3-åring og leggeproblemer

[Gjest Hvordan få kvelden tilbake?]

Vi hadde aldri problemer med leggingen og den var overhodet ikke full av kjefting og sånt altså! ) Med eldstemann satt jeg ved sengen en liten stund til han sovnet i begynnelsen når han begynte å legge seg "alene" og for ham funket det fint. Med yngstemann funket det helt omvendt - hun syntes det var kjempestas om mamma satt på rommet og turnet bananas i sengen siden hun hadde publikum! Om jeg bare la henne ned, nusset "natta" og gikk ut så sovnet hun fint på noen minutter. )

Vi har bevisst unngått all form for "dilling" ved leggetid og for våre har det funket helt fint. )

Vi har sittet der inne, sunget og pratet. Nå har det ingen effekt, i begynnelsen leker han bare intenst med de to tillatte dyrene og enser ikke at vi er der. Hvis vi forsøker å sitte der senere når han er mer overtrøtt er det turning og gråting og "manipulering" med historier om at han er redd for troll, redd for å drømme, lei seg fordi pappa er borte osv, for å i neste øyeblikk le hysterisk mens han heller ut vannflaska si, krabber inn i dynetrekket, hopper ut av senga. Dette med troll og drømmer fikk han jo mye trøst og sympati for, men nå tror jeg tiden har kommet for en hardere linje, det virker ikke som det stikker dypt.

[Ugga]

Ja, de er jo så forskjellige,- våre har ikke blitt mer våkne av at vi har vært der, tvertimot - og de har heller aldri vært problematiske å ha i sengen utpå natten - noen er jo sånn at de da ikke sovner igjen.

Men jeg har vært hjemme hos folk (innen familien) som har det som rituale at ungen skriker seg i søvn i flere minutter - det synes jeg er trasig å høre på. Altså, ikke som sånn "kur", men som fast legging.

Jeg hadde foretrukket noen minutter skriking framfor å bruke 2-3 timer på leggingen. Hensynet til foreldre og andre søsken bør jo også veie tungt, og hvis foreldrene blir slitne og trøtte neste dag fordi ungen aldri sovner, så er man kanskje tjent med å være streng, uansett hvor brutalt det måtte høres ut for en utenforstående.

[morsan]

Ok, jeg hadde nok en mykere legging - så med mindre trådstarter har forsøkt - uten hell - å sitte/ligge der en god stund, så ville jeg heller prøvd det enn å gjøre leggingen til en trasig affære med gråt og kjefting. Men jeg er nok en del mindre "ordnung muss sein" enn de fleste, jeg er vel klar over det.

Jeg har vært mer som deg :/)

[Kalevaala]

Ok, jeg hadde nok en mykere legging - så med mindre trådstarter har forsøkt - uten hell - å sitte/ligge der en god stund, så ville jeg heller prøvd det enn å gjøre leggingen til en trasig affære med gråt og kjefting. Men jeg er nok en del mindre "ordnung muss sein" enn de fleste, jeg er vel klar over det.

Vi løste det også slik som du.

[Katt-ja]

Jeg hadde foretrukket noen minutter skriking framfor å bruke 2-3 timer på leggingen. Hensynet til foreldre og andre søsken bør jo også veie tungt, og hvis foreldrene blir slitne og trøtte neste dag fordi ungen aldri sovner, så er man kanskje tjent med å være streng, uansett hvor brutalt det måtte høres ut for en utenforstående.

Jeg satt nok ikke der i 2-3 timer, men kanskje en time (i fred og ro, det gjorde slett ikke vondt ) .

Et par minutters skriking _hver_ dag som avslutning på dagen, tror jeg ikke er bra. Har ingenting med å gjøre at utenforstående hørte det, jeg tenker på ungen.

