Gå til innhold

Ritalin til små barn?


Anbefalte innlegg

Jeg har en sønn på snart fem år som har hatt diagnosen AD/HD i et knapt år. "Vår" BUP er ikke villig til å foreskrive sentralstimulerende midler fordi han er så ung. Vanligvis gis Ritalin ved skolestart, slik at barna klarer å konsentrere seg "når de skal sitte stille". De har liksom ikke behov for å konsentrere seg før skolestart, skal man tro de lærde på dette området. Men jeg mener at et barn har behov for å mobilisere konsentrasjon og kontrollere impulsisitet også før de begynner på skolen. Det hadde vært en lettelse for meg som forelder om min sønn hadde hatt konsentrasjon nok til å kle på seg og ro nok til at vi klarte å gjennomføre tannpussen på en noenlunde grei måte. Jeg synes det blir unødvendig mye "mas" fra hans omgivelser, for det er mye han ikke klarer pga overaktivitet, manglende konsentrasjon og impulsivitet. Hvor mye "mas" skal til for å gi dårlig selvbilde hos en liten gutt? Hvor mange skuffelser og STORE frustrasjoner må han være nødt til å møte?

Jeg vet det er liten erfaring med å gi Ritalin til så små barn, og jeg vet at Ritalin ikke alltid virker. Allikevel skulle jeg så gjerne prøvd medisinering allerede nå, til beste for sønnen min først og fremst, men også for oss som familie. Det jeg spør psykiateren er om det finnes noe regelverk i forhold til alder og foreskriving av Ritalin. Jeg synes det er litt rart at man er så tilbakeholden når det er bevist at Ritalin hjelper mange med AD/HD. Som forelder føler jeg at min sønn trenger medisin for sin funksjonshemming, men at vi blir nektet fordi han er så liten. Hvilke rettigheter har vi som foreldre? Man er da ikke særlig uvillig til å gi f.eks insulin ved sukkersyke..?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/36655-ritalin-til-sm%C3%A5-barn/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forskjellen på insulin og Ritalin er at Ritalin inneholder amfetamin. Insulin lages jo i kroppen. Dessuten er det ikke fare for livet hvis man ikke får Ritalin.

Om det er noen regler på dette eller ikke aner jeg ikke, men jeg vil si noe om Ritalin. Jeg har en bror med ADHD som har prøvd det meste av medisiner og andre tiltak.

Jeg synes det er litt ekkelt at du er så ivrig på å gi gutten Ritalin fordi jeg har sett hvordan det virker. Min bror og flere andre har gått på Ritalin og de blir som zombier. Vår familie orket ikke se på gutten som kom hjem fra skolen utslitt, som aldri smilte lenger, sovnet overalt til og med på hesteryggen, hadde et tomt uttrykk i øynene osv. Ja, han var bare snill og grei, men han var ikke den gutten vi kjente. Så hos oss endte det med at han kun fikk Ritalin på skolen fordi skolen ikke orket å hanskes med han uten. Det fungerte en stund, men når han ble litt eldre nektet han å ta de. Han sa det gjorde noe med hodet hans som var ekkelt. Da var det slutt, men han fikk fortsatt når han skulle på f.eks klasseturer.

Så det jeg vil med dette innlegget er ikke å fordømme Ritalin eller kritisere deg, men jeg vil gjøre deg oppmerksom på at dette er ingen medisin som kurer ADHD. Det er et middel som rett og slett doper ned barna så de blir roligere. Og tenk over at det faktisk er amfetamin i Ritalin, selv om det er lite er det ikke særlig sunt. Men for all del jeg vet hvor vanskelig det er med ADHD barn og heldigvis for at man har noe som virker på de fleste av dem, men bruk det så lite som mulig er min mening.

Æsj, dette ble et litt dumt innlegg. Det er vanskelig å forklare ordentlig hva jeg mener, men jeg håper du forsto hva jeg mente og at du ikke tar det som kritikk til deg. Jeg regner med at du har lagt inn spørsmålet på bokstavbarn forumet også, så jeg håper du får svar på spørsmålet ditt.

