Nå kan ferien godt være slutt.

[Gjest Møkk lei av ferie]

Advarsel: Ingen pk-skryting av fantastiske unger i dette innlegget. Tåler du ikke en utblåsning rett fra levra kan du klikke deg pent ut nå med en gang.

Ferie med unger er pokker ikke mye til ferie. Ungene sovner sent (gjerne 10) og våkner tidlig (gjerne kl 6), det nytter ikke å sove videre mens de blir på rommene sine, eller sitter i stua og ser på tv alene (to stk på 4 1/2 og 7 år) siden det ganske raskt blir krangling, hyling og skriking om absolutt alt fra akkurat hvor de skal sitte, hvilket teppe hvem skal få ha på seg, osv osv osv. Et blikk er nok for å starte hylinga.

En av oss må altså alltid stå opp med dem. Og sånn går det slag i slag gjennom dagen. De krangler om alt og ingenting, sutrer og skriker, alt er urettferdig. Vi har reist litt i sommer, og hatt en del opplegg som skal være fint for unger (strand og hav, basseng, badeland, lekeland....) - og bittelitt andre aktiviteter som er mer interessant for oss voksne, som unger godt kan tåle å holde ut med en halvtime her og der.

Jeg er av den oppfatning at vi ikke alltid skal løpe rundt og behage ungene våre, de må tåle at vi gjør ting de ikke hopper i taket av (forøvrig er jo det meste kjedelig og det blir skrik og hyl nesten uansett hvor vi skal. De lever vel i nuet, regner jeg med...)

Og jeg blir sint. Jeg har i ferien blitt så sint på dem at det hadde sprutet ild og gnister fra meg hvis dette var fysisk mulig. De ødelegger alle opplegg vi forsøker oss på. Å sitte litt på kafé er umulig, det blir bare krangel og skrik. Å gå ut på restaurant og spise er komplett umulig. Ikke noe tap sånn sett, men det hadde vært litt hyggelig når man nå engang har ferie.

Hver for seg er de helt andre unger, jeg begynner derfor å få lyst til å skille dem ved måltider. Det eneste som holder dem i ro er om de får en skjerm å glo på. DS, PCspill eller spise foran TV.

Pappaen er mer utholdende og mildere enn meg. Derfor har de begynt å tendere til å dilte etter ham. Dette uroer meg, jeg forstår det jo når jeg er sint - at de da vil til pappa, men jeg ser det som en generell utvikling. Jeg vil ikke være den sinte. Men pappa gir sjelden konsekvenser. Gir han dem, bryter han det ganske ofte. Dette har ført til at jeg får ut en del sinne på ham også - jeg vil at han skal være tydeligere og følge konsekvensene han truer med.

7-åringen er blitt voldsomt munnfør. Han diskuterer og innvender og stiller motspørsmål og argumenterer. Det er vanskelig å unngå å bli med på diskusjonen, han fortjener jo svar når han spør. Samtidig - jeg vil gjerne lære ham at det ikke alltid er rom for diskusjon. Mamma og pappa bestemmer.

Ved leggetid innhenter vi oss. Jeg snakker rolig med ungene hver for seg, vi leser, koser og synger, og er enige om at vi ikke vil ha det sånn, og at vi er veldig glade i hverandre.

Men alt i alt er jeg nå mest klar for hverdagen igjen, men det er 1,5 uke igjen.... sukk.

[Lillemus]

Del dere - du tar med deg den ene på kafe mens pappan gjør noe med den andre og så bytter dere barn neste gang. )

I sommer er vel første året jeg er den som våkner først her i huset, mine blir 11 og 13 i løpet av de neste to mnd. Kjenner meg igjen i alt du skriver forøvrig. *hehe* Tidligere var mine sånn at om de ikke hadde noe å krangle om så fant de på noe - banna bein! I sommer har de vært usedvanlig greie mot hverandre! *kryss i taket*

Det går seg til etterhvert. )

[Dorthe]

Åh, nå ble jeg plutselig glad for at mine er blitt voksne og minstemann 15 år.

[Gjest Møkk lei av ferie]

Åh, nå ble jeg plutselig glad for at mine er blitt voksne og minstemann 15 år.

