Ettåringer i barnehage

[Gjest Elextra]

Skal vi liksom selge huset og flytte fra alle vennene hun har fått seg da,

hun fikk bestevenn før hun ble to år, begge begynte da de var 10 mnd og har knyttet et sterkt bånd sammen. Datteren min har en fast kontaktperson i barnehagen hun er sterkt knyttet til, det er alltid henne hun går til for å få trøst osv.

Hvorfor kan du ikke heller velge hva du mener er best for dere, i stedet for å forsvare deg slik?

[grot]

Angående den undersøkelsen du viser til: De _mener_ ikke noe som helst, de _vet_ at de minste barna har et altfor høyt nivå av stresshormom i kroppen, gjennom hele den lange dagen i barnehagen. Dette er heldigvis målbart, slik at man slipper å mene og synse om akkurat den saken..

[Gjest Elextra]

Angående den undersøkelsen du viser til: De _mener_ ikke noe som helst, de _vet_ at de minste barna har et altfor høyt nivå av stresshormom i kroppen, gjennom hele den lange dagen i barnehagen. Dette er heldigvis målbart, slik at man slipper å mene og synse om akkurat den saken..

''Barn som er under to år har et unormalt høyt stressnivå når de er i barnehagen. Dette viser målinger av nivået på stresshormonet cortisol i barnas kropp, som viser seg å være jevnt høyt gjennom hele dagen.

Det normale er at cortisolnivået er på sitt høyeste når man står opp om morgenen og synker utover dagen mot det laveste rett før man legger seg.''

Skjønte ikke dette, jeg, hvorfor er stresshormon-nivået vanligvis høyest om morgenen?

[Gjest jobber i bhg]

Jobber i barnehage.

''Hva mener dere om det? Er de for små til ha ha fulltidsplass? ''

Jeg mener et barn på 12-18 mnd kan fint begynne i barnehagen. 10 mnd syns jeg er for lite!

''For mange voksne er det umulig å ha mindre plass til de enn det...'' Dette ER snakk om prioriteringer! Det skal ofte små endringer i livsstil til for å få til å utsette barnehagestarten litt. Små ofre i hverdagen som gir mye glede for den lille - og foreldrene.

''Min 3 åring begynte i barnehage som 10 mnd gammel baby, hun var utrolig avhengig av puppen da pga hun ikke hadde blitt så flink til å spise vanlig mat ennå, middagsglass, grøt, brødskiver... det var ikke mye hun fikk i seg, så det var ikke rart det ble litt strev i starten, ikke var hun vant til å sovne av seg selv heller, jeg pleide gå lange trilleturer for å få henne til å sovne...

Men etter få uker var hun som de andre, hun ble flinkere til å spise vanlig mat og hun sovnet som en stein omtrent med en gang de la henne i vogna.'' Dette ser vi gang på gang, foreldrene tviler på at vi får barna til å sove i bhg, men det går fort det!

''De sier dagene blir så lange for de små, men det stemmer ikke. De fleste 0-ca.3 åringene har formiddagslur i barnehagen, mange opptil 3 timer, så da forsvinner jo det meste av dagen i soving.'' Dagene blir jo lange selv om de er oppstykket! Den tiden de sover kan man "trekke fra", greit nok, men den tiden de er våkne, er desto mer hektiske og en stadig kamp om oppmerksomheten.

Høsten er en tid som er veldig strevsom på småbarnsavd. De aller minste KREVER oppmerksomhet, du kan ikke bare la de leke i et hjørne. Det krever voksnes oppmerksomhet 100%, gjerne et fang, eller en hånd. Det er mye sutring og gråting når de ikke får denne oppmerksomheten raskt. Barna i denne alderen TRENGER jo denne oppmerksomheten. Det er bare ikke nok armer og fang i barnehagen! Våren er ofte litt bedre, da er barna blitt større (store nok), og er mer trygge. Så faktisk er vår erfaring at passelig alder på små barn i bhg er ca 1.5 år. (Det er de da etter nyttår). Da er de litt mer trygge, litt mer selvstendige og litt mer eventyrlystne.

''Min treåring trives så godt i barnehagen nå at hun blir sur om jeg henter henne for tidlig, hun må leke ferdig først.'' Også helt vanlig.

''Til høsten begynner minsten på barnehage, 10 1/2 mnd, heldigvis begynner jeg ikke i jobb før noen uker etterpå, så jeg får bedre tid til tilvenning og kan ta kortere dager i starten... men jeg tror ikke det blir noe problem: De sover jo store deler av dagen, så har de måltidene osv.'' Dette er noe av det jeg stusser mest på i hele innlegget ditt. Her har du et lite knøtt av et barn som skal begynne, og du skal ikke starte i jobb før noen UKER etterpå??? Hallo? Hvorfor ikke ha barnet hjemme i et par-tre uker til, vips er minsten snart 1 år.... Forstår meg ikke på sånt. Hva skal du de ukene da, bare kose deg på egenhånd, "tilvenne barnet" og "hente tidlig"? Iallefall en merkelig prioritering!!

''Den barnehagen de går på er en såkalt basebarnehage, men her har de skilt de minste slik at de stort sett holder seg på et par rom så de får mer fred fra de store ungene og de voksne der er utrolig flinke til å ta seg av de små, trøste de osv.'' Fint at de skiller de minste fra de større. Dette er noe de fleste barnehager ser ganske raskt må på plass, selv om det er åpne barnehager også. Det passer bare ikke for de minste..