Forskjellen på insulin og Ritalin er at Ritalin inneholder amfetamin. Insulin lages jo i kroppen. Dessuten er det ikke fare for livet hvis man ikke får Ritalin.

Om det er noen regler på dette eller ikke aner jeg ikke, men jeg vil si noe om Ritalin. Jeg har en bror med ADHD som har prøvd det meste av medisiner og andre tiltak.

Jeg synes det er litt ekkelt at du er så ivrig på å gi gutten Ritalin fordi jeg har sett hvordan det virker. Min bror og flere andre har gått på Ritalin og de blir som zombier. Vår familie orket ikke se på gutten som kom hjem fra skolen utslitt, som aldri smilte lenger, sovnet overalt til og med på hesteryggen, hadde et tomt uttrykk i øynene osv. Ja, han var bare snill og grei, men han var ikke den gutten vi kjente. Så hos oss endte det med at han kun fikk Ritalin på skolen fordi skolen ikke orket å hanskes med han uten. Det fungerte en stund, men når han ble litt eldre nektet han å ta de. Han sa det gjorde noe med hodet hans som var ekkelt. Da var det slutt, men han fikk fortsatt når han skulle på f.eks klasseturer.

Så det jeg vil med dette innlegget er ikke å fordømme Ritalin eller kritisere deg, men jeg vil gjøre deg oppmerksom på at dette er ingen medisin som kurer ADHD. Det er et middel som rett og slett doper ned barna så de blir roligere. Og tenk over at det faktisk er amfetamin i Ritalin, selv om det er lite er det ikke særlig sunt. Men for all del jeg vet hvor vanskelig det er med ADHD barn og heldigvis for at man har noe som virker på de fleste av dem, men bruk det så lite som mulig er min mening.

Æsj, dette ble et litt dumt innlegg. Det er vanskelig å forklare ordentlig hva jeg mener, men jeg håper du forsto hva jeg mente og at du ikke tar det som kritikk til deg. Jeg regner med at du har lagt inn spørsmålet på bokstavbarn forumet også, så jeg håper du får svar på spørsmålet ditt.

Sorry,copy,men dette er det dummeste jeg har hørt.Jeg har en sønn m. ad/hd,og vi kan ikke holde ut uten.Dessuten burde du sjekke litt mer før du uttaler deg,DET ER IKKE AMF. I RITALIN,men et lignende preparat.Den andre typen,den er det amf.i!

Unnskyld at jeg bjeffer,men jeg blir så inn i hampen provosert av sånne utsagn!!

Og til deg,klegg;DIN SØNN HAR FAKTISK KRAV(!!!!!)PÅ MEDISINER.Min sønn er 13,og har hatt diagn.lenge,jeg vet hva jeg snakker om.I neste omgang kommer BUPA til å argumentere med at han er for gml.,p.g.a.avhengighetsfaren.

Dette gjelder mere den andre typen.

Lykke til,jeg føler med deg!!!

:o)))

Ps:Det hadde vært ok å høre utviklingen.

Sorry,copy,men dette er det dummeste jeg har hørt.Jeg har en sønn m. ad/hd,og vi kan ikke holde ut uten.Dessuten burde du sjekke litt mer før du uttaler deg,DET ER IKKE AMF. I RITALIN,men et lignende preparat.Den andre typen,den er det amf.i!

Unnskyld at jeg bjeffer,men jeg blir så inn i hampen provosert av sånne utsagn!!

Og til deg,klegg;DIN SØNN HAR FAKTISK KRAV(!!!!!)PÅ MEDISINER.Min sønn er 13,og har hatt diagn.lenge,jeg vet hva jeg snakker om.I neste omgang kommer BUPA til å argumentere med at han er for gml.,p.g.a.avhengighetsfaren.

Dette gjelder mere den andre typen.

Lykke til,jeg føler med deg!!!

:o)))

Ps:Det hadde vært ok å høre utviklingen.

Så når Copy har en annen erfaring enn deg, så tar hun/han altså feil?? Det må da gå an å fortelle at en type behandling ikke alltid er den rette for alle?!