Ja, flott for deg det. :-)

[Gjest Møkk lei av ferie]

Del dere - du tar med deg den ene på kafe mens pappan gjør noe med den andre og så bytter dere barn neste gang. )

I sommer er vel første året jeg er den som våkner først her i huset, mine blir 11 og 13 i løpet av de neste to mnd. Kjenner meg igjen i alt du skriver forøvrig. *hehe* Tidligere var mine sånn at om de ikke hadde noe å krangle om så fant de på noe - banna bein! I sommer har de vært usedvanlig greie mot hverandre! *kryss i taket*

Det går seg til etterhvert. )

''Tidligere var mine sånn at om de ikke hadde noe å krangle om så fant de på noe - banna bein!''

Sånn sett kan man jo skryte av at man har fantastisk kreative unger. Tror jeg skal legge ut en fb-status på det.

[Lillemus]

Ja, flott for deg det. :-)

Hver alder - sin sjarm, heter det vet du. ) Og det er sant altså, men som Dorthe så innrømmer jeg også at jeg sukker lettet inni meg når jeg ser mødre med sutrete og grinete småunger og hyler og trasser og står i. )

Men jeg har hatt mine runder jeg og - og som jeg sa isted - det går over!

[Lillemus]

''Tidligere var mine sånn at om de ikke hadde noe å krangle om så fant de på noe - banna bein!''

Sånn sett kan man jo skryte av at man har fantastisk kreative unger. Tror jeg skal legge ut en fb-status på det.

''Sånn sett kan man jo skryte av at man har fantastisk kreative unger. ''

*hahahahaha* En smart måte å tenke på det på! Da Snuppa mi trasset på sitt verste i førskolealder pleide jeg å trøste meg selv med å tenke at hun kommer til å nå langt her i livet...

[Dorthe]

Ja, flott for deg det. :-)

Jeg har hatt små unger i over 20 år jeg altså, siden jeg fikk han siste 11 år etter nr 2, så jeg har vært igjennom hele regla. Men nå er det slutt, de er store og jeg har delte følelser på det også jeg.

[hidi, the scorpion]

''Men alt i alt er jeg nå mest klar for hverdagen igjen, men det er 1,5 uke igjen.... sukk.''

Føler virkelig med deg!

Alt kunne vært unngått, om du og far var enige på forhånd. Ingenting er verre, når foreldrene er uenige, barn utnytter sjansen glatt!

Jeg har aldri vært redd for å være den strenge, unger trenger regler og faste forhold. Pappaèn, kan være så snill som bare det, men til syvende og sist så har mamma siste ord!

Barna elsker mamma uansett;)))

[caprice]

Jeg signerer denne. Mine barn er 8 og 11, og jeg føler meg totalt misslykket når det gjelder barneoppdragelse. Synes jeg bruker 80% av tiden min nå i ferien til å roe, kjefte, megle mellom ungene. Jeg er drittlei. Først var vi to uker på hytta. Prøvde å finne på hyggelige ting, men mener at de kan aktivere seg selv litt også. Det er barn de kan leke med der på ca samme alder. Bare klaging og syting og mas om at de kjeder seg med mindre de ser på tv/tilm, eller spiller DS. Så skulle vi en uke til syden. Tenkte at det nå ville bli greit, men neida, her er vi altså, flott vær, varmt og fint, bademuligheter i alle bauger og kanter, og det er bare klaging og syting og ikke minst mega krangling om den minste lille filleting fra morgen til kveld, Nesten så jeg gleder meg til jobben igjen. Hva er det vi har gjort galt? I dag var vi på badeland. Vannsklier og tusenvis av aktiviteter for begge jentene. Likevel krangler de - hele tiden. Blir virkelig helt koko. Håper du er heldigere enn meg, slik at dine unger gir seg litt fortere enn våre. Eneste forskjellen er at våre lar oss i fred om morgenen og jeg vår sove til jeg er uthvilt....

[Gjest Motvekten...]

Når jeg leser dette, skjønner jeg hvor heldig jeg har vært. Jeg har aldri gledet meg til ferien er over. Jeg har to barn, som nå er tenåringer. De har så godt som aldri kranglet. Junior er ikke så flink til å underholde seg selv, men det er søsteren.

Vi har aldri hatt problemer med å ha dem med på restaurant. Frøkna er nesten alltid glad og fornøyd, og junior er lett å glede, om enn mer krevende.

Om jeg har vært en flink forelder, eller bare kjempeheldig, vet jeg ikke? Kanskje litt av begge deler.

Min mann og jeg er enige i oppdragelsen. Setter klare grenser og er konsekvente. Vi kommer ikke med tomme trusler. Bryter barna regler eller avtaler, så får det konsekvenser, og det vet de. De respekterer oss, og vi dem. Og vi trives smmen, takk og lov!