''Det var jo en sak om dette her http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1656724.ece De mener de små blir slitne og stresset av barnehage, men tror dette er individuelt pluss har sammenheng med hvor godt barnehagen legger til rette for de små, og det er vel nettopp poenget med artikkelen at barnehagene må legge til rette for de minste også når de får fulltidsplass, ikke bare for de store.'' Dersom du ikke har jobbet i barnehage, og følt på kroppen hvor hektisk en dag er - så bør du ikke uttale deg så bastant. Av de fleste barn jeg har hatt gjennom 10 års arbeide i bhg, er det få barn som ikke er slitne etter en dag i barnehagen. Samme hvor blide og fornøyde de er når de går hjem. Du kan prøve selv, den støyen som er i bhg overstiger OFTE den "øre-alarmen" vi har på veggen, som skal indikere at det er for mye støy. MANGE ganger om dagen, mange ganger bare ved et måltid lyser denne rødt (varsko). Klart man blir sliten bare av å VÆRE i et slikt miljø! Liten som stor! Noe annet blir jo bare tøys å mene, og påstå at slikt er "individuelt"?

''Pga lang reisevei til jobb for både meg og min mann blir det sjeldent kortere dag enn 8-9 timer... Det høres mye ut, men som sagt går det meste vekk i soving. 3 åringen min sluttet å sove rett før hun ble tre år, dette da vi så hun ikke trengte sove i helgene... og hun hadde problemer med å sovne til kvelden. Var redd hun kom til å bli mer sliten av barnehagen, men det har faktisk gått utrolig fint, og hun har blitt flinkere til å legge seg til kvelden.'' 8-9 timer høres mye ut for den minste, selv om du trekker fra sovingen.

Jeg syns ikke det høres ut som om du egentlig er ute etter andres meninger om dette, du svarer veldig bastant og er negativ til andre måter å løse dette på. Jeg er sikker på at dere hadde fått det til dersom dere virkelig hadde VILLET være hjemme til barna var litt eldre før bhg start.. Men du/dere ser ikke poenget i det, og avfeier alle andre svar.

[Gjest trådstarter]

Jobber i barnehage.

''Hva mener dere om det? Er de for små til ha ha fulltidsplass? ''

Jeg mener et barn på 12-18 mnd kan fint begynne i barnehagen. 10 mnd syns jeg er for lite!

''For mange voksne er det umulig å ha mindre plass til de enn det...'' Dette ER snakk om prioriteringer! Det skal ofte små endringer i livsstil til for å få til å utsette barnehagestarten litt. Små ofre i hverdagen som gir mye glede for den lille - og foreldrene.

''Min 3 åring begynte i barnehage som 10 mnd gammel baby, hun var utrolig avhengig av puppen da pga hun ikke hadde blitt så flink til å spise vanlig mat ennå, middagsglass, grøt, brødskiver... det var ikke mye hun fikk i seg, så det var ikke rart det ble litt strev i starten, ikke var hun vant til å sovne av seg selv heller, jeg pleide gå lange trilleturer for å få henne til å sovne...

Men etter få uker var hun som de andre, hun ble flinkere til å spise vanlig mat og hun sovnet som en stein omtrent med en gang de la henne i vogna.'' Dette ser vi gang på gang, foreldrene tviler på at vi får barna til å sove i bhg, men det går fort det!

''De sier dagene blir så lange for de små, men det stemmer ikke. De fleste 0-ca.3 åringene har formiddagslur i barnehagen, mange opptil 3 timer, så da forsvinner jo det meste av dagen i soving.'' Dagene blir jo lange selv om de er oppstykket! Den tiden de sover kan man "trekke fra", greit nok, men den tiden de er våkne, er desto mer hektiske og en stadig kamp om oppmerksomheten.

Høsten er en tid som er veldig strevsom på småbarnsavd. De aller minste KREVER oppmerksomhet, du kan ikke bare la de leke i et hjørne. Det krever voksnes oppmerksomhet 100%, gjerne et fang, eller en hånd. Det er mye sutring og gråting når de ikke får denne oppmerksomheten raskt. Barna i denne alderen TRENGER jo denne oppmerksomheten. Det er bare ikke nok armer og fang i barnehagen! Våren er ofte litt bedre, da er barna blitt større (store nok), og er mer trygge. Så faktisk er vår erfaring at passelig alder på små barn i bhg er ca 1.5 år. (Det er de da etter nyttår). Da er de litt mer trygge, litt mer selvstendige og litt mer eventyrlystne.

''Min treåring trives så godt i barnehagen nå at hun blir sur om jeg henter henne for tidlig, hun må leke ferdig først.'' Også helt vanlig.

''Til høsten begynner minsten på barnehage, 10 1/2 mnd, heldigvis begynner jeg ikke i jobb før noen uker etterpå, så jeg får bedre tid til tilvenning og kan ta kortere dager i starten... men jeg tror ikke det blir noe problem: De sover jo store deler av dagen, så har de måltidene osv.'' Dette er noe av det jeg stusser mest på i hele innlegget ditt. Her har du et lite knøtt av et barn som skal begynne, og du skal ikke starte i jobb før noen UKER etterpå??? Hallo? Hvorfor ikke ha barnet hjemme i et par-tre uker til, vips er minsten snart 1 år.... Forstår meg ikke på sånt. Hva skal du de ukene da, bare kose deg på egenhånd, "tilvenne barnet" og "hente tidlig"? Iallefall en merkelig prioritering!!

''Den barnehagen de går på er en såkalt basebarnehage, men her har de skilt de minste slik at de stort sett holder seg på et par rom så de får mer fred fra de store ungene og de voksne der er utrolig flinke til å ta seg av de små, trøste de osv.'' Fint at de skiller de minste fra de større. Dette er noe de fleste barnehager ser ganske raskt må på plass, selv om det er åpne barnehager også. Det passer bare ikke for de minste..

