NHD: Utøya og PTSD

[marlenexxx27]

Ungdommene som overlevde Utøya har vel gjerne masse PTSD-symptomer. Men for å få en diagnose og for å ha behov for behandling, så må vel disse symptomene ha vart noen måneder? Man skal vel ikke gi gass med kognitiv atferdsterapi nå, to uker etter? Det snakkes om at psykiatrien må være "på tilbudssida". Og tilby hva da? Støtte og omsorg? Men er det ikke kommunen som skal inn for denslags? (Eller, gud forby, det private initiativ - foreldrene?!) Hvor lurt er det uansett å snakke om traumeopplevelser igjen og igjen og igjen og igjen, til et utall fremmede helsearbeidere?

[frosken]

Synes det skrives godt om dette her:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10089280

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det ikke snakk om å behandle PTSD. Her handler det om å forebygge PTSD.

Det er riktig at det er kommunene som i utgangspunktet har ansvaret for dette. Psykiatrien er som vanlig på tilbudssiden når kommunene ber om støtte enten det gjelder volum eller kompetanse.

Det er ikke snakk om at en skal snakke med et utall hjelpere. Hver person/familie får tildelt sin(e) person(er).

[Spenol(1)]

Her er det ikke snakk om å behandle PTSD. Her handler det om å forebygge PTSD.

Det er riktig at det er kommunene som i utgangspunktet har ansvaret for dette. Psykiatrien er som vanlig på tilbudssiden når kommunene ber om støtte enten det gjelder volum eller kompetanse.

Det er ikke snakk om at en skal snakke med et utall hjelpere. Hver person/familie får tildelt sin(e) person(er).

Jeg har en onkel som er psykiater. Han takket ja til en stilling som forsker på vold og traumatisk stress, på Oslo universitetssykehus. En uke etter kom terrorangrepene.

Han har fått hele utøya og regjeringsbygget i fanget, noe han ikke hadde sett for seg på forhånd. Det blir spennende å se hvordan de legger det opp,og hva som kommer ut av dette. Det er tragisk, men også spennende forskning.

[Gjest Men ser lyst på livet likevel]

Utrolig viktig det NHD skriver. prøve å FOREBYGGE PTSD.

Da vår famile ble utsatt for skyting for en del år tilbake fikk vi null kriseteam og oppfølging etterpå.

Jeg trodde at jeg selv hadde klart meg bra og alt så lyst ut.

Men etter fem-seks år kom reaksjonene. Nå er jeg rammet av PTSD og har det virkelig tøft.

Beste medisin i verden å snakk, snakke, snakke med behandlere. Ligger utrolig mye lagret i kroppen som har blitt til fysiske plager, desverre.I tillegg til alle psykiske tingene.

[Gjest pigini]

Her er det ikke snakk om å behandle PTSD. Her handler det om å forebygge PTSD.

Det er riktig at det er kommunene som i utgangspunktet har ansvaret for dette. Psykiatrien er som vanlig på tilbudssiden når kommunene ber om støtte enten det gjelder volum eller kompetanse.

Det er ikke snakk om at en skal snakke med et utall hjelpere. Hver person/familie får tildelt sin(e) person(er).

Er det viktigste forebyggende tiltaket mot utvikling av ptsd å snakke og snakke? Hva annet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det viktigste forebyggende tiltaket mot utvikling av ptsd å snakke og snakke? Hva annet?

Ja, for de aller fleste er det viktigste å snakke - defusing.

Men som for annen psykisk påkjenning som en bearbeider, må det veksles mellom å bearbeide og restituere seg. Hvile, hyggelige/avsporende aktiviteter, mosjon, god mat og drikke. Være sammen med hyggelige forlk uten hele tiden å fokusere på det vonde.

Noen har også behov for å være helt alene i perioder av døgnet. Disse skal få lov til det.

Personlig er jeg litt redd for at det blir litt for mye prat, taler, seremonier, roser, lys, konserter og på grensen til sirkus i denne saken. Det må også være tid til stille ettertanke uten forstyrrelser.

[Gjest pigini]

Ja, for de aller fleste er det viktigste å snakke - defusing.

Men som for annen psykisk påkjenning som en bearbeider, må det veksles mellom å bearbeide og restituere seg. Hvile, hyggelige/avsporende aktiviteter, mosjon, god mat og drikke. Være sammen med hyggelige forlk uten hele tiden å fokusere på det vonde.

Noen har også behov for å være helt alene i perioder av døgnet. Disse skal få lov til det.

Personlig er jeg litt redd for at det blir litt for mye prat, taler, seremonier, roser, lys, konserter og på grensen til sirkus i denne saken. Det må også være tid til stille ettertanke uten forstyrrelser.

Personlig snakket jeg aldri mens vi ble utsatt for drapstrusler og telefonterror + div. over flere år. Dette førte ihvertfall til at jeg fikk PTSD.

Nå går det kanskje litt for langt den andre veien i det vi ser. Jeg tror du har mye rett i dette. Det er vel noe som heter "den gyldne middelvei"?