Diagnose schizofreni?

[Gjest Lærevillig]

Jeg har lest meg gjennom de fleste spørsmålene om schizofreni, og undrer meg fortsatt. Jeg har en datter tidlig i tyveårene som har hatt gjentatte psykoser siden hun var 18, og der legene mener det kan være schizofreni, men der diagnosen fortsatt ikke er stilt med 100% sikkerhet. Jeg leser i ett av psykiaterens svar at "det er meget klare kriterier for når diagnosen kan stilles." Har du noen synspunkter på de tingene jeg lister opp nedenfor, og vil du utfra disse anse det som sannsynlig at min datter er schizofren?

Hun hører stemmer, ikke ofte, men det skjer. Stemmene ber henne blant annet om å be.

Hun tar tilfeldige bemerkninger fra forbipasserende som beskjeder rettet mot henne.

Hun svarer usammenhengende og resonnerer på måter som virker merkelige for oss.

Hun har under psykose innbilt seg at vi, hennes foreldre, vil drepe henne.

Hun kan plutselig tro at vi alle i familien, eller noen av oss, skal dø.

Hun tror at ting som blir skrevet på lapper eller i eget eksemplar av aviser/blader blir gjort tilgjengelig for alle, kringkastet eller publisert.

Hun snakker om forandringer i kroppen vi andre ikke forstår (bekkenet er nedsunket, innvollene ligger galt osv).

Hun tror medisinene ødelegger tankene hennes og hindrer henne å komme nær til de "filosofiske sentra" (dette har hun sikkert rett i, men hun kan jo ikke fungere i virkelighetens verden, et resonnement hun ikke tar inn).

Hun er ekstremt glemsom, inntil det farlige, greier ikke huske avtaler. Hun har imidlertid alltid vært distre.

Hun har problemer med å være i fast arbeid og tåler dårlig stress.

Hun hadde ikke bo-evne de siste ukene hun bodde alene, oppvasken ble ikke tatt, det var et voldsomt rot overalt osv.

Hun har gått ned masse i vekt de siste månedene selv om hun spiser godt. Det er ikke grunn til å tro at hun har spiseforstyrrelser.

Disse symptomene forsvinner eller blir svakere når hun tar medisin (for tiden Trilafon, men dette skal utredes nå), noe hun gjør meget motvillig.

Hun har ikke gått på stoff, bortsett fra noen få gangers hasjrøyking. Det er ikke grunn til å betvile at dette er sant.

På tross av ovennevte har hun innimellom fungert helt utmerket. Hun var blid, sosial og grei som barn, om enn noe innadvendt. Hun er intelligent og kreativ, en nydelig jente på alle måter ellers.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg må dessverre svare deg at jeg tror dette dreier seg om schizofreni.

Hvordan er kontaktevnen? Har du/dere samme følelse når dere snakker med henne som med andre, eller har dere en følelse at at "noe" er galt med kontakten/kontaktevnen?

[Gjest Lærevillig]

Jeg må dessverre svare deg at jeg tror dette dreier seg om schizofreni.

Hvordan er kontaktevnen? Har du/dere samme følelse når dere snakker med henne som med andre, eller har dere en følelse at at "noe" er galt med kontakten/kontaktevnen?

Kontaktevnen er ok nå, som hun tar medisin regelmessig. Under psykose har den vært helt håpløs. Hun svarer fra en annen verden til hvilken vi ikke har innsyn, og for oss virker resonnementene hennes helt uforståelige. Hun har ingen empati i disse fasene.

Faktisk er det en lettelse for meg å lese ditt svar, for jeg tror selv det er schizofreni etter å ha lest en del om det (bl. a på schizophrenia.com), og all visshet er bedre enn engstelse og usikkerhet. HAr du litteratur eller andre nettsteder å vise til for å få mer og korrektest mulig kunnskap, er jeg takknemlig.

