Terrorangrepet: erfaringer av barns bearbeidelse

[isbe]

Vi har ingen nære som er personlig involvert i hendelsene, og da vi reiste til Oslo søndag fortalte vi litt om det som hadde skjedd til ungene. De ble skremt av politiets vester og våpen på flyplassen, og også rundt Stortinget. Stillheten i gatene i Oslo var til å ta og føle på. Vi møtte mange med blomster som skulle til kirka. Seinere på dagen tok vi ungene med til domkirken, og datteren vår gråt og gråt etterpå. Jeg begynte å lure på om vi hadde vært for åpne med ungene - vi har svart på alle spørsmål og fortalt hva som har skjedd etterhvert som media har fomidlet de faktiske opplysningene.

Seinere søndag kveld ville datteren min tilbake til domkirken, og da vi sto der begynte hun å synge : "livet er en møteplass - noen kommer, noen går" - klar, lys stemme om hvordan man takler motgang i livet og at man samlet kommer sterkere tilbake. En nydelig sang. Hun sang og sang, og etterhvert kom smilet tilbake og jeg så at hun fant en trygghet og mening med situasjonen. Hun sov godt den natta.

Idag er vi i København og var ved domkirken da kongefamilien kom - det var gripende å være tilstede utenfor domkirken, og enda mer gripende å gå rundt i København der SAMTLIGE flagg var på halv stang idag. Et virkelig signal om at man bryr seg også utenfor Norge.

Ungene våre er kommet sterkere ut av å bearbeide opplevelsene, ved å få oppleve og se selv etterpå - i tryggge omgivelser.

Mitt råd til dere som kan: ta ungene med på de arrangement som er på deres nærsted og la ungene få opplevelsen av både tragedien men også av det samholdet som nå oppstår.

OG - ta vare på hverandre og ta vare på dagen i dag.

[Gjest togli]

Er enig med deg i at det er viktig å ta med barna på markeringer mht dette da det ikke har vært verken mulig (eller riktig) å skjerme dem fra det som har skjedd..

Vi var med på rosetog i hjembygda.. Fullsatt kirke.. Syvåringen ville skrive et brev (formet som et hjerte) og valgte selv disse ordene: "Eg er leid meg for det som har hent. det var mange som døde det var dumt og trist. Vi vil aldri gløyme dette. Helsing X 7 år". Hun fikk en følelse av å ha bidratt med noe viktig den dagen

[Rhea Silvia]

Vi har ingen nære som ble berørt direkte, men vi hadde en nær slektning som jobber i regjeringskvartalet men som var på ferie da det skjedde. I tillegg kjenner jeg ( men ikke barna) to ungdommer som var på Utøya (uskadde)

Vi har ikke skjult noe fra de, det hadde vel ikke vert mulig.

Vi har deltatt i rosetog, og tenåringen har fått meldt seg innen noen av støttegruppene på FB ( vi har snakket om de ulike, og hun har valgt både å støtte mamman til Anders og advokaten!)

Og så snakker vi. 8 åringen skal ha forklaring på alt, og har forlangt en innføring i demokatiske prinsipper. Hun lager "stygge" navn på massemorderen, og føler hun får ut noe på den måten.

12 åringen er den som har tatt det tyngst, men som den lille musikant han er, spiller han sørgemusikk. Han er veldig opptatt av musikken han hører i forbindelse med TVsendingene og har lært seg teksten "Til ungdommen" og "Mitt lille land!"

Barna finner sine måter å utrykke seg på, som forelder har jeg vert mest opptatt av å svare på spørsmål og innrømme at jeg faktisk ikke forstår!