''Det var jo en sak om dette her http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1656724.ece De mener de små blir slitne og stresset av barnehage, men tror dette er individuelt pluss har sammenheng med hvor godt barnehagen legger til rette for de små, og det er vel nettopp poenget med artikkelen at barnehagene må legge til rette for de minste også når de får fulltidsplass, ikke bare for de store.'' Dersom du ikke har jobbet i barnehage, og følt på kroppen hvor hektisk en dag er - så bør du ikke uttale deg så bastant. Av de fleste barn jeg har hatt gjennom 10 års arbeide i bhg, er det få barn som ikke er slitne etter en dag i barnehagen. Samme hvor blide og fornøyde de er når de går hjem. Du kan prøve selv, den støyen som er i bhg overstiger OFTE den "øre-alarmen" vi har på veggen, som skal indikere at det er for mye støy. MANGE ganger om dagen, mange ganger bare ved et måltid lyser denne rødt (varsko). Klart man blir sliten bare av å VÆRE i et slikt miljø! Liten som stor! Noe annet blir jo bare tøys å mene, og påstå at slikt er "individuelt"?

''Pga lang reisevei til jobb for både meg og min mann blir det sjeldent kortere dag enn 8-9 timer... Det høres mye ut, men som sagt går det meste vekk i soving. 3 åringen min sluttet å sove rett før hun ble tre år, dette da vi så hun ikke trengte sove i helgene... og hun hadde problemer med å sovne til kvelden. Var redd hun kom til å bli mer sliten av barnehagen, men det har faktisk gått utrolig fint, og hun har blitt flinkere til å legge seg til kvelden.'' 8-9 timer høres mye ut for den minste, selv om du trekker fra sovingen.

Jeg syns ikke det høres ut som om du egentlig er ute etter andres meninger om dette, du svarer veldig bastant og er negativ til andre måter å løse dette på. Jeg er sikker på at dere hadde fått det til dersom dere virkelig hadde VILLET være hjemme til barna var litt eldre før bhg start.. Men du/dere ser ikke poenget i det, og avfeier alle andre svar.

Det jeg mente er ikke meninger mot det jeg gjør/mener, men det som stod i innlegget jeg linket til.

Jeg har jobbet i barnehage og vet hvor hektisk det er ja,

der jeg jobbet var en enavdelignsbarnehage med et par 10 mnd gamle babyer,

en del to-treåringer og helt opp til 7 år (spesialopplegg pga sent utviklet).

Det var en travel avdeling med en del krevende barn, men følte de fikk god oppfølging og kos. Det er selvsagt travelt og absolutt ikke ideelt, men av og til har man ikke noe valg.

Og jo, jeg vil ha lang tilvenning nå pga litt av feilen med min nr 1 var athun kun fikk de 3 dagene til tilvenning, hun er en type som trengte lenger tid (forsiktig type),

så det vil jeg prøve på nå...

Er ikke noe skadelig å være i barnehage så tidlig, det er bare kjekt å se andre små (som sagt har de samlet de små for seg selv).

Det jeg tenkte med tilvenning var at hun fikk korte dager disse ukene,

f.eks. kunne jeg hente henne til sovingen/etter sovingen, da ble det bare 2-3 timer i barnehage hver dag, jeg kunne til og med gitt henne fri en dag eller to i uken, så skjønner ikke det skal være så ille.

Jeg har ikke mulighet til å gå ned i stilling der jeg jobber og heller ikke min mann (spørs hva slags jobber man har også).

[Gjest trådstarter]

Hvorfor kan du ikke heller velge hva du mener er best for dere, i stedet for å forsvare deg slik?

Det er jo det jeg gjør.

Men meningen med innlegget var ikke å få meningene deres om hva vi har valgt,

men ang artikkelen, om dere er enige i den. Jeg skrev bare hva jeg syntes.

[Gjest trådstarter]

Jobber i barnehage.

''Hva mener dere om det? Er de for små til ha ha fulltidsplass? ''

Jeg mener et barn på 12-18 mnd kan fint begynne i barnehagen. 10 mnd syns jeg er for lite!

''For mange voksne er det umulig å ha mindre plass til de enn det...'' Dette ER snakk om prioriteringer! Det skal ofte små endringer i livsstil til for å få til å utsette barnehagestarten litt. Små ofre i hverdagen som gir mye glede for den lille - og foreldrene.

''Min 3 åring begynte i barnehage som 10 mnd gammel baby, hun var utrolig avhengig av puppen da pga hun ikke hadde blitt så flink til å spise vanlig mat ennå, middagsglass, grøt, brødskiver... det var ikke mye hun fikk i seg, så det var ikke rart det ble litt strev i starten, ikke var hun vant til å sovne av seg selv heller, jeg pleide gå lange trilleturer for å få henne til å sovne...

Men etter få uker var hun som de andre, hun ble flinkere til å spise vanlig mat og hun sovnet som en stein omtrent med en gang de la henne i vogna.'' Dette ser vi gang på gang, foreldrene tviler på at vi får barna til å sove i bhg, men det går fort det!

''De sier dagene blir så lange for de små, men det stemmer ikke. De fleste 0-ca.3 åringene har formiddagslur i barnehagen, mange opptil 3 timer, så da forsvinner jo det meste av dagen i soving.'' Dagene blir jo lange selv om de er oppstykket! Den tiden de sover kan man "trekke fra", greit nok, men den tiden de er våkne, er desto mer hektiske og en stadig kamp om oppmerksomheten.

Høsten er en tid som er veldig strevsom på småbarnsavd. De aller minste KREVER oppmerksomhet, du kan ikke bare la de leke i et hjørne. Det krever voksnes oppmerksomhet 100%, gjerne et fang, eller en hånd. Det er mye sutring og gråting når de ikke får denne oppmerksomheten raskt. Barna i denne alderen TRENGER jo denne oppmerksomheten. Det er bare ikke nok armer og fang i barnehagen! Våren er ofte litt bedre, da er barna blitt større (store nok), og er mer trygge. Så faktisk er vår erfaring at passelig alder på små barn i bhg er ca 1.5 år. (Det er de da etter nyttår). Da er de litt mer trygge, litt mer selvstendige og litt mer eventyrlystne.

