Gå til innhold

Har du ordnet deg donorkort?


Anbefalte innlegg

Vel, om ett av barna dine skulle dø før deg, så er det du som bestemmer om de skal være organdonorer. Om du da hadde sagt nei, så burde du vel ikke la de få organer om de blir syke heller?

Ingen får mine barns organer med min velsignelse. Inntil de er gamle nok til å bestemme selv.

Det er ikke opp til meg å bestemme om mine barn skal ha livreddende/livsforlengende behandling. Det trodde jeg du visste? Vi bor i Norge, om man nekter barna medisinsk behandling er man ute av bildet som verge før du rekker en kaffekopp. Heldigvis.

Fortsetter under...

  • Svar 54
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • EnolaGay

    9

  • Dorthe

    6

  • hidi, the scorpion

    5

  • nitty-gritty

    4

Mest aktive i denne tråden

Gjest Shira :o)

Tanken på en avdød persons greier inni meg hadde sendt meg på asyl. Så ja, jeg hadde latt være. Vi må dø alle sammen. Og jeg tror ikke det er det verste man kan gjøre her i livet.

;0)

Ja, vi må det, men jeg vil gjøre det senere.

Barna da? Jeg vet at jeg hadde gjort alt i min makt for overlevelse, dermed vil jeg også at alle oss skal være donorer. Med barn er det ekstra vanskelig å tenke på, ta valg. Ta valg på vegne av barna er vanskelig. Enn så lenge (han er jo ikke gammel nok til å forstå alt dette) så velger at så lenge vi hadde vært villige til å ta i mot organ til han, så må vi alle også være villige til å gi. (når han blir eldre blir det jo selvsagt ny prat om dette temaet)

Grunnen til at jeg spør er at jeg er veldig opptatt av dette med at vi må få flere donorer. Jeg respekterer andre sitt valg, men ønsker å prøve å forstå grunnene. Så da er jeg så frekk at jeg spør her på Dol, her kan man la være å svare. Denne diskusjonen er vanskeligere å ta i RL.

nitty-gritty

Ingen får mine barns organer med min velsignelse. Inntil de er gamle nok til å bestemme selv.

Det er ikke opp til meg å bestemme om mine barn skal ha livreddende/livsforlengende behandling. Det trodde jeg du visste? Vi bor i Norge, om man nekter barna medisinsk behandling er man ute av bildet som verge før du rekker en kaffekopp. Heldigvis.

''Ingen får mine barns organer med min velsignelse. Inntil de er gamle nok til å bestemme selv.''

Hvorfor ikke?

''Det er ikke opp til meg å bestemme om mine barn skal ha livreddende/livsforlengende behandling. Det trodde jeg du visste? Vi bor i Norge, om man nekter barna medisinsk behandling er man ute av bildet som verge før du rekker en kaffekopp. Heldigvis.''

Nei, heldigvis. Men det er tydeligvis mange som synes det er greit at andres barn dør i kø for organer.

Ingen får mine barns organer med min velsignelse. Inntil de er gamle nok til å bestemme selv.

Det er ikke opp til meg å bestemme om mine barn skal ha livreddende/livsforlengende behandling. Det trodde jeg du visste? Vi bor i Norge, om man nekter barna medisinsk behandling er man ute av bildet som verge før du rekker en kaffekopp. Heldigvis.

''Det er ikke opp til meg å bestemme om mine barn skal ha livreddende/livsforlengende behandling. Det trodde jeg du visste? Vi bor i Norge, om man nekter barna medisinsk behandling er man ute av bildet som verge før du rekker en kaffekopp. Heldigvis.''

Livsforlengende behandling uten håp om livskvalitet, vil du som pårørende kunne bli tatt med på råd om.

Annonse

Jeg har donorkort, men jeg har glemt å signere det og legge det i lommeboka. Men jeg har sagt til folk at det bare er å kappe meg opp og bruke meg som de vil bare de venter til jeg er død, så min kropp står til disposisjon.

''...bare de venter til jeg er død''

Det pleier jeg også å presisere ;-)

''Det er ikke opp til meg å bestemme om mine barn skal ha livreddende/livsforlengende behandling. Det trodde jeg du visste? Vi bor i Norge, om man nekter barna medisinsk behandling er man ute av bildet som verge før du rekker en kaffekopp. Heldigvis.''

Livsforlengende behandling uten håp om livskvalitet, vil du som pårørende kunne bli tatt med på råd om.

Råd ja. :0) Men jeg har ikke makt til (heldigvis) å avgjøre det i noen retning ugunstig for mine barn. (Eller rett til for den saks skyld)

Da er det i så fall gått så langt at risikoen for unødig lidelse også vil være et spørsmål for behandlende lege.

''Ingen får mine barns organer med min velsignelse. Inntil de er gamle nok til å bestemme selv.''

Hvorfor ikke?