Gjest Bedrøvet

Kjære Klegg, når jeg leser innlegget ditt blir jeg veldig lei meg. Først og fremst fordi svarene du har fått bærer preg av egoisme og tankeløshet.Jeg kan ikke tenke meg at noe av disse svarene faktisk bygger på reell erfaring, men heller synsing. For å gi deg innsikt i min evne til å se problemet ditt, kan jeg fortelle at jeg er 25 år gammel mann/gutt som har en 2 år eldre bror. Min bror fikk diagnosen MBD i en alder på ca 10 år. etter dette sto broren min på Ritalin i alle år helt til han ble voksen. De sier jo at de (MBD barn) vokser det av seg.

Jeg kan jo nevne at de 10 første årene(åtte for min del) var svært tøffe og kunne jeg valgt dem bort hadde jeg sansynligvis gjort det.

For det første er det helt sant at gutten ble Zombie ! Det var jo helt fantastisk med en bror som var rolig og det faktisk var mulig og snakke til ham og ev. argumentere med ham, men rettferdiggjør dette at vi faktisk dopa ham ned i nesten 10 år ?

Men det er ikke på dette stadiet du faktisk ser den reelle effekt av medisineringen. Den så vi etter mange år, faktisk nesten på slutten av medisineringen. For det første hemmer den kraftig den fysiske utviklingen, for andre gir det kraftig redusert matlyst, men sist men ikke minst, gutten fikk MEGET kraftige hallusinasjoner. Dette er svært vanskelig å finne ut for små/mellomstore barn har store problemer med å skjelne mellom virkelighet og fantasi. (Les Albert Åberg )

I tilleg til, eller som følge av, fikk han kraftige depresjoner, jeg mener KRAFITIGE.

Dette er noe jeg har brukt veldig mye tid til å tenke på ; hva skal man gjøre ? For det første står man der med en hjerneskadd sønn, (setter meg inn i min mors dillemma)heldigvis en liten skade men uheldigvis store utslag. Og så skal vi putte i ham piller som umulig kan være bra, bare fordi vi ikke kan leve med ham. Det handler jo om ren og pur egoisme. Det argumentet som vippa han over på piller var at HAN tross alt fikk det bedre med seg selv og fikk en mulighet her i livet, men fikk han det ? Det spørsmålet må han svare på selv, men er desverre ikke moden nok til å ta standpunkt her enda, selv i en alder av 28. I dag jobber han på en vernet bedrift i Stavanger og begynner å få det bra. Men det tragiske er at den mentale utviklingen stoppet fra han var ca 10 år, den fortsatte heldigvis når han sluttet med pillene og nå begynner han sakte men sikkert og vokse opp mentalt. Hadde nettopp en lang samtale med han på telefon hvor han hadde blinka ut ei jente som han likte veldig godt, og ba meg hjelpe ham å koble dem. Da slo det meg at han nærmer seg tenårene med jenter og styr:-) Men faktum er at en i utgangspunktet liten skade ble veldig stor.

Det hele koker jo ned til at det er et umulig valg for en stakkars mor, og følgene kan bli fatale - men de kan også bli akseptable.

Men hva om det fantes et annet alternativ ?

Mitt råd til deg blir altså :

Prøv å finne et annet alternativ først, hva med akupuntur ? Dette vet jeg kommer til å ha en merkbar, kanskje brukbar effekt ?

Det finnes ikke en person i hele verden som forventer at du/dere skal slite dere ut på en slik funksjonshemmning. Men det minste du skylder sønnen din er en skikkelig redgjørelse på andre alternativer som kanskje kan brukes med hell.

Lykke til videre, kommer til å tenke på deg.

Hilsen

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg vil gi deg full støtte. Selvsagt er det ikke ok å tape de to årene fra 5-7 år. Selvsagt har han behov for å være konsentrert også i dag og i morgen. Han skal stadig lære noe nytt selv om han ikke går på skolen.

Han burde fått prøve ritalin for. Kun en prøving ville kunne si noe om dette er bra for han.