''Min treåring trives så godt i barnehagen nå at hun blir sur om jeg henter henne for tidlig, hun må leke ferdig først.'' Også helt vanlig.

''Til høsten begynner minsten på barnehage, 10 1/2 mnd, heldigvis begynner jeg ikke i jobb før noen uker etterpå, så jeg får bedre tid til tilvenning og kan ta kortere dager i starten... men jeg tror ikke det blir noe problem: De sover jo store deler av dagen, så har de måltidene osv.'' Dette er noe av det jeg stusser mest på i hele innlegget ditt. Her har du et lite knøtt av et barn som skal begynne, og du skal ikke starte i jobb før noen UKER etterpå??? Hallo? Hvorfor ikke ha barnet hjemme i et par-tre uker til, vips er minsten snart 1 år.... Forstår meg ikke på sånt. Hva skal du de ukene da, bare kose deg på egenhånd, "tilvenne barnet" og "hente tidlig"? Iallefall en merkelig prioritering!!

''Den barnehagen de går på er en såkalt basebarnehage, men her har de skilt de minste slik at de stort sett holder seg på et par rom så de får mer fred fra de store ungene og de voksne der er utrolig flinke til å ta seg av de små, trøste de osv.'' Fint at de skiller de minste fra de større. Dette er noe de fleste barnehager ser ganske raskt må på plass, selv om det er åpne barnehager også. Det passer bare ikke for de minste..

''Det var jo en sak om dette her http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1656724.ece De mener de små blir slitne og stresset av barnehage, men tror dette er individuelt pluss har sammenheng med hvor godt barnehagen legger til rette for de små, og det er vel nettopp poenget med artikkelen at barnehagene må legge til rette for de minste også når de får fulltidsplass, ikke bare for de store.'' Dersom du ikke har jobbet i barnehage, og følt på kroppen hvor hektisk en dag er - så bør du ikke uttale deg så bastant. Av de fleste barn jeg har hatt gjennom 10 års arbeide i bhg, er det få barn som ikke er slitne etter en dag i barnehagen. Samme hvor blide og fornøyde de er når de går hjem. Du kan prøve selv, den støyen som er i bhg overstiger OFTE den "øre-alarmen" vi har på veggen, som skal indikere at det er for mye støy. MANGE ganger om dagen, mange ganger bare ved et måltid lyser denne rødt (varsko). Klart man blir sliten bare av å VÆRE i et slikt miljø! Liten som stor! Noe annet blir jo bare tøys å mene, og påstå at slikt er "individuelt"?

''Pga lang reisevei til jobb for både meg og min mann blir det sjeldent kortere dag enn 8-9 timer... Det høres mye ut, men som sagt går det meste vekk i soving. 3 åringen min sluttet å sove rett før hun ble tre år, dette da vi så hun ikke trengte sove i helgene... og hun hadde problemer med å sovne til kvelden. Var redd hun kom til å bli mer sliten av barnehagen, men det har faktisk gått utrolig fint, og hun har blitt flinkere til å legge seg til kvelden.'' 8-9 timer høres mye ut for den minste, selv om du trekker fra sovingen.

Jeg syns ikke det høres ut som om du egentlig er ute etter andres meninger om dette, du svarer veldig bastant og er negativ til andre måter å løse dette på. Jeg er sikker på at dere hadde fått det til dersom dere virkelig hadde VILLET være hjemme til barna var litt eldre før bhg start.. Men du/dere ser ikke poenget i det, og avfeier alle andre svar.

Egentlig etter permisjonsreglene skulle min nr 1 begynt i barnehage før hun ble 9 mnd,

jeg hadde 100 % permisjon den gangen, men tok derfor ut en mnd ulønnet permisjon.

Hadde liksom ikke råd til lenger permisjon.

Så hadde jeg ammepermisjon en god stund også, for å få kortere dager.

Så litt har jeg jo gjort sånn sett.

Denne gangen gikk jeg ned til 80 % permisjon for å få litt lenger permisjon,

og overførte litt ferie fra året før for å få lenger ferie til å legge til permisjonen,

men likevel så blir hun da 10 1/2 mnd når hun begynner. Vurderer å få ammepermisjon også denne gangen, men vil bruke disse ukene til å se hvordan det går, om hun vil klare fulle dager, eller om jeg skal bruke ammepermisjonen til det.

Jeg kommer til å amme i alle fall til hun er 1 1/2 år (forrige ammet jeg i 20 mnd).

Sånn permisjonsreglene er i dag kommer ungene til å begynne tidligere i barnehage pga faren får mer og mer av mors permisjon, i mange tilfeller er det bra at far er hjemme, men hos mange fedre blir det til at de ikke tar ut sin permisjon, foreldrene mister den delen av permisjonen, og ungen må derfor tidligere i barnehage. Ikke alle ønsker å sende ungen til en fremmed dagmamma, en vet liksom ikke helt hva en får da, og det blir så sårbart om hun blir syk osv...

Kunne gjerne gått ned til 70 % lønn jeg om jeg fikk fri i 1 1/2 år i permisjonstiden...

men det er vel å drømme.

Jeg har ikke så god lønn, men kan kanskje klare meg så vidt på det.

[morsan]

For meg er 75 kvm og to soverom helt vanlig. Alt over er stort... Jeg har en stor leilighet 89 kvm og to soverom, men den er større enn normalt.

Størrelse på boligen er ikke alt - beliggenhet har stor betydning for pris. Kanskje bor trådstarter på et sted der man får en enebolig for prisen av en sentral leilighet i Oslo?

[morsan]

''Foreldrene ser jo bare barnet sitt to-tre timer hver dag og barnehagepersonellet rullerer, er sykmeldte, bytter arbeidsplass, etc.''

Man kan utmerket godt gå i barnehagen fra man er ett år, uten at noen av disse påstandene stemmer. Det er like usaklig som å påstå at barn som er hjemme "plasseres foran TVen / lekegrinda mens mor surfer på nettet", evt. "sitter passiv i vogna mens mor er på kafe med venninnene".

