Ikke hvordan man har det, men...

[Gjest personlighetsendring etter traumer]

Hvordan man tar det?

Dette er noe som provoserer meg veldig og som starter en lang tankerekke hos meg. Sånn sett er det nok positivt å bli litt provosert.

Jeg har vridd hodet og tankene mine fram og tilbake i flere år. Like forbannet blir jeg syk i perioder. Hva gjør jeg galt? Er det noe galt ved meg som ikke kan ha det bra med meg selv og til stadighet blir syk? Hvorfor kan ikke jeg takle traumer like bra som mange andre? Er jeg dum i hodet?

Hvordan tenker de som blir friske etter traumatiske hendelser? Hvordan greier de å stole på andre mennesker igjen? Når man opplever igjen og igjen at mennesker er slemme og svikter deg, hvordan kan du da stole på noen?

Når man har en personlighetsendring, må man da godta at sånn er det? At det kommer ikke an på hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det?

Hva skal jeg da gjøre? Hvordan kan jeg tenke? Hva gjør jeg feil?

[cathlin]

Det er hvordan man har det OG hvordan man tar det.

[Gjest spinning2]

Du er ikke dum, det er din kapasitet til å takle traumer og den totale mengden traumer du har opplevd som gjør utslag. Forskjellige mennesker vil reagere ulikt på traumer. Traumatiserte mennesker har vel en tendens til å havne i nye ødeleggende forhold/relasjoner. Så hvem en i voksen alder velger å omgås har selvfølgelig stor betydning.

[Mandolaika]

Det er hvordan man har det OG hvordan man tar det.

''Det er hvordan man har det OG hvordan man tar det.''

Veldig sant.

Hvis man har det skikkelig fælt så finnes det ikke noe mer provoserende enn å få høre at det IKKE handler om hvordan man har det, MEN hvordan man tar det.