Korrekt dosering svinger mye, og det er nødvendig med hyppige kontroller og doseendringer. Når noen skriver om zombier, skyldes det sannsynligvis at de ikke ble fulgt godt nok opp og dosen justert ofte nok.

Dessverre er slike beslutninger du har opplevd oftere basert på synsinger og /eller personlige livvsyn enn på dokumentert viten fra forskningen.

Dessuten vektlegges mulige skadevirkninger ved behandlingen sterkt, mens opplagte skadevirkninger ved å ikke behandle glatt oversees.

Annonse

Forskjellen på insulin og Ritalin er at Ritalin inneholder amfetamin. Insulin lages jo i kroppen. Dessuten er det ikke fare for livet hvis man ikke får Ritalin.

Om det er noen regler på dette eller ikke aner jeg ikke, men jeg vil si noe om Ritalin. Jeg har en bror med ADHD som har prøvd det meste av medisiner og andre tiltak.

Jeg synes det er litt ekkelt at du er så ivrig på å gi gutten Ritalin fordi jeg har sett hvordan det virker. Min bror og flere andre har gått på Ritalin og de blir som zombier. Vår familie orket ikke se på gutten som kom hjem fra skolen utslitt, som aldri smilte lenger, sovnet overalt til og med på hesteryggen, hadde et tomt uttrykk i øynene osv. Ja, han var bare snill og grei, men han var ikke den gutten vi kjente. Så hos oss endte det med at han kun fikk Ritalin på skolen fordi skolen ikke orket å hanskes med han uten. Det fungerte en stund, men når han ble litt eldre nektet han å ta de. Han sa det gjorde noe med hodet hans som var ekkelt. Da var det slutt, men han fikk fortsatt når han skulle på f.eks klasseturer.

Så det jeg vil med dette innlegget er ikke å fordømme Ritalin eller kritisere deg, men jeg vil gjøre deg oppmerksom på at dette er ingen medisin som kurer ADHD. Det er et middel som rett og slett doper ned barna så de blir roligere. Og tenk over at det faktisk er amfetamin i Ritalin, selv om det er lite er det ikke særlig sunt. Men for all del jeg vet hvor vanskelig det er med ADHD barn og heldigvis for at man har noe som virker på de fleste av dem, men bruk det så lite som mulig er min mening.

Æsj, dette ble et litt dumt innlegg. Det er vanskelig å forklare ordentlig hva jeg mener, men jeg håper du forsto hva jeg mente og at du ikke tar det som kritikk til deg. Jeg regner med at du har lagt inn spørsmålet på bokstavbarn forumet også, så jeg håper du får svar på spørsmålet ditt.

Innlegget ditt vitner om lite innsikt når det gjelder medisinering med Ritalin. I følge nyere forskning mener man at grunnen til at sentralstimulerende midler hjelper mot AD/HD, er at kroppen (hjernen) får tilført noe den mangler eller har for mye av. Altså fører medisinering til en stabilisering, akkurat som insulin. Dersom din bror har gått rundt som en zombie, synes jeg det er ille. Han har tydeligvis ikke fått riktig dosering, eller rett og slett ikke respondert særlig bra. Alle tåler ikke medisinering like bra, men jeg mener det er vel verdt et forsøk. Funker det ikke, har man da i hvert fall prøvd. Virkestoffet i Ritalin er metylfenidat, og jeg reagerer sterkt på din holdning om at man doper barn med narkotika når man gir Ritalin. Det er ikke snakk om "dop" i det hele tatt, men en tilførsel av et stoff som virker på hjernecellene. Jeg kjenner mer enn ti barn som får Ritalin, og ingen av dem går rundt som dopa zombier. Tvert imot fungerer de mye bedre enn før medisinering. Og det viktigste er at de føler det slik selv også. I starten har nok de aller fleste opplevd bivirkninger som kvalme og redusert matlyst. Dette pleier å gå over. Og dersom det vedvarar, må copy rett og slett stole på at foreldre gjør gode valg for sine barn. Blir bivirkningene for store, er det selvsagt at man vurderer hva som er det beste - ikke for foreldrene eller omgivelsene, men for barnet selv. Neimen ikke rart at det finnes så mange myter om Ritalin når man leser ditt innlegg! Les nyere forskning og hold deg oppdatert innen det som skjer. Erfaringene du har i forhold til din bror tror jeg er ganske unike, og det er synd at folk tror det er sånn det er.