Begge disse variantene _forekommer_ sikkert. Men ingen av dem er typiske, og det er ikke nødvendig å svartmale mer enn nødvendig.

Godt svart!

[Spirello]

Egentlig etter permisjonsreglene skulle min nr 1 begynt i barnehage før hun ble 9 mnd,

jeg hadde 100 % permisjon den gangen, men tok derfor ut en mnd ulønnet permisjon.

Hadde liksom ikke råd til lenger permisjon.

Så hadde jeg ammepermisjon en god stund også, for å få kortere dager.

Så litt har jeg jo gjort sånn sett.

Denne gangen gikk jeg ned til 80 % permisjon for å få litt lenger permisjon,

og overførte litt ferie fra året før for å få lenger ferie til å legge til permisjonen,

men likevel så blir hun da 10 1/2 mnd når hun begynner. Vurderer å få ammepermisjon også denne gangen, men vil bruke disse ukene til å se hvordan det går, om hun vil klare fulle dager, eller om jeg skal bruke ammepermisjonen til det.

Jeg kommer til å amme i alle fall til hun er 1 1/2 år (forrige ammet jeg i 20 mnd).

Sånn permisjonsreglene er i dag kommer ungene til å begynne tidligere i barnehage pga faren får mer og mer av mors permisjon, i mange tilfeller er det bra at far er hjemme, men hos mange fedre blir det til at de ikke tar ut sin permisjon, foreldrene mister den delen av permisjonen, og ungen må derfor tidligere i barnehage. Ikke alle ønsker å sende ungen til en fremmed dagmamma, en vet liksom ikke helt hva en får da, og det blir så sårbart om hun blir syk osv...

Kunne gjerne gått ned til 70 % lønn jeg om jeg fikk fri i 1 1/2 år i permisjonstiden...

men det er vel å drømme.

Jeg har ikke så god lønn, men kan kanskje klare meg så vidt på det.

Kan ikke helt skjønne at du får til å ta 56 uker permisjon + ferie og allikevel er ungen 10,5 mnd. når h*n begynner i barnehage men? greit at tre uker går til før termin, og føder du på overtid (max to uker) så har du 51 uker perm etter fødsel.. + ferie blir da barnet over året.. men spiller ingen rolle. Skjønner at du ikke har råd til å være hjemme lenger, det har ikke jeg heller.. men å si at man "taper" permisjon fordi fedrekvoten blir større er jo bare tull.. det er jo opp til en hver familie. De fleste fedre benytter seg av fedrekvoten sin, det gjelder bare å gjøre det som passer familien best. Mannen min er selvstendig, og han tar ut sine ti uker - dog ikke sammenhengene. Vi synes det har vært en fin måte å gjøre det på. Hans første uker hjemme med datteren var da hun var to mnd. Han har fått dyrebar tid med henne gjennom flere stadier. Jeg fullammet, men pumpet meg på jobben + hadde ammefri. Ammet før jeg gikk om morningen, hun fikk flaske med mm av faren, også ammet jeg med en gang jeg kom hjem. Som sagt - det er hva man gjør det til sjøl. tror det har vært sunt for både far og barn, og meg som har fått jobbet litt innimellom

synes enkeltes holdninger er helt på jordet når det gjelder fars permisjon og samvær. Barnet trenger sin far like mye som sin mor. Eneste forskjellen er at fedrene ikke kan amme.. Hvorfor skal jeg ha mer rett til å være hjemme med babyen enn faren? Han har da like mye lyst til å være hjemme..

Vi skal ikke klage på permisjonen vi har, vet det, men det ideelle hadde vært å ha permisjon 50/50 til barnet hadde vært 18 mnd. .

[Spirello]

Det jeg mente er ikke meninger mot det jeg gjør/mener, men det som stod i innlegget jeg linket til.

Jeg har jobbet i barnehage og vet hvor hektisk det er ja,

der jeg jobbet var en enavdelignsbarnehage med et par 10 mnd gamle babyer,

en del to-treåringer og helt opp til 7 år (spesialopplegg pga sent utviklet).

Det var en travel avdeling med en del krevende barn, men følte de fikk god oppfølging og kos. Det er selvsagt travelt og absolutt ikke ideelt, men av og til har man ikke noe valg.

Og jo, jeg vil ha lang tilvenning nå pga litt av feilen med min nr 1 var athun kun fikk de 3 dagene til tilvenning, hun er en type som trengte lenger tid (forsiktig type),

så det vil jeg prøve på nå...

Er ikke noe skadelig å være i barnehage så tidlig, det er bare kjekt å se andre små (som sagt har de samlet de små for seg selv).

Det jeg tenkte med tilvenning var at hun fikk korte dager disse ukene,

f.eks. kunne jeg hente henne til sovingen/etter sovingen, da ble det bare 2-3 timer i barnehage hver dag, jeg kunne til og med gitt henne fri en dag eller to i uken, så skjønner ikke det skal være så ille.

Jeg har ikke mulighet til å gå ned i stilling der jeg jobber og heller ikke min mann (spørs hva slags jobber man har også).

Men du skrev vel først at det blir 8-9 timer hver dag i barnehage, eller har jeg misforstått? Hvis du ikke har mulighet til å gå ned i stillingsprosent, hvordan skal du gi henne en dag eller to fri i uken? Skjønner ikk ehelt hva du skriver.. blir mye motsigene.

[Spirello]

Det er bare tull at det er "feil".

Dette er helt individuelt. SÅn jeg ser det med min datter har jeg sett hun hadde godt av en tidlig start. Hun er et forsiktig vesen og var derfor sent ute med f.eks. å gå uten støtte, og hun er forsiktig med fremmede...

men pga barnehagen har hun blomstret og er flink til å bli kjent med og leke med andre barn. Jeg så min søster, vi har den forsiktigheten i familien, jeg var også sånn..