[Katt-ja]

Jeg har vært mer som deg :/)

Ah, godt å høre at jeg ikke er alene om å være litt ettergivende... Ungene har jo også sovet i sengen vår store deler av livet sitt - men de har nå klart seg greit likevel :-)

[Katt-ja]

Vi løste det også slik som du.

:-)

[Ugga]

Jeg satt nok ikke der i 2-3 timer, men kanskje en time (i fred og ro, det gjorde slett ikke vondt ) .

Et par minutters skriking _hver_ dag som avslutning på dagen, tror jeg ikke er bra. Har ingenting med å gjøre at utenforstående hørte det, jeg tenker på ungen.

Nei, det er jo ikke ideelt å avslutte dagen med å gråte, men du skal likevel være forsiktig med å kritisere hvis du ikke kjenner situasjonen. Det er bedre at barna avslutter dagen med å gråte i et par minutter enn at hele familien lider under søvnproblemer.

Hvis det hadde tatt meg bare en time å legge barna mine, så skulle jeg heller ikke ha klaget, men dessverre tar det som oftest mer tid enn som så. Når man har et barn som har problemer med å sovne før 23 om kvelden, mens det andre barnet konsekvent våkner kl 5, så høres et par minutters skriking om kvelden ut som en bagatell, og jeg skulle gjerne byttet med dem på flekken. Når man har gått med underskudd på søvn over tid, og aldri får tid til seg selv, aldri får "voksentid" med sin ektefelle, så vil det kunne føre til større problemer for familien på sikt enn det et par minutters skriking på kvelden fører til.

[Katt-ja]

Nei, det er jo ikke ideelt å avslutte dagen med å gråte, men du skal likevel være forsiktig med å kritisere hvis du ikke kjenner situasjonen. Det er bedre at barna avslutter dagen med å gråte i et par minutter enn at hele familien lider under søvnproblemer.

Hvis det hadde tatt meg bare en time å legge barna mine, så skulle jeg heller ikke ha klaget, men dessverre tar det som oftest mer tid enn som så. Når man har et barn som har problemer med å sovne før 23 om kvelden, mens det andre barnet konsekvent våkner kl 5, så høres et par minutters skriking om kvelden ut som en bagatell, og jeg skulle gjerne byttet med dem på flekken. Når man har gått med underskudd på søvn over tid, og aldri får tid til seg selv, aldri får "voksentid" med sin ektefelle, så vil det kunne føre til større problemer for familien på sikt enn det et par minutters skriking på kvelden fører til.

Jeg sier bare hvordan jeg løste leggeproblemer. Ved å begrense min voksentid etter at jeg fikk barn - og ikke minst ikke forvente meg noen særlig voksentid - derved blir man heller ikke så irritert over at den minker så mye som den har en tendens til å gjøre.

Som regel er trådstartere interessert i flere meninger - eller burde være det,- ellers har man vel funnet løsningen selv. Men det er kanskje et fasitsvar her?

[Ugga]

Jeg sier bare hvordan jeg løste leggeproblemer. Ved å begrense min voksentid etter at jeg fikk barn - og ikke minst ikke forvente meg noen særlig voksentid - derved blir man heller ikke så irritert over at den minker så mye som den har en tendens til å gjøre.

Som regel er trådstartere interessert i flere meninger - eller burde være det,- ellers har man vel funnet løsningen selv. Men det er kanskje et fasitsvar her?

Nei, det finnes selvsagt ikke noe fasitsvar, og den enkelte familie må gjøre ting på en slik måte at alle kan leve med det.

Man får selvsagt mindre voksentid med barn enn uten, og jeg har ikke noe problem med å akseptere at jeg har mindre fritid enn før. Men det er kjempeforskjell på liten voksentid og ingen voksentid. Hvis jeg får nok søvn, og hvis jeg i tillegg får en times tid for meg selv eller sammen med mannen min til å roe ned før jeg skal legge meg, så blir jeg et utrolig mye hyggeligere menneske, og det blir lettere å ta seg av barna på dagtid.