Ja, så tok han feil i år også da

[Gjest Det blir ikke 20 nye år.]

Jeg mener det seriøst.

Jeg er ikke helt Sheila heller da. Hun tror jeg er 10 ganger verre enn jeg noen gang kommer til å bli. Ihvertfall slik du har fremstilt henne. Du har sikkert dårlige erfaringer.

[Gjest sangsol]

Etter 20 år? Jeg prøvd å banke det inn hos han at jeg ikke har bursdag den 26.juni.

Etter 20 år har han enda ikke lært seg at jeg bare drikker skummamelk heller, men kjøper konsekvent lettmelk.

Ja, det er en bagatell, men når det er så mye annet, så sårer det meg faktisk at han sender melding på feil dag og ber meg spare kake til han som kommer hjem om mange dager.

Ja, etter 25 år er det fremdeles slik.

banke det inn, er bare å glemme.

Han husker det aldri likevel. Akkurat slik jeg aldri blir noen kløpper på maling uansett hvor mange ganger han viser og lærer meg det (han er _meget_ nøye). Kanksje tåpelig sammenligning, men det var det jeg kom på i farta.

Poenget er at du/jeg kan ikke forandre han. Om han alltid har problemer å huske dato- så er sjansen stor for at han kommer til å fortsette med det.

Hva er da lettest? Å lære leve med det, eller forsøke banke det inn i hodet hans?

Velg dine "kamper" med omhu. Jeg orker heller ikke krangle om yougerten han alltid kjøper feil i forhold til min smak. Kjøper heller annen yougert selv, som jeg liker. Samme med type smør, eller type brød osv osv. Det blir begge varianter (hans og min) i fin blanding.

Kanskje dere burde ta en reise dere to? For å bruke tid på koselige ting sammen?

[Gjest Dont worry :D]

Dette er et typisk mannfolkfenomen, betyr ikke at du ikke betyr noe for han, at dagen din ikke er viktig, men mannfolk og datoer er en dårlig kombinasjon.

Jeg er imponert over mannen min som husker bryllupsdagen vår jeg :-) Men det tok lang tid før han husket om det var juni eller juli jeg hadde bursdag, skjønner godt at det var lett å blande sammen pga de er så like i ordlyden.

[tonie]

Hehe, du fikk nå i det minste bursdaghilsen, og det helt uten grunn;) Med mindre det er en lang historie bak som du ikke forteller synes jeg dette er en bagatell, men nå er jeg helt håpløs med å huske bursdager selv.

[caprice]

Min barndoms bestevenninne klarte å bli glemt av hele sin familie på 5 da hun fyllte 14 år. Ikke sa hun noe heller.(!) Mor fatta ikke poenget før jenta spurte om en litt ekstra fin middag, og far kom på det i 15 tiden, og ringte da fra jobben. Utrolig.... Dette er normalt en svært oppegående familie med veldig ressurssterke mennesker. jaja.... I voksen alder nå aner forresten ikke faren hennes hvor gamle barnebarna (hennes barn) er....

[Angustia]

Enig med de fleste andre her i at det isolert sett er en bagatell, men syns likevel ikke det er for mye å forvente at han husker datoen etter å ha tatt feil i over 20 år.

Jeg hadde opplevd det som direkte pinlig om jeg tok feil av burdsdagen til partneren min år etter år etter år etter år....., og lagt datoen inn på kalenderen om ikke annet. Det er tross alt en merkedag som inntreffer en gang i året.

[ShitDiddelyDo]

Haha, det er er jo en råkul feil å gjøre, og jeg synes du skal ta det med et smil. Han forsøker jo i det minste, og før eller siden treffer han nok.

[Angustia]

Haha, det er er jo en råkul feil å gjøre, og jeg synes du skal ta det med et smil. Han forsøker jo i det minste, og før eller siden treffer han nok.

Hehe, jeg humra også da jeg leste hovedinnlegget; det er jo så ekstremt at det nesten blir søtt. Det sunneste for trådstarter er heilt klart å prøve å se det humoristiske i det, til tross for at mannen må ha hukommelse som en kløyvd peanøtt, stakkars...

Men å skjule seg bak den der "typisk mannfolk"-greia er for lettvint

[Gjest ikkebursdagfan]

Ja, ja. Ganske godt gjort å være sååå sløv. Personlig er jeg ikke opptatt av dagen min når jeg har bursdag. Skjønner ikke hvorfor voksne mennesker er så opptatt av at de er blitt et år eldre…