Søsteren min begynte sent i barnehage, så hun fikk ikke den tidlige sosiale treningen - og mistrivdes sterkt... Og jeg, jeg gikk aldri på barnehage. Var hjemme med mor...

Jeg var veldig sjenert og innadvendt, og da jeg begynte på skolen turte ikke jeg ta kontakt med de andre barna, de ville helst leke med de de hadde lekt med på barnehagen, og de tenkte jo ikke på stakkars lille meg.

Var noen her som snakket om psykiske problemer pga barnehage og sånn... sprøyt.

De jeg kjenner som gikk i barnehage var visstnok villere og mer bråkete i timene,

men de hadde den sosiale treningen og stortrivdes.

Vi som ikke hadde gått i barnehage, vi var ofte blyge og holdt oss for oss selv...

satt inne med tankene våre og bekymringene.

Nå sliter flere av oss med psykiske plager, sosialangst, depresjon osv...

Sosialangsten har jeg kommet med bra av - men med egen bevisst trening,

men søsteren min sliter en del ennå.

Jeg er for tidlig barnehagestart, så lenge barnehagen legger godt til rette for det.

Og ungen får trøst og kos osv med oss voksne,

når vi kommer hjem fra jobb/barnehage koser vi oss masse sammen, og i helger og ferier har vi masse kvalitetstid sammen. Jeg merker de dagene hun har hatt fri lenge og ikke har hatt noen å leke med så blir hun veldig masete og hårsår, kjeder seg... Trenger å brenne av litt energi. Vi prøver jo å leke masse med henne og kose,

men hun trenger jevnaldrende. Ser hun blomstrer når vi får besøk av folk med barn.

Jeg tror denne generaliseringen med at barn på 1 år ikke har godt av barnehage er skapt av foreldre som gjerne vil være hjemme lenger med barna...

Ikke alle har den muligheten. Blir kvalm av de som sier det dreier seg om å prioritere bla bla...

I min jobb er det umulig å gå ned i stilling og samme med min mann, han har ujevne arbeidsdager, av og til slutter han tidlig, men som oftest jobber han til 5-6...

han henter jenta vår kanskje i 3 tiden de dagene han slutter tidlig...

Og vi trenger pengene. VI har ikke luksushus osv, men vi ønsker å ha det ungene våre trenger, de har et koselig hus med egne rom, hage og veranda, kort vei til skole og barnehage, og venner som bor i nærheten... og biler må vi ha for å frakte de til barnehagen, ellers hadde de måttet være enda lenger på barnehagen pga bussrutene ikke helt passer inn med arbeidstiden.

Ser den at dere trenger pengene.. men å si det er umulig å gå ned i stilling er kanskje litt å ta i..:? jeg mener helt og holdent at det kommer an på hvordan man prioriterer.. Man velger hvordan man lever, hvor mye tid man skal bruke på forskjellige ting. Man kan forandre alt i livet sitt, bare man vil og går inn for det. Jeg vil ikke sette barn til verden og overlate dem til andre. Hvis jeg ikke får til å være hjemme 6 mnd. til etter permisjonen (+2 mnd. uten lønn + ferie i tillegg), skal jeg i hvert fall gå til ned til 60% stilling. Også kommer jeg til å begynne kl. 7, og da får jeg gått en time tidligere (vi har arbeidstid fra 8-16). Det kommer til å bli tøft å stå opp så tidlig, og ikke minst økonomisk, men jeg dropper lett restaurantbesøk og shopping for å slippe å ha datteren min så lenge i barnehagen mens hun er så lita..

[Spirello]

Det er der du tar feil, bor i et gammelt hus, har to gamle biler (pga d ikke passer med buss eller samkjøring til jobb), går i de gamle fillene - prioriterer barna, kjøper aldri merkeklær, drar aldri til Syden...

Har bare drittjobber begge to....

Føler jeg har veldig god kontakt med barna og har ingen dårlig samvittighet, så blir sur på de som prøver å gi oss dårlig samvittighet.

Jeg forstår godt de som føler ungen er for liten til barnehage, men dette må være individuelt og en skal ikke dømme hverandre verken den ene eller andre veien.

Og vi har veldig god kvalitetstid sammen. Du trenger ikke være frekk. Jeg har god forståelse for de som vil være hjemme og hadde jeg vunnet i lotto skulle jeg gjerne gjort det, men ville hatt de i barnehage pga jeg ser hvor stor glede de har av det, men kanskje ventet til 1.5 år...

Sånn det er nå har jeg ikke mulighet til å gå ned i stilling, jobben min er vanskelig å dele på to og den er avhengig av at jeg jobber fullt pga arbeidsoppgavene. Det er jo forskjellig hvor man jobber, enkelte steder lar dette seg lett gjøre, og har man muligheten - så ja - gjør d.

Det jeg gjorde med nr 1 var å ta ut ammepermisjon, jeg sluttet en time tidligere hver dag (jeg ammet jo til hun var 20 mnd).

På innleggene dine virker det som du prøver å dekke over dårlig samvittighet.. Hvor er det du vil med innleggene? Få andre til å skjønne at det er bra for ettåringer å være vekke fra foreldrene sine i 9 timer om dagen? Det får du meg aldri til å tro!! jeg hadde fulltidsplass til sønnen, og bestemte meg raskt for at hvis jeg fikk flere barn skulle jeg gjøre det annerledes.. Følte jeg ikke ble kjent med han, fikk ikke med meg urviklinga. Var først i helgene jeg fikk sett hvor mye han vokste.. Ikke noe god følse. Og han trengte oss, ikke de ansatte i barnehagen! Sønnen vår fikk kortere dager enn 9 timer, men ble vel 6-7 timer, men allikevel følte jeg at jeg så han for lite.. Par timer på ettermiddagen før sengetid er ikke nok.

