym dame for anledningen]

Selv om advokaten delvis gir han støtte, så er advokaten veldig klar på at jeg mest sannsynlig vil vinne en evt rettssak. 75 % sjanse. Ut fra denne risikovurderingen fremstår hans forslag til forlik dermed noe merkelig.

Men så klart du har rett i at jeg kan tape. Både økonomisk og i livskvalitet frem til rettssak.

Og ikke minst, vinner du saken får du mer penger og større konflikt.

Taper du saken, mindre penger og minst like stor konflikt fordi du krenket han ved å gjennomføre det og påføre dere begge store utgifter.

So what to do?

Jeg har en venn som er i en slik sak nå, han vant saken glatt fordi han hadde hatt så mye større inntekter og lagt så mye penger inn underveis at unntaksregelen ble benyttet.

Det er flere høyesterettsdommer på tilsvarende.

Nå er eksen hans så ille ute at hun begynner å bruke ungene for å be om pent vær for å komme tilbake.

Det viser seg nå at alle avgjørelser hun har tatt har kommet helt galt ut på grunn av dårlig advokat som ikke kunne nok om unntaksregelen.

Nå sier hun at hun aldri ville gjennomført skilsmisse og rettssak hvis hun hadde rådført seg med en annen advokat først. Men hva hjelper det?

Jeg har tenkt litt i samme baner selv må jeg innrømme.

[Katt-ja]

Reglene for skjevdeling ved skillsmisse er egentlig ganske klare:

Utgangspunktet for et skillsmisseoppgjør er at partene får 50% hver. Men hvis det eksisterer konkrete verdier som uten tvil kan spores direkte tilbake til deg, (som f.eks at du la inn større egenkapital da dere kjøpte bolig, eller at du har mottatt personlig arv eller gave i løpet av ekteskapet som er investert for å øke verdien på felles eiendom.) så kan dette kreves skjevdelt selvom det ikke eksisterer noen skriftlig særeie avtale.

Men forutsetningen er at verdiene fortsatt eksisterer. Du kan altså ikke kreve skjevdeling for å f.eks ha hatt en høyere inntekt og bidratt mer til det daglige i mange år, eller for å ha brukt en arv på 200.000,- til en ferie eller fornøyelser som er "oppbrukt"

Har du derimot brukt arven på 200.000,- til en bil, vil du kunne kreve at denne er din, og holdes utenfor delingen.

Kort sagt bør det være ganske åpenbare og rimelige grunner til å skjevdele ved et skillmisseoppgjør.

Men siden jeg ikke vet årsaken til at du vil kreve skjevdeling, så er det vanskelig å vite om du har retten på din side, eller om han har god grunn til å sette seg på bakbeina.

I mange tilfeller er det sikkert mulig å løse slike saker ved å inngå forlik / kompromiss. Mange advokater er spasialisert på skillsmisseoppgjør, og vil sikkert kunne se på saken og komme med forslag til en rettferdig løsning uten at det må gå så langt som til rettsak.

'' Du kan altså ikke kreve skjevdeling for å f.eks ha hatt en høyere inntekt og bidratt mer til det daglige i mange år, eller for å ha brukt en arv på 200.000,- til en ferie eller fornøyelser som er "oppbrukt"

Har du derimot brukt arven på 200.000,- til en bil, vil du kunne kreve at denne er din, og holdes utenfor delingen.''

Det _der_ skjønner jeg ikke helt - hvordan skiller man noen penger fra andre, liksom? Om jeg arver mange penger, så skal de kun skjevdeles hvis man har kjøpt noe for dem umiddelbart etter at man fikk pengene? Om man bruker dem til å betale ned på et lån f.eks. - da har man jo betalt inn de pengene istedetfor de pengene man ellers ville tatt fra den vanlige inntekten... Hmm.

[Elis31]

Ja, det hadde jeg også i utgangspunktet tenkt å gjøre. Men han er så uforberedt, og han kommer med så mange synspunkter som jeg ser at ikke er i overensstemmelse med hva andre advokater hevder, at jeg ikke klarer å stole på han. Jeg er temmelig sikker på at han vektlegger faktaene feil. Men det er klart - jeg kan jo møte på en tilsvarende advokat som dommer senere...........

Har du mulighet til å kontakte en annen advokat? Det finnes rimeligere advokater også.

http://www.rettogrimelig.no/

Kan du ha noe advokat via forsikringen din?

[PieLill]

Det aller første du bør gjøre er å skaffe deg en virkelig dyktig advokat. Enten blir sak eller ikke.

En dårlig advokat kan føre til at du blir sittende med svarteper etter en rettssak selv om du har loven på din side.

mvh

[PieLill]

Takk for det innblikket - det er akkurat en sånn situasjon jeg tenker på kan oppstå. Vi har vært enige om bruddet, men dette gjelspeiler seg ikke i hans oppførsel. Han fremstår bitter, men jeg forstår ikke hvorfor. Han mener at jeg krenker han siden jeg ber om å ta med meg en større andel av boligen ut av eksteskapet, siden jeg hadde egenkapital med meg inn. Han mener at han har tjent så mye mer enn meg at jeg bør være med på å dele boligen helt likt. Han mener altså at lovverket er urettferdig og at jeg ikke bør følge det. Og advokaten har jo sånn sett delvis gitt han rett, ved å vise til denne unntaktsregelen om inntekt.

Nå har jeg jo mulighet til å være raus, ved å godta en halv million mindre enn jeg kunne fått i retten. Spørsmålet er hva som koster meg mest - gå til sak for å få pengene, eller leve med en for meg urettferdig fordeling. Barna er det viktigste jeg har, og jeg ser ikke for meg at jeg kan få en rettferdig fordeling uten at de også blir utsatt for ekstra belastninger.

Jeg kjenner til saker der din type synspunkt har vunnet frem i retten. At det er det man har med seg inn i boet som betyr noe. Hva man har bidratt med undervei spiller ingen rolle.

Kan igrunn godt forstå at han opplever dette urettferdig og derfor er blitt forbitret.

Uansett bør dere begge skaffe dere advokat når konflikten har nådd et slikt nivå.

mvh