Vedr. medisin, så går hun på Trilafon, men jo mer jeg leser og hører om denne medisinen jo mer skjønner jeg at den er gammel og har mange bivirkninger. Hun skal nå til vår lokale poliklinikk og utredes mht. evt. nytt medikament. har du synspunkter?

[Gjest (Anonymous)]

Kontaktevnen er ok nå, som hun tar medisin regelmessig. Under psykose har den vært helt håpløs. Hun svarer fra en annen verden til hvilken vi ikke har innsyn, og for oss virker resonnementene hennes helt uforståelige. Hun har ingen empati i disse fasene.

Faktisk er det en lettelse for meg å lese ditt svar, for jeg tror selv det er schizofreni etter å ha lest en del om det (bl. a på schizophrenia.com), og all visshet er bedre enn engstelse og usikkerhet. HAr du litteratur eller andre nettsteder å vise til for å få mer og korrektest mulig kunnskap, er jeg takknemlig.

Vedr. medisin, så går hun på Trilafon, men jo mer jeg leser og hører om denne medisinen jo mer skjønner jeg at den er gammel og har mange bivirkninger. Hun skal nå til vår lokale poliklinikk og utredes mht. evt. nytt medikament. har du synspunkter?

Hei! Jeg er selv en kvinne på 28 år som har fått diagnosen schizofreni, uten at jeg har vært psykotisk eller innlagt, men jeg har hørt stemmer ved få anledninger når jeg har hatt det vanskelig, jeg bruker heller ikke medisin, men har prøvd det. Det er noe som heter TIPS-prosjektet som står for tidlig intervensjon ved psykose. Jeg kom innunder det og får nå behandling på Lien psykiatriske behandlingssenter i Oslo. Jeg synes det er rart at din datter ikke har fått en schizofrenidiagnose i og med at hun er så dårlig. Du kan søke på TIPS-prosjektet her på nettet, der står det en del informasjon. Kanskje det også hadde vært en god ide å ta kontakt med Lien psykiatriske behandlingssenter som er et behandlingssenter for unge schizofrene og andre som sliter med psykoseproblematikk. Det har kommet en ny medisin som heter Zyprexa som kan være til hjelp mot psykose. Du får også informasjonshefte om schizofreni gjennom ved å kontakte psykisk helse som gir ut et godt blad som heter Balanse. Lykke til!

[Gjest Lærevillig]

Hei! Jeg er selv en kvinne på 28 år som har fått diagnosen schizofreni, uten at jeg har vært psykotisk eller innlagt, men jeg har hørt stemmer ved få anledninger når jeg har hatt det vanskelig, jeg bruker heller ikke medisin, men har prøvd det. Det er noe som heter TIPS-prosjektet som står for tidlig intervensjon ved psykose. Jeg kom innunder det og får nå behandling på Lien psykiatriske behandlingssenter i Oslo. Jeg synes det er rart at din datter ikke har fått en schizofrenidiagnose i og med at hun er så dårlig. Du kan søke på TIPS-prosjektet her på nettet, der står det en del informasjon. Kanskje det også hadde vært en god ide å ta kontakt med Lien psykiatriske behandlingssenter som er et behandlingssenter for unge schizofrene og andre som sliter med psykoseproblematikk. Det har kommet en ny medisin som heter Zyprexa som kan være til hjelp mot psykose. Du får også informasjonshefte om schizofreni gjennom ved å kontakte psykisk helse som gir ut et godt blad som heter Balanse. Lykke til!

Diagnosen ble vel nevnt allerede ved første psykose, men ikke til henne selv. De var ikke sikre, og jeg vet ikke om de fortsatt er helt sikre, noen snakker om lav psykoseterskel. Den beskrivelsen Dahl svarte på gjelder under psykoser, når hun ikke er psykotisk har hun jo ikke alle disse rare vrangforestillingene.