Innlegget ditt vitner om lite innsikt når det gjelder medisinering med Ritalin. I følge nyere forskning mener man at grunnen til at sentralstimulerende midler hjelper mot AD/HD, er at kroppen (hjernen) får tilført noe den mangler eller har for mye av. Altså fører medisinering til en stabilisering, akkurat som insulin. Dersom din bror har gått rundt som en zombie, synes jeg det er ille. Han har tydeligvis ikke fått riktig dosering, eller rett og slett ikke respondert særlig bra. Alle tåler ikke medisinering like bra, men jeg mener det er vel verdt et forsøk. Funker det ikke, har man da i hvert fall prøvd. Virkestoffet i Ritalin er metylfenidat, og jeg reagerer sterkt på din holdning om at man doper barn med narkotika når man gir Ritalin. Det er ikke snakk om "dop" i det hele tatt, men en tilførsel av et stoff som virker på hjernecellene. Jeg kjenner mer enn ti barn som får Ritalin, og ingen av dem går rundt som dopa zombier. Tvert imot fungerer de mye bedre enn før medisinering. Og det viktigste er at de føler det slik selv også. I starten har nok de aller fleste opplevd bivirkninger som kvalme og redusert matlyst. Dette pleier å gå over. Og dersom det vedvarar, må copy rett og slett stole på at foreldre gjør gode valg for sine barn. Blir bivirkningene for store, er det selvsagt at man vurderer hva som er det beste - ikke for foreldrene eller omgivelsene, men for barnet selv. Neimen ikke rart at det finnes så mange myter om Ritalin når man leser ditt innlegg! Les nyere forskning og hold deg oppdatert innen det som skjer. Erfaringene du har i forhold til din bror tror jeg er ganske unike, og det er synd at folk tror det er sånn det er.

Ja, det var jo en hyggelig respons. Jeg syntes jeg la inn et ganske mildt innlegg som ikke var ment fordømmende på Ritalin eller deg. Men jeg valgte tydligvis feil ord siden noen tok meg veldig bokstavlig. Uheldigvis er jeg ikke særlig god til å få frem det jeg mener når jeg skriver, men jeg skal prøve en gang til.

I en famile med et ADHD-barn dreier det meste seg om nettopp dette barnet og denne diagnosen. Så i nå i nesten 18 år har jeg fått min innsikt i alt som har med dette å gjøre deriblant alle medisiner. Dessuten har jeg en onkel med ADHD, men har ikke så mye med dette å gjøre i og med at han aldri har tatt Ritalin. Men jeg har vært med til leger, PPT, lærere, frem og tilbake på Frambu, leirer, møter i MBD-foreninga, lest alt jeg kommer over, tatt barne- og ungdomsarbeiderfag for å få jobbe med barn med adferdsvansker, jobbet aktivt for at søsken skal bli tatt på alvor osv. Så den som er frekk nok til å si at jeg ikke har nok innsikt får da fortelle meg hva mer jeg kan gjøre og gjerne hva de har gjort for å få så god innsikt.