''Det er ikke opp til meg å bestemme om mine barn skal ha livreddende/livsforlengende behandling. Det trodde jeg du visste? Vi bor i Norge, om man nekter barna medisinsk behandling er man ute av bildet som verge før du rekker en kaffekopp. Heldigvis.''

Nei, heldigvis. Men det er tydeligvis mange som synes det er greit at andres barn dør i kø for organer.

Jeg er ikke ansvarlig for at folk dør. Hverken i donorkø eller andre steder.

Det har jeg også, i tilfelle noen av mine organer kan berge eller forbedre liv.

Tankevekkende det du skriver om barna. Jeg klarte ikke å velge for dem før de sjøl blei bevisste på det. Ei god venninne av meg blei redda i siste liten etter å ha stått i kø for beinmargstransplantasjon (sjelden type). Dette var nok en medvirkende årsak til at eldstedattera mi tok initiativ til å registrere seg.

Sønnen min kom stolt og viste meg brevet om utmeldelse fra Staskirka og et donorkort (håper ikke det var en klar sammenheng...) da han var 15 år.

Vesla på 8 1/2..... Den sitter langt inne fordi jeg ikke orker å tenke tanken, og ho ikke er delaktig i beslutningen.

Misforstå meg rett: Jeg elsker de to eldste like mye, men de har tatt et sjølstendig valg når de var gamle nok til å ta stilling til det. Komplisert dilemma :-/

''Sønnen min kom stolt og viste meg brevet om utmeldelse fra Staskirka og et donorkort (håper ikke det var en klar sammenheng...) da han var 15 år.''

Måtte så glise nå, ang. det med om det var en klar sammenheng der. :-)

[quote name=Shira :o)' timestamp='1309444896' post='4607306]

Ja, vi må det, men jeg vil gjøre det senere.

Barna da? Jeg vet at jeg hadde gjort alt i min makt for overlevelse, dermed vil jeg også at alle oss skal være donorer. Med barn er det ekstra vanskelig å tenke på, ta valg. Ta valg på vegne av barna er vanskelig. Enn så lenge (han er jo ikke gammel nok til å forstå alt dette) så velger at så lenge vi hadde vært villige til å ta i mot organ til han, så må vi alle også være villige til å gi. (når han blir eldre blir det jo selvsagt ny prat om dette temaet)

Grunnen til at jeg spør er at jeg er veldig opptatt av dette med at vi må få flere donorer. Jeg respekterer andre sitt valg, men ønsker å prøve å forstå grunnene. Så da er jeg så frekk at jeg spør her på Dol, her kan man la være å svare. Denne diskusjonen er vanskeligere å ta i RL.

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet..? Altså om jeg ville donert egne organer til mine barn, om de trengte det?

Som levende donor er det meg bekjent bare nyrer (?) man kan gi fra seg, del av lever? Det vet jeg ikke om jeg hadde gjort. Jeg har en venn som ikke har nyrer. Han er knappe 30 og nekter å få satt inn nyrer. Hans mor sitter klar til envher tid.

Men han har hatt donert nyre før. Og han sier at den prosessen, med medisinene og alle bivirkninene de gir ham, at organet bare vil klare seg så lenge uansett, at hennes helse i forhold til operasjonen/miste en nyre. Det er ikke verdt det. Det koster for mye. Det koster så mye at han foretrekker dialyse hver dag. Jeg blir ikke en gammel mann sier han, og det har han forsonet seg med. Han har vært syk siden tidlig barndom.

Jeg vet ikke om jeg hadde gjort barna mine en tjeneste eller om jeg hadde belastet dem dobbelt. Jeg tror den avgjørelsen måtte vært deres egen, følgelig kan jeg ikke svare på det, før jeg sitter der.

Gjest Shira :o)

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet..? Altså om jeg ville donert egne organer til mine barn, om de trengte det?

Som levende donor er det meg bekjent bare nyrer (?) man kan gi fra seg, del av lever? Det vet jeg ikke om jeg hadde gjort. Jeg har en venn som ikke har nyrer. Han er knappe 30 og nekter å få satt inn nyrer. Hans mor sitter klar til envher tid.

Men han har hatt donert nyre før. Og han sier at den prosessen, med medisinene og alle bivirkninene de gir ham, at organet bare vil klare seg så lenge uansett, at hennes helse i forhold til operasjonen/miste en nyre. Det er ikke verdt det. Det koster for mye. Det koster så mye at han foretrekker dialyse hver dag. Jeg blir ikke en gammel mann sier han, og det har han forsonet seg med. Han har vært syk siden tidlig barndom.

Jeg vet ikke om jeg hadde gjort barna mine en tjeneste eller om jeg hadde belastet dem dobbelt. Jeg tror den avgjørelsen måtte vært deres egen, følgelig kan jeg ikke svare på det, før jeg sitter der.

