11 vil være hjemme sammen med oss

[Gjest Mor til gutt i heimen]

Synes 11 åringen har forandret seg litt med at han ikke ønsker å spørre etter kompiser. Han svarer alltid ja om noen spør etter han, men han er ikke så interessert i å ta initiativ selv. Det virker som han koser seg hjemme med oss. Men jeg blir litt bekymret for at det skal være noe "tull" på gang med kompisene. At han ikke trives så godt for tiden.

Fikk på siste foreldresamtale høre at han var godt likt på skolen.

Hvordan er det med deres gutter i 11 og 12 års alderen? Er det vanlig med en slik periode? Skal jeg bare la det bero og ikke mase så mye på han?

Vi har det veldig bra i hjemmet for tiden. Og koser oss mye sammen.

[Sør]

Og hadde han vært ute hele tiden, så hadde det vært galt også? ;-)

Selvsagt kan du undersøke at han ikke blir mobbet, eller lignende, men alle har da faser hvor de er mye inne, eller mye ute, eller.... Jeg har en venninne som brukte 3 år på å lese seg opp om tysk middelalderhistorie (tror hun begynte rett etter 11 år gammel), og hun er høyst normal, med mange venner, god jobb, familie osv.

Med vennlig hilsen

[Gjest sangsol]

Synes det har gått opp og ned dette med kompis-besøk for guttene.

De har vekslet på hvor ofte det er, og også med hvem de omgås.

[Gjest her også]

Akkuratt slik har min 11 åring også vært nå i over et år. Han liker best å være hjemme og holde på med det som interesserer ham. Han er også godt likt. Er rolig og snill eller rettere sagt kanskje litt for snill.

[UlrikkeE]

Er det min 11 år gamle stesønn du snakker om??

Han blir med om noen spør, men ellers er han hjemmekjær...

Kanskje det er en periode?

[Helmi]

Det må vel være greit? Akkurat nå synes han bare at det er godt å være hjemme og sammen med dere...

[løvinne71]

Jeg synes du skal ta det som et positivt tegn at han trives hjemme med dere.

Hvis han virker harmonisk og fornøyd, har kompiser som spør etter ham, og også skolen bekrefter at han har venner og er godt likt, så ser jeg ingen grunn til å bekymre seg.

Mine barn (nå 14 og 15) har også hatt kortere og lengre perioder hvor de har holdt seg mere hjemme og vært mindre sammen med venner, uten at det har vært noe "galt" av den grunn.

En annen ting som er lett å glemme for oss som vokste opp uten mobiltelefon og internett, er at mange barn/ungdom idag bruker dette flittig til kommunisere med venner selvom de sitter hjemme i hvert sitt hus.

Ved hjelp av fasiliteter som f.eks skype,webcam, dataspill og chatteprogrammer, så er de i realiteten "sammen med" venner som ikke er fysisk til stede..

[nitty-gritty]

Jeg synes du skal ta det som et positivt tegn at han trives hjemme med dere.

Hvis han virker harmonisk og fornøyd, har kompiser som spør etter ham, og også skolen bekrefter at han har venner og er godt likt, så ser jeg ingen grunn til å bekymre seg.

Mine barn (nå 14 og 15) har også hatt kortere og lengre perioder hvor de har holdt seg mere hjemme og vært mindre sammen med venner, uten at det har vært noe "galt" av den grunn.

En annen ting som er lett å glemme for oss som vokste opp uten mobiltelefon og internett, er at mange barn/ungdom idag bruker dette flittig til kommunisere med venner selvom de sitter hjemme i hvert sitt hus.

Ved hjelp av fasiliteter som f.eks skype,webcam, dataspill og chatteprogrammer, så er de i realiteten "sammen med" venner som ikke er fysisk til stede..

''Ved hjelp av fasiliteter som f.eks skype,webcam, dataspill og chatteprogrammer, så er de i realiteten "sammen med" venner som ikke er fysisk til stede..''

Jeg synes det er fint du nevner dette, for jeg tror mange foreldre feller en omvendt historisk dom over slikt samvær. For mange ungdommer er dette flotte arenaer for sosialt samvær og man burde ikke nødvendigvis bekymre seg, med mindre det nær sagt aldri er snakk om å møtes "ansikt-til-ansikt".

[Gjest togli]

''Ved hjelp av fasiliteter som f.eks skype,webcam, dataspill og chatteprogrammer, så er de i realiteten "sammen med" venner som ikke er fysisk til stede..''