Dere gjør det dere synes passer dere best, men du kan ikkes tikke under en stol at det ikke er dere som oppdrar barna - for det er det ikke.. Ikke kom og fortelle meg at dere har så mange timer kvalitetstid hver dag. Etter jobb er det henting i banrehage, så middagslagin, spising, oppvask, kanskje litt lek, barnetv og legging.. sånn er det jo for de fleste med full jobb. Nå som jeg har permisjon har jeg innsett at jeg ikke vil leve sånn, men vil jobbe.. så da skal jeg ned i stilling, for å være mor for barna mine og oppdra dem selv. selv om det innbærer dårligere råd, at jeg må legge meg kl. 21 for å orke å stå opp om morran.

[Gjest trådstarter]

Ser den at dere trenger pengene.. men å si det er umulig å gå ned i stilling er kanskje litt å ta i..:? jeg mener helt og holdent at det kommer an på hvordan man prioriterer.. Man velger hvordan man lever, hvor mye tid man skal bruke på forskjellige ting. Man kan forandre alt i livet sitt, bare man vil og går inn for det. Jeg vil ikke sette barn til verden og overlate dem til andre. Hvis jeg ikke får til å være hjemme 6 mnd. til etter permisjonen (+2 mnd. uten lønn + ferie i tillegg), skal jeg i hvert fall gå til ned til 60% stilling. Også kommer jeg til å begynne kl. 7, og da får jeg gått en time tidligere (vi har arbeidstid fra 8-16). Det kommer til å bli tøft å stå opp så tidlig, og ikke minst økonomisk, men jeg dropper lett restaurantbesøk og shopping for å slippe å ha datteren min så lenge i barnehagen mens hun er så lita..

Ja, du får snakke med sjefen min...

og om jeg mot formodning skulle få gå ned i stilling får de ikke noen til å steppe inn for meg,

så det blir ekstra hektisk og travelt for meg når jeg kommer på jobb i så fall.

Jau jeg burde vel bytte jobb, men har ikke akkurat som jeg kan velge og vrake i, og jeg trives så godt på jobben.

Jobb er ikke alt og jeg nyter virkelig tiden hjemme nå når jeg har permisjon, hadde jeg hatt mulighet ville jeg hatt et år til, men da ville jeg hatt minsten i barnehage, men på deltid... noen timer i uka bare.

Jeg syns dette er så individuelt, folk skal ikke dømme.

Men har merket på dol er folk slik at man skal være den perfekte forelder, være hjemme med barna osv...

På andre forum ser jeg flere mener slik som meg...

[Gjest trådstarter]

Men du skrev vel først at det blir 8-9 timer hver dag i barnehage, eller har jeg misforstått? Hvis du ikke har mulighet til å gå ned i stillingsprosent, hvordan skal du gi henne en dag eller to fri i uken? Skjønner ikk ehelt hva du skriver.. blir mye motsigene.

Leverer kvart over syv, henter senest kvart over fire, blir 9 timer det,

er ferdig halv fire på jobb da, men pga rush er det ikke alltid så lett,

og jeg begynner egentlig åtte, men kjører tidlig for å komme før rushen.

Hadde jeg bare hatt jobb nærmere barnehagen... eller barnehagen nærmere jobben, men er jo en fordel at ungene går i barnehage i nærområdet og blir kjent med barna her.

[Gjest trådstarter]

''Foreldrene ser jo bare barnet sitt to-tre timer hver dag og barnehagepersonellet rullerer, er sykmeldte, bytter arbeidsplass, etc.''

Man kan utmerket godt gå i barnehagen fra man er ett år, uten at noen av disse påstandene stemmer. Det er like usaklig som å påstå at barn som er hjemme "plasseres foran TVen / lekegrinda mens mor surfer på nettet", evt. "sitter passiv i vogna mens mor er på kafe med venninnene".

Begge disse variantene _forekommer_ sikkert. Men ingen av dem er typiske, og det er ikke nødvendig å svartmale mer enn nødvendig.

Endelig en fornuftig sjel.

Noe som frustrerer meg er at folk her inne gjør dette til et personangrep på meg og en debatt på hvor dårlig mor jeg er.

Det jeg mente med innlegget var på generelt grunnlag hva folk syns om å la ettåringer begynne i barnehagen. Jeg forklarte bare hva jeg syntes om saken, folk trenger ikke si hva de syns om hva jeg har gjort, men hva de syns om saken i det generelle.

[Gjest man velger det som passer seg selv]

På innleggene dine virker det som du prøver å dekke over dårlig samvittighet.. Hvor er det du vil med innleggene? Få andre til å skjønne at det er bra for ettåringer å være vekke fra foreldrene sine i 9 timer om dagen? Det får du meg aldri til å tro!! jeg hadde fulltidsplass til sønnen, og bestemte meg raskt for at hvis jeg fikk flere barn skulle jeg gjøre det annerledes.. Følte jeg ikke ble kjent med han, fikk ikke med meg urviklinga. Var først i helgene jeg fikk sett hvor mye han vokste.. Ikke noe god følse. Og han trengte oss, ikke de ansatte i barnehagen! Sønnen vår fikk kortere dager enn 9 timer, men ble vel 6-7 timer, men allikevel følte jeg at jeg så han for lite.. Par timer på ettermiddagen før sengetid er ikke nok.

Dere gjør det dere synes passer dere best, men du kan ikkes tikke under en stol at det ikke er dere som oppdrar barna - for det er det ikke.. Ikke kom og fortelle meg at dere har så mange timer kvalitetstid hver dag. Etter jobb er det henting i banrehage, så middagslagin, spising, oppvask, kanskje litt lek, barnetv og legging.. sånn er det jo for de fleste med full jobb. Nå som jeg har permisjon har jeg innsett at jeg ikke vil leve sånn, men vil jobbe.. så da skal jeg ned i stilling, for å være mor for barna mine og oppdra dem selv. selv om det innbærer dårligere råd, at jeg må legge meg kl. 21 for å orke å stå opp om morran.