Men først får jeg beklage at jeg kalte stoffet amfetamin, jeg burde nok heller skrevet amfetaminlignende stoff. Men jeg trodde du ikke visste så mye om Ritalin og mener at det ikke hadde hjulpet deg mye hvis jeg skrev metylfenidat. Mange reagerte på ordet Zombie. Det var nok også et feil valg av ord. Men vi mistet den utadvendte, glade gutten som hadde masse humor og humør. Vi fikk heller en gutt som bare var snill og grei, men mye deprimert og innesluttet. Når det gjelder dosering så ble han fulgt nøye opp av Dr. Egil Ruud som er spesialist på området. Han mente at han fungerte godt på Ritalin, men siden vi ikke syntes det prøvde han Dexamin (som er "det andre" som Jensus snakker om) . Dette ble bare verre og han begynte å hallusinere og snakket om at han ville dø. Dette var fortsatt på barneskolen. Så var det tilbake på Ritalin. Skolen ville han skulle gå på Ritalin hvis ikke ville de be om at han ble flyttet over på spesialskole. Så han fikk en halv tablett før han gikk på skolen og en halv tablett på skolen. På den måten fikk vi gutten tilbake som normal når han var hjemme, men han slet fortsatt med depresjoner. En stund måtte han til og med tvinges til å ta tablettene fordi han nektet å ta de. Han brukte Ritalin frem til 5 klasse. Så flyttet vi og han kom på ny skole. Da brukte han ikke Ritalin og han greide seg mye bedre på skolen enn han han gjort på den forrige med Ritalin. Han fikk en lærer som kunne det hun drev med! På ungdomskolen måtte han få Ritalin igjen, det endte med at han samlet opp tabletter som læreren skulle gi han og solgte til andre elever som brukte det som narkotikum. Da var det helt slutt. Dr. Ruud sa selv at mange velger å kutte ut medisinering fordi de får et ukjent barn i huset, så han syntes det var greit. Han sa også at han hadde flere foreldre som mente at Ritalin virket som neddoping av barnet deres og ikke ville bruke det lenger. Det var han enig i sa han fordi mange av barna ble litt robotaktige etter å ha fått Ritalin. Dette er mange år siden, så hva han mener i dag aner jeg ikke.

Du sier du kjenner over 10 barn som får Ritalin som fungerer bra. Jeg kjenner også barn som fungerer bra med Ritalin, jeg har ikke sagt noe annet. Men saken er at jeg kjenner også endel som blir som min bror. Så dette er helt klart ikke noe uvanlig. Jeg har også en svigermor som jobber i PPT som sier at noen foreldre ikke vil at barnet skal ha Ritalin mer pga dette jeg snakker om. Da lever de heller med problemene som kommer uten medisin.

Men det eneste jeg ville si med mitt innlegg tidligere var vel egentlig at vent til det er høyst nødvendig å bruke Ritalin for det er ikke bare positive sider ved det. Jeg prøvde også å si at jeg vet veldig godt hvor tøft det er med ADHD-barn, ikke som forelder men som søsken. Men jeg har sett mammas liv bli delvis ødelagt pga min bror og alt rundt han. Pappa orket ikke engasjere seg. De skilte seg da min bror var rundt 12 år. Mitt eget liv har ikke vært særlig bra uten at jeg skal komme nærmere inn på det, men etter å ha fått barn selv så hjelper det. Min bror fungerer nå greit, men vi har vært i gjennom drapstrusler, fengsel, tidlig sex, narkotika osv. Eneste grunnen for at han nå fungerer greit er fordi han etter å ha sniffet bensin, tente seg en røyk og bensinkanna eksploderte. Han tok fyr, flammene sto 1 m over hodet hans når jeg fant han. Han lå på sykehuset i 1 år og har nå en ødelagt kropp og amputert bein. Så etter å ha vært døden nær ble han et nytt menneske. Jeg merker fortsatt at han har noen trekk igjen, men han er veldig mye bedre. Dette hadde egentlig ikke så mye med saken å gjøre. Men det er først nå som det hele på en måte er over at jeg kan se tilbake og se hvor ille det egentlig var. Derfor mener jeg at Ritalin er en bra ting når man er i ferd med å tippe over. Det er ingen hjelp i å ødelegge seg selv, men sånn jeg forsto ditt innlegg var det ikke derfor du ville ha Ritalin, men fordi du mente det var det beste for gutten. Der tror jeg du tar feil og mener at du bør vente til det er helt nødvendig.