[Gjest Møkk lei av ferie]

Når jeg leser dette, skjønner jeg hvor heldig jeg har vært. Jeg har aldri gledet meg til ferien er over. Jeg har to barn, som nå er tenåringer. De har så godt som aldri kranglet. Junior er ikke så flink til å underholde seg selv, men det er søsteren.

Vi har aldri hatt problemer med å ha dem med på restaurant. Frøkna er nesten alltid glad og fornøyd, og junior er lett å glede, om enn mer krevende.

Om jeg har vært en flink forelder, eller bare kjempeheldig, vet jeg ikke? Kanskje litt av begge deler.

Min mann og jeg er enige i oppdragelsen. Setter klare grenser og er konsekvente. Vi kommer ikke med tomme trusler. Bryter barna regler eller avtaler, så får det konsekvenser, og det vet de. De respekterer oss, og vi dem. Og vi trives smmen, takk og lov!

Helt seriøst: Så flott for deg!

Men, like seriøst; tror du et slikt svar får meg til å føle meg bedre?

jeg bare spør, jeg lurer virkelig.

[Gjest Møkk lei av ferie]

''Men alt i alt er jeg nå mest klar for hverdagen igjen, men det er 1,5 uke igjen.... sukk.''

Føler virkelig med deg!

Alt kunne vært unngått, om du og far var enige på forhånd. Ingenting er verre, når foreldrene er uenige, barn utnytter sjansen glatt!

Jeg har aldri vært redd for å være den strenge, unger trenger regler og faste forhold. Pappaèn, kan være så snill som bare det, men til syvende og sist så har mamma siste ord!

Barna elsker mamma uansett;)))

''Jeg har aldri vært redd for å være den strenge, unger trenger regler og faste forhold. Pappaèn, kan være så snill som bare det, men til syvende og sist så har mamma siste ord!''

Jeg har litt bismak i munnen ift det. Ønsker slett ikke å være for streng, ønsker ikke å "skremme" ungene til å respektere meg. Ikke i det hele tatt.

De er skjønne unger, mannen min er verdens flotteste (altså, virkelig, han er definisjonen på et godt menneske)... det er kanskje egentlig jeg som har for liten toleranse. For kort lunte. Om vi er 4 stk og 3 takler det greit, skal da den 4. få stille kriteriene?

[Gjest nusseli]

''Jeg har aldri vært redd for å være den strenge, unger trenger regler og faste forhold. Pappaèn, kan være så snill som bare det, men til syvende og sist så har mamma siste ord!''

Jeg har litt bismak i munnen ift det. Ønsker slett ikke å være for streng, ønsker ikke å "skremme" ungene til å respektere meg. Ikke i det hele tatt.

De er skjønne unger, mannen min er verdens flotteste (altså, virkelig, han er definisjonen på et godt menneske)... det er kanskje egentlig jeg som har for liten toleranse. For kort lunte. Om vi er 4 stk og 3 takler det greit, skal da den 4. få stille kriteriene?

Ta deg en ferie alene

[Gjest Motvekten]

Helt seriøst: Så flott for deg!

Men, like seriøst; tror du et slikt svar får meg til å føle meg bedre?

jeg bare spør, jeg lurer virkelig.

Tja, kanskje det får deg til å føle deg bedre å høre at det går an? Til nå har alle fortalt deg at de er enige med deg, og har hatt det på samne måte. Det burde være mer enn nok til at du føler deg bedre. Mitt ene svar burde ikke kunne ødelegge det for deg.

Jeg skrev ikke for å være ekkel mot deg. Jeg tenkte på alle de som ønsker seg barn, er gravide, eller har barn som er yngre enn dine. Jeg vil ikke at de skal tro det bare er pyton å ha barn. Det kan være veldig hyggelig.

Dessuten la jeg til siste avsnitt som et tips, det som jeg tror er grunnen til at vi har fine ferier. Det er ikke for sent for dere, forhåpentligvis vil faste rammer og enige foreldre kunne bedre situasjonen.

[hidi, the scorpion]

''Jeg har aldri vært redd for å være den strenge, unger trenger regler og faste forhold. Pappaèn, kan være så snill som bare det, men til syvende og sist så har mamma siste ord!''

Jeg har litt bismak i munnen ift det. Ønsker slett ikke å være for streng, ønsker ikke å "skremme" ungene til å respektere meg. Ikke i det hele tatt.