Jeg synes det er fint du nevner dette, for jeg tror mange foreldre feller en omvendt historisk dom over slikt samvær. For mange ungdommer er dette flotte arenaer for sosialt samvær og man burde ikke nødvendigvis bekymre seg, med mindre det nær sagt aldri er snakk om å møtes "ansikt-til-ansikt".

Jeg er helt enig!!! Vi er altfor lite flinke til å se de positive sidene ved denne utviklingen. For mange av oss synes alt "nytt" er "skummelt"

[Gjest sangsol]

''Ved hjelp av fasiliteter som f.eks skype,webcam, dataspill og chatteprogrammer, så er de i realiteten "sammen med" venner som ikke er fysisk til stede..''

Jeg synes det er fint du nevner dette, for jeg tror mange foreldre feller en omvendt historisk dom over slikt samvær. For mange ungdommer er dette flotte arenaer for sosialt samvær og man burde ikke nødvendigvis bekymre seg, med mindre det nær sagt aldri er snakk om å møtes "ansikt-til-ansikt".

Internett-samværet øker m/ alder blant guttene, er min erfaring. Den eldste har 80% av fritidssamværet på nett om ettermiddagene/kveldene. Hører han snakker og ler alene på rommet, mens de diskuterer og spiller over web.

Så avtaler de "lan" av og til, hvor de samles fysisk og spiller samme spill side om side i samme rom.

[Gjest Mor til gutt i heimen]

Jeg synes du skal ta det som et positivt tegn at han trives hjemme med dere.

Hvis han virker harmonisk og fornøyd, har kompiser som spør etter ham, og også skolen bekrefter at han har venner og er godt likt, så ser jeg ingen grunn til å bekymre seg.

Mine barn (nå 14 og 15) har også hatt kortere og lengre perioder hvor de har holdt seg mere hjemme og vært mindre sammen med venner, uten at det har vært noe "galt" av den grunn.

En annen ting som er lett å glemme for oss som vokste opp uten mobiltelefon og internett, er at mange barn/ungdom idag bruker dette flittig til kommunisere med venner selvom de sitter hjemme i hvert sitt hus.

Ved hjelp av fasiliteter som f.eks skype,webcam, dataspill og chatteprogrammer, så er de i realiteten "sammen med" venner som ikke er fysisk til stede..

Han sitter ikke mye på data, heller ikke sammen med venner. Tvert i mot sier han til meg at sitter du på datane nå igjen;)

[Gjest Mor til gutt i heimen]

Det må vel være greit? Akkurat nå synes han bare at det er godt å være hjemme og sammen med dere...

Ja men det er jo viktig med gode venner også. Et eldre søsken fikk det vanskelig på ungdomsskolen, så derfor er jeg litt bekymret.

[Gjest Mor til gutt i heimen]

Er det min 11 år gamle stesønn du snakker om??

Han blir med om noen spør, men ellers er han hjemmekjær...

Kanskje det er en periode?

Ja det er jo koslig også.

[Gjest Mor til gutt i heimen]

Akkuratt slik har min 11 åring også vært nå i over et år. Han liker best å være hjemme og holde på med det som interesserer ham. Han er også godt likt. Er rolig og snill eller rettere sagt kanskje litt for snill.

Samme her. Han er snill.

[Gjest Mor til gutt i heimen]

Synes det har gått opp og ned dette med kompis-besøk for guttene.

De har vekslet på hvor ofte det er, og også med hvem de omgås.

Ja virker som det er sånn her også. Så lenge de har det bra og alt er ok. Men tenker at det er lurt at han også tar litt inititativ så jeg maser litt om det.

[Gjest Mor til gutt i heimen]

Og hadde han vært ute hele tiden, så hadde det vært galt også? ;-)

Selvsagt kan du undersøke at han ikke blir mobbet, eller lignende, men alle har da faser hvor de er mye inne, eller mye ute, eller.... Jeg har en venninne som brukte 3 år på å lese seg opp om tysk middelalderhistorie (tror hun begynte rett etter 11 år gammel), og hun er høyst normal, med mange venner, god jobb, familie osv.

Med vennlig hilsen

Ja han sier: "Du har jo sagt at jeg ikke skal være hos andre hele tiden" Da jeg har vært litt bekymret for når det går over en hel dag, ikke alle foreldre som liker det.

Men han har et eldre søsken som ikke har hatt det så greit på ungdomsskolen, så den bekymringen sitter nok i meg.

[ilene1365380268]

Vi har det likedan. Han tar ikke intiativ. Dette gjentar seg hver ferie.