Sønnen min er redd av alt!

[sama_280]

Hei, Jeg har en sønn på 7,5 år. Han er veldig sosial og flink på skole men han er redd av nesten alt. Han kan ikke være alene noe sted hjemme. Han er redd av alle type dyr og insekter. Han kan ikke sitte alene i rommet sitt eller noe andre steder hjemme. På kveldene en av oss må sove samme med han. Vi har hatt mye stress og spenning i de siste årene. I fjor uten av et kjøpe senter en løs hund har løpt etter ham og jeg mener at etter denne episoden, problemet har blitt verre og verre hos han. Vi prøver å ha lys overalt. Når jeg går samme med ham spørrer jeg hva er farlig her mamma? Han klager på at han er mørke redd men det er redd selv om det er lys også! Vi har vært hos fast legen hans men han mente at det går over etter hvert men jeg syns at vi må hjelpe ham på en eller annen måte. Hvordan kan vi hjelpe ham? På forhånd takk.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

'Angst og redesel slik du bekriver er ikke uvanlig og går vanligvis over av seg selv etter entid. Men jeg synes at gutten din virker såpass plaget at jeg synes han og du bør få en konsultasjon for veilending hos en barnepsykiater eller erfaren barnlelege. Be fastlegen din om en henvisning til barnepsykiater/barnelege der bor

[Gjest annonnimus]

Datteren min ble henvist til BUP her vi bor pga. angstproblemer. Der fikk hun tilbud om å delta i et gruppeprogram for angsthåndtering.

Programmet heter FRIENDS, og barna (på hennes gruppe var de 7 stykker i alderen 8-12 år) lærte ulike avspennings- og angsthåndteringsteknikker. Metoden gikk ut på å lære avspenning, aksept for egne følelser, oppøving av evnen til å tenke positivt, og lære seg å definere problemet (hva er jeg redd for) og å lære seg å håndtere problemet ved å dele det opp i mer overkommelige delmål.

Barna i gruppa hadde ulike typer angst, de kunne være redd legen/tannlegen, redd for å kjøre bil, for å gå på skolen, angst for ulike typer dyr, for å være borte fra foreldrene, slike ting. Noen av barna hadde veldig godt utbytte av programmet, spesielt de som hadde konkrete ting (som de jeg har nevnt) de slet med.

Kanskje du kan høre med BUP i din kommune om de har noe lignende? Tror uansett at det kan være greit for barnet ditt å bli henvist dit, de som gikk i denne gruppa hadde gått alene i terapi først.

Eksempler: Ett av barna var veldig redd for tannlegen, og første steg i planen for å mestre et tannlegebesøk, var å besøke et tannlegekontor og se hvordan det så ut der. Et senere steg var (noen dager senere) å prøvesitte tannlegestolen (uten at noe skulle gjøres), senere igjen å se på utstyret hos tannlegen og få info om hva de ulike tingene brukes til.