De er skjønne unger, mannen min er verdens flotteste (altså, virkelig, han er definisjonen på et godt menneske)... det er kanskje egentlig jeg som har for liten toleranse. For kort lunte. Om vi er 4 stk og 3 takler det greit, skal da den 4. få stille kriteriene?

''Jeg har litt bismak i munnen ift det. Ønsker slett ikke å være for streng, ønsker ikke å "skremme" ungene til å respektere meg. Ikke i det hele tatt. ''

Du skal da ikke skremme barna dine! Min mann var slik som din, men jeg skremte da ikke barna, men jeg ga dem grenser, noe de faktisk respekterte.

Pappa kan være pappa, men mamma kan være den som barna faktisk respekterer! Uten å undergrave pappa sin rolle.

Som mor, er det viktig å forklare barna hvorfor ting må være slik. Tro meg, det virker;)

[Gjest Møkk lei av ferie]

Ta deg en ferie alene

Nei, ho mor trenger å komme tilbake på jobb og ha en voksen rolle sammen med likestilte voksne kolleger ;-)))

[Gjest Møkk lei av ferie]

Jeg signerer denne. Mine barn er 8 og 11, og jeg føler meg totalt misslykket når det gjelder barneoppdragelse. Synes jeg bruker 80% av tiden min nå i ferien til å roe, kjefte, megle mellom ungene. Jeg er drittlei. Først var vi to uker på hytta. Prøvde å finne på hyggelige ting, men mener at de kan aktivere seg selv litt også. Det er barn de kan leke med der på ca samme alder. Bare klaging og syting og mas om at de kjeder seg med mindre de ser på tv/tilm, eller spiller DS. Så skulle vi en uke til syden. Tenkte at det nå ville bli greit, men neida, her er vi altså, flott vær, varmt og fint, bademuligheter i alle bauger og kanter, og det er bare klaging og syting og ikke minst mega krangling om den minste lille filleting fra morgen til kveld, Nesten så jeg gleder meg til jobben igjen. Hva er det vi har gjort galt? I dag var vi på badeland. Vannsklier og tusenvis av aktiviteter for begge jentene. Likevel krangler de - hele tiden. Blir virkelig helt koko. Håper du er heldigere enn meg, slik at dine unger gir seg litt fortere enn våre. Eneste forskjellen er at våre lar oss i fred om morgenen og jeg vår sove til jeg er uthvilt....

Skal vi stikke av en uke sammen? ;-) Utslitt mammaklem fra meg til deg.....

[Gjest Alt er normalt/unger er forskjellig]

Føler med deg, det går nok over. Mine er 10 og 11, og de går veldig godt overens, mens naboen vegg i vegg har unger på nøyaktig samme alder, og der er det mere som du beskriver. Alt er innenfor normalen............

Ta deg noen dager alene, for å lande litt:-)

[frosken]

Dette høres utrolig slitsomt ut, skjønner godt at du like gjerne kan tenke deg hverdag igjen...

Jeg har ikke noe glupt å si annet enn at jeg har nevø og niese med tilsvarende aldersavstand og det har periodevis vært imponerende hvor mye de var i stand til å krangle om. Det som har fungert best når de har vært hos meg, er å ansvarliggjøre dem i fellesskap i forhold til kranglingen. Fordi styrkeforholdet mellom dem var rimelig jevnt (minsten hadde noen knep som oppveidet størstens aldersfordel), så ba jeg dem kun gå ut av rommet hvor vi andre oppholdt oss og finne ut av hvordan de kunne bli venner igjen. Jeg var ytterst sjelden villig til å ta stilling til hvem som hadde begynt, hvem som var slemmest osv. (Hvis jeg observerte at en av dem gjorde noe ordentlig kjipt, så intervenerte jeg, men jevnt over så var de omtrent like gode.)

Dette var nok enklere å gjennomføre når de var på besøk hos meg enn hjemme. Jeg pleide nemlig å si at det kun fantes en regel og det var at de måtte være venner - hvis ikke, så kunne de ikke komme på besøk samtidig. Selv om opplegget var enklere å gjennomføre hos meg enn for foreldrene, så var det tankevekkende å se i hvilken grad de allikevel var i stand til å la den sedvanlige kranglingen være, - bare de var motiverte for det.

Søskenkjærlighet er og blir en noe spesiell form for kjærlighet ;-)