Nå kan ferien godt være slutt.

[Gjest prust]

Jeg kjenner meg igjen. Og så er det utrolig raske skiftinger mellom i alle fall tilsynelatende harmoni (når de sitter og ser på tv sammen eller innimellom gjør noe ok sammen) - og jeg bare så vidt rekker å tenke tanken om at "Oi, så fint de har det sammen nå" - så smeller det og så er det hyl og skrik og krangling :-( Hos oss fungerere de best hver for seg eller to og to - ikke alle tre samtidig.

Jeg skulle egentlig vært på jobb i dag, men så måtte mannen min dra av sted i dag - så jeg fikk være med på den "harmoniske, rolige morgenstunden" hjemme for første gangen denne uka... Du verden, så fort det skifter fra sol til torden!

Etter en del bråk fikk jeg dem til å rydde hvert sitt rom - og det gikk ganske greit så lenge de holdt seg fra hverandre, men med en gang en av dem kom bort til den andre, begynte de å bråke....

Nå endte det det med at etter at de hadde ryddet, kjørte jeg to av dem til Badeland (det høljregner, men de blir jo våte uansett) - og hun minste skal være med meg en tur på jobb og hente noe. Så da blir det trolig 3 timer uten krangling - for de pleier å ha det gøy sammen i Dyreparken de to store.

Vet hvordan du har det. Men prøv å ta vare på de gode stundene som sikkert er der innimellom. Skill dem fra hverandre, og sett grenser (slik du gjør). Barna liker grenser (selv om de ikke vil innrømme det selv), og de er veldig kjærlige md meg, selv om jeg er streng...

Vi gjør som dere - roer helt ned om kvelden, og har kosestund med hver enkelt av dem.

Du spør i et innlegg om når 3 personer takler situasjonen, skal da den fjerde sette kriteriene for hvordan det skal være? Jeg har ikke noe svar - men vi strever med det samme hos oss...

[Lillemus]

Jeg kjenner meg igjen. Og så er det utrolig raske skiftinger mellom i alle fall tilsynelatende harmoni (når de sitter og ser på tv sammen eller innimellom gjør noe ok sammen) - og jeg bare så vidt rekker å tenke tanken om at "Oi, så fint de har det sammen nå" - så smeller det og så er det hyl og skrik og krangling :-( Hos oss fungerere de best hver for seg eller to og to - ikke alle tre samtidig.

Jeg skulle egentlig vært på jobb i dag, men så måtte mannen min dra av sted i dag - så jeg fikk være med på den "harmoniske, rolige morgenstunden" hjemme for første gangen denne uka... Du verden, så fort det skifter fra sol til torden!

Etter en del bråk fikk jeg dem til å rydde hvert sitt rom - og det gikk ganske greit så lenge de holdt seg fra hverandre, men med en gang en av dem kom bort til den andre, begynte de å bråke....

Nå endte det det med at etter at de hadde ryddet, kjørte jeg to av dem til Badeland (det høljregner, men de blir jo våte uansett) - og hun minste skal være med meg en tur på jobb og hente noe. Så da blir det trolig 3 timer uten krangling - for de pleier å ha det gøy sammen i Dyreparken de to store.

Vet hvordan du har det. Men prøv å ta vare på de gode stundene som sikkert er der innimellom. Skill dem fra hverandre, og sett grenser (slik du gjør). Barna liker grenser (selv om de ikke vil innrømme det selv), og de er veldig kjærlige md meg, selv om jeg er streng...

Vi gjør som dere - roer helt ned om kvelden, og har kosestund med hver enkelt av dem.

Du spør i et innlegg om når 3 personer takler situasjonen, skal da den fjerde sette kriteriene for hvordan det skal være? Jeg har ikke noe svar - men vi strever med det samme hos oss...

''og jeg bare så vidt rekker å tenke tanken om at "Oi, så fint de har det sammen nå" - så smeller det og så er det hyl og skrik og krangling''

*hehe* Høres kjent ut. ) Men mine har faktisk roet seg ned det siste halvåret. Jeg har flere ganger sagt at:"Nå gjør vi voksne vårt beste og styrer og lager til så vi skal ha det koselig sammen alle sammen og da synes jeg det er skikkelig dårlig gjort av dere å holde på sånn!" Det synes de er litt flaut da...

[tonie]

Hold ut, hold ut. Snart er hverdagen her igjen:) De er sikkert ikke verre en de små og store drittungene jeg har feriert med. Trassalderunger og pubertale hormonbomber i skjønn forening. En manisk og en depressiv i baksetet på hele reisa. Boooooom! Herregud.....