Siden sist har jeg forsøkt etter beste evne å orientere meg på dette fagfeltet, noe som virkelig ikke er lett. Jeg overvar et møte i regi ac We shall overcome i Oslo, der en tidligere schizofren møte sammen med sin psykolog. Hun (den schizofrene) var nå erklært frisk. Det ble sagt på møtet at det var anerkjent i fagmiljøer i andre land at en ganske stor andel av de schizofrene (det ble nevnt en så høy prosentandel som 50%) kan bli friske. Navn som Barbro Sandin og Stiftelsen Walla i Sverige, samt Jaakku Seikkula (Torneå i Finland) og Soteria Bern under ledelse av dr Ciompi i Sveits, ble nevnt. "det er viktig at hun unngår tradisjonell psykiatrisk behandling med store doser nevroleptika" ble det også sagt til meg på dette møtet. Jeg møter det meste av det jeg hører og leser med en (håper jeg) sunn skepsis, men synes det er utrolig vanskelig å orientere meg i dette, ikke minst fordi jeg merker et skisma i fagmiljøet, der den ene siden (mest psykiatere?) snakker om medikamentering og biologiske åraker, mens den andre (mest psykologer?) snakker om miljøfaktorer og terapi, og om å bli medikamentfri. Selv om jeg selv helst selvsagt vil ønske at det ikke er miljøets (les: vår) "skyld" at vår datter er syk, vil jeg jo intet heller enn at hun skal bli frisk, og jeg vil helst tro at den siste retningen har noe for seg. Men hva mener dere andre, og hva mener Dahl?

Min fremstilling er selvfølgelig altfor unyansert, men slik ser det ut for meg akkurat nå. etter hvert lærer jeg forhåpentligvis mer og blir mindre forvirret.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Diagnosen ble vel nevnt allerede ved første psykose, men ikke til henne selv. De var ikke sikre, og jeg vet ikke om de fortsatt er helt sikre, noen snakker om lav psykoseterskel. Den beskrivelsen Dahl svarte på gjelder under psykoser, når hun ikke er psykotisk har hun jo ikke alle disse rare vrangforestillingene.

Siden sist har jeg forsøkt etter beste evne å orientere meg på dette fagfeltet, noe som virkelig ikke er lett. Jeg overvar et møte i regi ac We shall overcome i Oslo, der en tidligere schizofren møte sammen med sin psykolog. Hun (den schizofrene) var nå erklært frisk. Det ble sagt på møtet at det var anerkjent i fagmiljøer i andre land at en ganske stor andel av de schizofrene (det ble nevnt en så høy prosentandel som 50%) kan bli friske. Navn som Barbro Sandin og Stiftelsen Walla i Sverige, samt Jaakku Seikkula (Torneå i Finland) og Soteria Bern under ledelse av dr Ciompi i Sveits, ble nevnt. "det er viktig at hun unngår tradisjonell psykiatrisk behandling med store doser nevroleptika" ble det også sagt til meg på dette møtet. Jeg møter det meste av det jeg hører og leser med en (håper jeg) sunn skepsis, men synes det er utrolig vanskelig å orientere meg i dette, ikke minst fordi jeg merker et skisma i fagmiljøet, der den ene siden (mest psykiatere?) snakker om medikamentering og biologiske åraker, mens den andre (mest psykologer?) snakker om miljøfaktorer og terapi, og om å bli medikamentfri. Selv om jeg selv helst selvsagt vil ønske at det ikke er miljøets (les: vår) "skyld" at vår datter er syk, vil jeg jo intet heller enn at hun skal bli frisk, og jeg vil helst tro at den siste retningen har noe for seg. Men hva mener dere andre, og hva mener Dahl?

Min fremstilling er selvfølgelig altfor unyansert, men slik ser det ut for meg akkurat nå. etter hvert lærer jeg forhåpentligvis mer og blir mindre forvirret.

Schizofreni har ingenting med miljøet å gjøre. Teorien om den schizofreniskapende mor (far) er tilbakevist for lenge siden.