Her er noen linker du kan se på som sier det mye bedre enn meg og er de ikke oppdaterte nok for deg så kan jeg godt komme med en lenger liste. (klipp ut hele linken)

http://www.medisinhandboken.lmi.no/preparat/931.htm

http://www.consensus-as.no/Vada/Medisinering.htm

http://www.consensus-as.no/Vada/adhd.htm

http://home.c2i.net/tloevdok/mbd.no/

http://www.morgenbladet.no/01/0518/25386.htm

http://www.consensus-as.no/Vada/Ritalin.htm

http://www.breggin.com/ritalinconfirmingthehazards.html

http://www.breggin.com/appendtableI.html

Sorry,copy,men dette er det dummeste jeg har hørt.Jeg har en sønn m. ad/hd,og vi kan ikke holde ut uten.Dessuten burde du sjekke litt mer før du uttaler deg,DET ER IKKE AMF. I RITALIN,men et lignende preparat.Den andre typen,den er det amf.i!

Unnskyld at jeg bjeffer,men jeg blir så inn i hampen provosert av sånne utsagn!!

Og til deg,klegg;DIN SØNN HAR FAKTISK KRAV(!!!!!)PÅ MEDISINER.Min sønn er 13,og har hatt diagn.lenge,jeg vet hva jeg snakker om.I neste omgang kommer BUPA til å argumentere med at han er for gml.,p.g.a.avhengighetsfaren.

Dette gjelder mere den andre typen.

Lykke til,jeg føler med deg!!!

:o)))

Ps:Det hadde vært ok å høre utviklingen.

Se svar jeg har gitt klegg.

Jeg vil gi deg full støtte. Selvsagt er det ikke ok å tape de to årene fra 5-7 år. Selvsagt har han behov for å være konsentrert også i dag og i morgen. Han skal stadig lære noe nytt selv om han ikke går på skolen.

Han burde fått prøve ritalin for. Kun en prøving ville kunne si noe om dette er bra for han.

Korrekt dosering svinger mye, og det er nødvendig med hyppige kontroller og doseendringer. Når noen skriver om zombier, skyldes det sannsynligvis at de ikke ble fulgt godt nok opp og dosen justert ofte nok.

Dessverre er slike beslutninger du har opplevd oftere basert på synsinger og /eller personlige livvsyn enn på dokumentert viten fra forskningen.

Dessuten vektlegges mulige skadevirkninger ved behandlingen sterkt, mens opplagte skadevirkninger ved å ikke behandle glatt oversees.

Jeg vil gjerne at du leser svaret mitt til klegg. Samtidig vil jeg spørre deg om du ikke mener det er på tide at man gjør noe med bruken av Ritalin hvis de kan bli som zombier av å få feil dosering? Viser ikke det at Ritalin ikke bare er positivt? Men i tilfelle du ikke leser svaret mitt til klegg vil jeg fortelle at min bror gikk til Dr. Egil Ruud og er ikke han ansett for å være spesialist på området? Broren min fikk tilslutt en tablett til sammen gjennom skoledagen. Han var jevnlig til kontroller og man prøvde mye frem og tilbake. Men hvis du da mener at det er dosering som er feil og han har blitt fulgt opp av en spesialist, hvordan er det da med de som ikke blir fulgt opp av spesialister? Og hvorfor ble det kun små forandringer med gutten selv om dosen drastisk ble forandret? Jeg bare spør jeg.

Gjest Bedrøvet

Så når Copy har en annen erfaring enn deg, så tar hun/han altså feil?? Det må da gå an å fortelle at en type behandling ikke alltid er den rette for alle?!

Uansett så glemmer dere det faktum at det stort sett dreier seg om at forelder ikke barn, skal føle seg bedre. M.a.o egoisme !

Uansett så glemmer dere det faktum at det stort sett dreier seg om at forelder ikke barn, skal føle seg bedre. M.a.o egoisme !

Stopp der.

Gå tilbake til kleggs innlegg, så ser du at her er det ikke en egoistisk mor det er snakk om. Tvert om en mor som , med rette er sterkt bekymra for hva omverdenens oppfatning av gutten gjør med hans sjølbilde.

  • 3 uker senere...

Stopp der.

Gå tilbake til kleggs innlegg, så ser du at her er det ikke en egoistisk mor det er snakk om. Tvert om en mor som , med rette er sterkt bekymra for hva omverdenens oppfatning av gutten gjør med hans sjølbilde.

Det var da ikke meg som kalte klegg for egoistisk,tvert om.Jeg tror du misforsto meg.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...