Nei, jeg tenkte på at dersom barna var syke og ble satt på transplantasjonslisten, om du da ville helst sett at de ikke fikk organ fra en donor.

Jeg ser lengre nede i tråden at vi blir fratatt retten til å bestemme dersom det står om livsnødvendig behandling, så jeg fikk vel egentlig svar på spørsmålet sånn sett.

Donere nyre (beinmarg kan også donores) er som du sier, vanskelig å si noe om før en står i situasjonen. Her kommer jo prognoser osv inn også. Jeg hadde selvsagt (siden jeg jo er opptatt av at vi kan redde liv med dette) donert om det var mulig til mine nære, men jeg er utelukket som nyredonor, så det er ikke aktuelt for meg, men vi har snakket om det allikevel i forbindelse med at jeg har hatt dårlig nyrekapasitet (ikke aktuelt at jeg skulle få nyre altså, men vi snakket om temaet).

Som sagt, jeg prøver å forstå hvorfor folk ikke vil være donor. Forøvrig har de fleste jeg har snakket med som er i mot, gladelig ville tatt i mot organ, og det er vel det jeg da sliter med å akseptere. Du har jo en annen oppfatning.

Annonse

[quote name=Shira :o)' timestamp='1309513789' post='4607729]

Nei, jeg tenkte på at dersom barna var syke og ble satt på transplantasjonslisten, om du da ville helst sett at de ikke fikk organ fra en donor.

Jeg ser lengre nede i tråden at vi blir fratatt retten til å bestemme dersom det står om livsnødvendig behandling, så jeg fikk vel egentlig svar på spørsmålet sånn sett.

Donere nyre (beinmarg kan også donores) er som du sier, vanskelig å si noe om før en står i situasjonen. Her kommer jo prognoser osv inn også. Jeg hadde selvsagt (siden jeg jo er opptatt av at vi kan redde liv med dette) donert om det var mulig til mine nære, men jeg er utelukket som nyredonor, så det er ikke aktuelt for meg, men vi har snakket om det allikevel i forbindelse med at jeg har hatt dårlig nyrekapasitet (ikke aktuelt at jeg skulle få nyre altså, men vi snakket om temaet).

Som sagt, jeg prøver å forstå hvorfor folk ikke vil være donor. Forøvrig har de fleste jeg har snakket med som er i mot, gladelig ville tatt i mot organ, og det er vel det jeg da sliter med å akseptere. Du har jo en annen oppfatning.

Jeg er holist helt ned på cellenivå. :0D For meg er ikke levende organer å regne som deler i en maskin. Jeg tror at alle celler i kroppen deler alle opplevelser, tanker, påvirkninger og at gener fra tidligere generasjoner sitter i. Å flytte en del ut fra helheten, gjøre den "hjemløs" er ikke bra. Det er som å invitere et spøkelse rett inn i kjøkkenvarmen din.

Jeg tror også man undervurderer virkningen av alle medisinene en mottaker på ta for at kroppen ikke skal reagere som beskrevet over. Det er ikke så "lett" å ta imot et organ som det beskrives i den fantastiske litteraturen/journalistikken.

Og å forsone seg med at livet vil være slutt en gang, er ikke dumt. Enten man er frisk eller syk.

:0)

Og jeg tror ikke på spøkelser, gud eller overnaturlige ting! Jeg imponerer selv meg noen ganger. hehehe

Gjest Shira :o)

Jeg er holist helt ned på cellenivå. :0D For meg er ikke levende organer å regne som deler i en maskin. Jeg tror at alle celler i kroppen deler alle opplevelser, tanker, påvirkninger og at gener fra tidligere generasjoner sitter i. Å flytte en del ut fra helheten, gjøre den "hjemløs" er ikke bra. Det er som å invitere et spøkelse rett inn i kjøkkenvarmen din.

Jeg tror også man undervurderer virkningen av alle medisinene en mottaker på ta for at kroppen ikke skal reagere som beskrevet over. Det er ikke så "lett" å ta imot et organ som det beskrives i den fantastiske litteraturen/journalistikken.

Og å forsone seg med at livet vil være slutt en gang, er ikke dumt. Enten man er frisk eller syk.

:0)

Og jeg tror ikke på spøkelser, gud eller overnaturlige ting! Jeg imponerer selv meg noen ganger. hehehe

Takk for du forklarer :o)

''Og å forsone seg med at livet vil være slutt en gang, er ikke dumt. Enten man er frisk eller syk.''

Jeg ser tanken, men det er fryktelig vanskelig. Og dette kan være mer reell tanke når livet er vellevd. Det er ikke så lett å akseptere, ikke for meg i allefall. Her kommer det uendelig grader inn i bildet, langt liv, smerter, osv osv.

Det er ingen enkel tanke å forsone seg med, og jeg kan som sagt ikke gjøre det sånn uten videre på generelt grunnlag.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...