Schizofreni skyldes et arvelig anlegg samt en hjerneskade som vanligvis oppstår i andre trimester. Alvorlige fødselskomplikasjoner kan også øke risikoen. Det som skjer fra et par uker etter fødselen har ingen betydning for utviklingen av schizofreni.

Tre promille av befolkningen har denne lidelsen (i Sverige med 8 mill innbyggre blir det 24.000 personer). Det er riktig at sosionomen Barbro Sandin hevdes å ha helbredet en av disse. Denne personen utdannet seg siden til psykolog og skrev boken Tokfyrsten (Galefyrsten).

Tross dette hevder jeg at schizofreni må regnes for å være en livslang sykdom.

Antipsykotisk medisin er helt nødvendig som en varig behandling. Psykoterepi har liten betydning for behandlingen. Dette betyr ikke at et fast og langvarig behandlingsforhold til en stabil terapeut ikke er viktig - tvert i mot. Den store utfordingen ligger i å jobbe med sosiale tiltak som arbeid, bolig, sosialt liv og ADL (dagliglivets aktiviteter).

[Gjest (Anonymous)]

Diagnosen ble vel nevnt allerede ved første psykose, men ikke til henne selv. De var ikke sikre, og jeg vet ikke om de fortsatt er helt sikre, noen snakker om lav psykoseterskel. Den beskrivelsen Dahl svarte på gjelder under psykoser, når hun ikke er psykotisk har hun jo ikke alle disse rare vrangforestillingene.

Siden sist har jeg forsøkt etter beste evne å orientere meg på dette fagfeltet, noe som virkelig ikke er lett. Jeg overvar et møte i regi ac We shall overcome i Oslo, der en tidligere schizofren møte sammen med sin psykolog. Hun (den schizofrene) var nå erklært frisk. Det ble sagt på møtet at det var anerkjent i fagmiljøer i andre land at en ganske stor andel av de schizofrene (det ble nevnt en så høy prosentandel som 50%) kan bli friske. Navn som Barbro Sandin og Stiftelsen Walla i Sverige, samt Jaakku Seikkula (Torneå i Finland) og Soteria Bern under ledelse av dr Ciompi i Sveits, ble nevnt. "det er viktig at hun unngår tradisjonell psykiatrisk behandling med store doser nevroleptika" ble det også sagt til meg på dette møtet. Jeg møter det meste av det jeg hører og leser med en (håper jeg) sunn skepsis, men synes det er utrolig vanskelig å orientere meg i dette, ikke minst fordi jeg merker et skisma i fagmiljøet, der den ene siden (mest psykiatere?) snakker om medikamentering og biologiske åraker, mens den andre (mest psykologer?) snakker om miljøfaktorer og terapi, og om å bli medikamentfri. Selv om jeg selv helst selvsagt vil ønske at det ikke er miljøets (les: vår) "skyld" at vår datter er syk, vil jeg jo intet heller enn at hun skal bli frisk, og jeg vil helst tro at den siste retningen har noe for seg. Men hva mener dere andre, og hva mener Dahl?

Min fremstilling er selvfølgelig altfor unyansert, men slik ser det ut for meg akkurat nå. etter hvert lærer jeg forhåpentligvis mer og blir mindre forvirret.

Jeg synes likevel det er rart at hun ikke har fått diagnosen schizofreni siden hun har vært psykotisk i perioder. Da er det helt nødvendig med antipsykotika for å komme tilbake til virkeligheten. Jeg er likevel uenig med NHD som mener det absolutt er nødvendig med medisiner. Det kommer helt an på hvor dårlig man er. Jeg greier meg fint uten medisiner, men er heller ikke plaget med stemmer eller vrangforestillinger. Det er flere kriterier som må oppfylles for å få diagnosen schizofreni, en av dem er sosial tilbaketrekning. Man trenger ikke nødvendigvis være så veldig dårlig (psykotisk) for å få diagnosen i og med at jeg fikk den. Les om TIPS-prosjektet og hvis du bor i Oslo kan du ta kontakt med Lien eller en psykiater som henviser din datter til riktig behandling. Lykke til!