Takk gode skaper for at vi er hjemme igjen! Det ække tvil, det er for sterkt, og jeg trenger en hvil.

[Axcia]

Helt seriøst: Så flott for deg!

Men, like seriøst; tror du et slikt svar får meg til å føle meg bedre?

jeg bare spør, jeg lurer virkelig.

''Men, like seriøst; tror du et slikt svar får meg til å føle meg bedre?

jeg bare spør, jeg lurer virkelig.''

Hva er dette for et svar? Du må da tåle å høre om andres situasjon?

----------------------

Hos oss har det også vært mye krangling, men jeg kan fortelle at nu er alt så meget bedre! Men, det var slitsomt i flere år, ungene her var kreative i å finne ting å krangle om :-(

[Gjest prust]

''og jeg bare så vidt rekker å tenke tanken om at "Oi, så fint de har det sammen nå" - så smeller det og så er det hyl og skrik og krangling''

*hehe* Høres kjent ut. ) Men mine har faktisk roet seg ned det siste halvåret. Jeg har flere ganger sagt at:"Nå gjør vi voksne vårt beste og styrer og lager til så vi skal ha det koselig sammen alle sammen og da synes jeg det er skikkelig dårlig gjort av dere å holde på sånn!" Det synes de er litt flaut da...

Ja, vi måtte si det flere ganger da vi var i Frankrike - at vi hadde betalt masse penger for denne ferien - og brukte halvparten ac vår sommerferie på den turen - da var det dårlig gjort å lage bråk. Heldigvis var det ikke så lenge om gangen sånne episoder varte - men det er jo kjipt da når det skjer.

[Gjest Møkk lei av ferie]

Dette høres utrolig slitsomt ut, skjønner godt at du like gjerne kan tenke deg hverdag igjen...

Jeg har ikke noe glupt å si annet enn at jeg har nevø og niese med tilsvarende aldersavstand og det har periodevis vært imponerende hvor mye de var i stand til å krangle om. Det som har fungert best når de har vært hos meg, er å ansvarliggjøre dem i fellesskap i forhold til kranglingen. Fordi styrkeforholdet mellom dem var rimelig jevnt (minsten hadde noen knep som oppveidet størstens aldersfordel), så ba jeg dem kun gå ut av rommet hvor vi andre oppholdt oss og finne ut av hvordan de kunne bli venner igjen. Jeg var ytterst sjelden villig til å ta stilling til hvem som hadde begynt, hvem som var slemmest osv. (Hvis jeg observerte at en av dem gjorde noe ordentlig kjipt, så intervenerte jeg, men jevnt over så var de omtrent like gode.)

Dette var nok enklere å gjennomføre når de var på besøk hos meg enn hjemme. Jeg pleide nemlig å si at det kun fantes en regel og det var at de måtte være venner - hvis ikke, så kunne de ikke komme på besøk samtidig. Selv om opplegget var enklere å gjennomføre hos meg enn for foreldrene, så var det tankevekkende å se i hvilken grad de allikevel var i stand til å la den sedvanlige kranglingen være, - bare de var motiverte for det.

Søskenkjærlighet er og blir en noe spesiell form for kjærlighet ;-)

''ba jeg dem kun gå ut av rommet hvor vi andre oppholdt oss og finne ut av hvordan de kunne bli venner igjen. Jeg var ytterst sjelden villig til å ta stilling til hvem som hadde begynt, hvem som var slemmest osv. (Hvis jeg observerte at en av dem gjorde noe ordentlig kjipt, så intervenerte jeg, men jevnt over så var de omtrent like gode.)''

Jepp, dette er også en løsnnig jeg benytter. Sender dem inn på et annet rom, og ber dem selv finne ut av dette før de kommer tilbake.

Takk for medfølelse ;-)

[Gjest Møkk lei av ferie]

''Men, like seriøst; tror du et slikt svar får meg til å føle meg bedre?

jeg bare spør, jeg lurer virkelig.''

Hva er dette for et svar? Du må da tåle å høre om andres situasjon?

----------------------

Hos oss har det også vært mye krangling, men jeg kan fortelle at nu er alt så meget bedre! Men, det var slitsomt i flere år, ungene her var kreative i å finne ting å krangle om :-(

''Hva er dette for et svar? Du må da tåle å høre om andres situasjon?''

Vel, noen ganger er "åh, jeg er så glad jeg ikke er i din situasjon" bare irriterende malplassert.