Konfirmasjon og besteforeldre

[Gjest bekymret søster/datter]

Den eldste av mine tre nieser skal konfirmeres til våren. I den forbindelse har jeg sterke indikasjoner (fra min far) på at søsteren og svogeren min forsøker å ”utnytte” foreldrene våre ( - og særlig mors omsorgsgen) økonomisk… Særlig søsteren min benytter enhver anledning til å fortelle vår (litt naive og snille) mor hvor mye både mat, antrekk, lokaler, forberedelser, gaver, forventninger +++ kommer til å koste ”i våre dager”, samtidig som hun klager over hvor dårlig råd de har, hvor dårlig de tjener etc. (Begge jobber – han 100 % i en bra jobb, hun 80%). (Likevel har de denne våren /sommeren ”tatt seg råd til” 14 dagers sydenferie + to storbyturer. )

Jeg skriver IKKE dette fordi jeg er sjalu eller slikt, men fordi jeg VET at foreldrene våre ikke har så mye mer å rutte med enn det de trenger selv. Selvfølgelig kommer de til å gi datterdatteren sin en normal konfirmasjonsgave – men de har egentlig IKKE råd til å være med å ta hele eller store deler av kostnadene med selskapet. Likevel frytker jeg at mor kommer til å love dem det – og da har ikke vil ikke far nekte henne det selv om han innerst inne vet at han burde gjøre det..

Skal jeg forsøke å hjelpe mor og far med å ta affære? Og i tilfelle hvordan?

[EnolaGay]

Nei. Jeg synes du skal holde deg unna inntil noen inviterer deg inn i spetakkelet..

[Ugga]

Hvis du blir spurt, eller temaet blir tatt opp når du er tilstede, så kan du jo si det som det er til foreldrene dine, nemlig at hvis din søster prioriterer flotte ferier fremfor sin datters konfirmasjon, så fortjener hun ikke noe som helst.

Og så er det jo urettferdig mot deg hvis de ikke også betaler en tilsvarende sum når dine barn skal konfirmeres (hvis du har barn).

Det er ikke riktig at det er den som maser mest eller klager mest (spiller på samvittigheten, urettmessig omtaler seg selv som "fattig" etc.) skal få mest. Jeg håper aldri jeg kommer til å forskjellsbehandle mine barn på den måten, heller ikke når de blir voksne. Men både jeg og min mann er nokså bevisste på det der, siden vi begge føler at vi er den av søsknene som aldri ble prioritert, delvis fordi vi alltid har klart oss sjøl og delvis fordi vi aldri har mast eller fremstilt oss selv trengende eller som noen det er synd på.

Men til syvende og sist har du jo ikke så mye du skulle ha sagt, foreldrene dine bestemmer selv hvem og hva de skal bruke penger på.

[trollemor;o)]

Hm... Jeg har ikke slike "fæle" øsken, men hadde jeg hatt det ville jeg nok snakket forsiktig med mamma om det. Hvordan kommer jo helt an på situasjonen.