[Gjest Lærevillig]

Jeg synes likevel det er rart at hun ikke har fått diagnosen schizofreni siden hun har vært psykotisk i perioder. Da er det helt nødvendig med antipsykotika for å komme tilbake til virkeligheten. Jeg er likevel uenig med NHD som mener det absolutt er nødvendig med medisiner. Det kommer helt an på hvor dårlig man er. Jeg greier meg fint uten medisiner, men er heller ikke plaget med stemmer eller vrangforestillinger. Det er flere kriterier som må oppfylles for å få diagnosen schizofreni, en av dem er sosial tilbaketrekning. Man trenger ikke nødvendigvis være så veldig dårlig (psykotisk) for å få diagnosen i og med at jeg fikk den. Les om TIPS-prosjektet og hvis du bor i Oslo kan du ta kontakt med Lien eller en psykiater som henviser din datter til riktig behandling. Lykke til!

Takk for svarene, anonymus. Jeg har lest litt om TIPS-prosjektet.

Kan du fortelle meg hvilke kriterier du oppfyller, siden du ikke har hverken vrangforestillinger eller stemmer? Sosial tilbaketrekning i seg selv kan da umulig være nok til å få denne alvorlige diagnosen?

[Gjest (Anonymous)]

Takk for svarene, anonymus. Jeg har lest litt om TIPS-prosjektet.

Kan du fortelle meg hvilke kriterier du oppfyller, siden du ikke har hverken vrangforestillinger eller stemmer? Sosial tilbaketrekning i seg selv kan da umulig være nok til å få denne alvorlige diagnosen?

Vel, jeg har hørt stemmer. Dette skjedde to ganger i barndommen og kom tilbake noen ganger når jeg begynte i psykodynamisk terapi. Jeg kan få det hvis jeg ikke tar vare på meg selv og utsetter meg for mye stress. Jeg fungerte heller ikke lenger i studier og ble sengeliggende. Jeg orker heller ikke å være sosial. Jeg syntes verden var slem på mange måter og følte meg styrt av andre mennesker. Jeg er en veldig følsom person som ikke tåler "livets påkjenninger". Det som er bagateller for andre kan vippe meg av pinnen derfor tør jeg heller ikke ha mennesker så nær innpå meg. Mitt ego er på mange måter skjørt. Jeg håper at datteren din får det bedre. Det finnes hjelp å få og jo tidligere jo bedre.

[Gjest Lærevillig]

Vel, jeg har hørt stemmer. Dette skjedde to ganger i barndommen og kom tilbake noen ganger når jeg begynte i psykodynamisk terapi. Jeg kan få det hvis jeg ikke tar vare på meg selv og utsetter meg for mye stress. Jeg fungerte heller ikke lenger i studier og ble sengeliggende. Jeg orker heller ikke å være sosial. Jeg syntes verden var slem på mange måter og følte meg styrt av andre mennesker. Jeg er en veldig følsom person som ikke tåler "livets påkjenninger". Det som er bagateller for andre kan vippe meg av pinnen derfor tør jeg heller ikke ha mennesker så nær innpå meg. Mitt ego er på mange måter skjørt. Jeg håper at datteren din får det bedre. Det finnes hjelp å få og jo tidligere jo bedre.

Jeg forstår. Det ligner litt på datteren min slik jeg kjenner henne. Hun er meget negativ til å medisineres, og jeg går på nåler hele tiden fordi jeg er redd hun skal tippe over i psykose. Men dette går seg kanskje til etter hvert. Tror det var uheldig at hun ble satt på trilafon, de nyre medikamentene er sikkert bedre.