Jeg synes i grunn du går veldig langt i å poengtere at det er slik dere har valgt det nå som er det riktige - ser du skriver i tekst noe annet - men skjønner jo godt hva du mener og skriver. Synes du rakker veldig ned på andre som ikke har valgt slik som dere - og de som ikke har råd til å velge slik som dere.

Jeg kunne absolutt ikke ha valgt å jobbe kun 60 prosent etter endt permisjon - selv om jeg gjerne skulle vært hjemme lenger. Ikke hadde vi veldig stort og dyrt hus heller.

La også andre få velge hva som passer deres barn og deres familie.

[Spirello]

Ja, du får snakke med sjefen min...

og om jeg mot formodning skulle få gå ned i stilling får de ikke noen til å steppe inn for meg,

så det blir ekstra hektisk og travelt for meg når jeg kommer på jobb i så fall.

Jau jeg burde vel bytte jobb, men har ikke akkurat som jeg kan velge og vrake i, og jeg trives så godt på jobben.

Jobb er ikke alt og jeg nyter virkelig tiden hjemme nå når jeg har permisjon, hadde jeg hatt mulighet ville jeg hatt et år til, men da ville jeg hatt minsten i barnehage, men på deltid... noen timer i uka bare.

Jeg syns dette er så individuelt, folk skal ikke dømme.

Men har merket på dol er folk slik at man skal være den perfekte forelder, være hjemme med barna osv...

På andre forum ser jeg flere mener slik som meg...

Jeg dømmer ikke, men mener det ikke er så umulig som du sier. Man kan bytte jobb, men skjønbner godt det kan være vanskelig. Jeg vil heller ikke bytte jobb.. Men jeg er ikke en annen på DOL enn den jeg er i virkeligheten.. det blir bare for dumt. jeg skjønner veldig godt at det kan være vanskelig å få til å være hjemme lenger, jeg er i den situasjonen selv, og enkelt blir det ikke når permisjonen er slutt! Men vi har spart penger (i tillegg til bryllup som er snart) så vi har til noen mnd. med en inntekt, etter det må jeg jobbe litt for å få ting til å gå rundt. Også var det det å få barnehageplass da midt i året.. ikke bare bare det heller )

[Spirello]

Jeg synes i grunn du går veldig langt i å poengtere at det er slik dere har valgt det nå som er det riktige - ser du skriver i tekst noe annet - men skjønner jo godt hva du mener og skriver. Synes du rakker veldig ned på andre som ikke har valgt slik som dere - og de som ikke har råd til å velge slik som dere.

Jeg kunne absolutt ikke ha valgt å jobbe kun 60 prosent etter endt permisjon - selv om jeg gjerne skulle vært hjemme lenger. Ikke hadde vi veldig stort og dyrt hus heller.

La også andre få velge hva som passer deres barn og deres familie.

Velg akkurat som dere vil! Det jeg sier er at jeg synes vi har valgt det som er riktig for OSS og for barna våre.. og jeg ville ikke gjort det annerledes for mitt barn. Hva du gjør med dine barn er opp til deg. Jeg gjør det jeg synes er det beste for barnet, men det gjør jo de fleste.. Ikke alt kan passe alle familier, det er jeg helt enig i. Jeg rakker ikke ned på noen som velger annerledes heller... Det er sikkert mange som har mye bedre løsninger enn oss, men vi gjør det vi kan. Skulle gjerne vært hjemme på heltid, men etter en gjennomgang av budsjett i går kveld kom vi fram til at det ikke lar seg gjøre økonomisk.

Vi har heller ikke hus, ikke hytte, en privatbil, mannen har firmabil.. Jeg tar t-banen til jobb for det lønner seg både økonomisk og i forold til rush og kø.. Vi er ikke rike, ei fattige, men vi får ting til å gå opp.. Blir ikke dyr ferie neste år, eller mange turer på restaurant eller kino, men jeg får mer tid med barna mine, fulgt opp sønnen min på første skoleåret, fulgt med utviklinga til datteren min - DET er viktig for meg, og det er verdt hver krone vi taper ved at jeg jobber mindre. Og det er det som er mest riktig for OSS, for barnas skyld.. ikke for vår samvittihet. Men jeg vil at barna skal vite og føle at JEG er der når de trenger meg.

[Spirello]

For mine barns skyld ønsker jeg at de skal ha tumleplass...

greit å være hjemme ja, men da er det kjekt å kunne bo på et trygt sted, ikke i en trang leilighet i byen der man ikke kan leke i gatene...

Og her jeg bor blir ungene mobbet om de bor i en liten leilighet, så det er litt det og.

Alt jeg gjør gjør jeg for barna.

Jeg bor i en 90 kvm fireroms, og vi har mer enn nok plass til oss fire. Leiligheten ble totalrenovert i 2009, så er så og si ny. mannen min har gjort alt selv, bortsett fra badet - så vi er veldig fornøyd. Fått den akkurat som vi vil.

Barna har hver sine store rom, og vi har det minste soverommet.. Er jo aldri der bortsett fra om natta. Vi bor nære marka i et ikke traffikert område, veldig barnevannlig.. 25 min med tbanen fra sentrum. så om man bor i leilighet vil ikke det alltid si at den er trang og midt i byen.. Å mobbe fordi noen bor i leilghet er det teiteste jeg har hørt.. hehe.. den var ny.

Å bo i hus er ikke å gjøre alt for barna.. Skulle gjerne hatt hus selv jeg, men det har vi per i dag ikke råd til. Vi har ikke så mye lån som de fleste andre, men allikevel nok... Leilighetens verdi har steget med 800 000,- siden vi kjøpte, pga. markedet og pga. at den fremstår som helt ny..