Hvordan forholde seg til små barn på besøk?

[nitty-gritty]

Moren var ganske konkret på dette en gang, da vi hadde en liten samtale. At jenta hadde vært ganske bortskjemt med å få viljen sin stadig og at hun syntes det var tøft å være veldig konsekvent. Derfor skrev jeg dette.

Men det betyr selvsagt ikke at hun ikke vil takle at det er andreledes hos oss:-) I dag har jeg tatt frem strengemaska mi, og tatt situasjonene ved rota. Det har faktisk nyttet! Jeg hadde nesten trodd at jenta skulle løpe gråtende hjem, men hun har faktisk heller resignert, og forholdt seg til mine regler. Hvilket har resultert i en veldig koselig dag sammen, med myyye lavere skuldre hos meg:-)

''Moren var ganske konkret på dette en gang, da vi hadde en liten samtale. At jenta hadde vært ganske bortskjemt med å få viljen sin stadig og at hun syntes det var tøft å være veldig konsekvent.''

Jeg har ett av hvert barn, dog har eldstemann virkelig funnet sin stemme nå i 5-6 årsalderen (så det er mulig du har mye i vente fremdeles). Og det er -langt- vanskeligere å være konsekvent med det PieLill kaller murveggsbarnet. Hun er bare 15 måneder, men hun hyler og skriker og trasser og slår og sparker... Når man da blir sliten, så blir det til at man unngår kranglene som best man kan, noen ganger ved å gi etter. Det er menneskelig

Det er klart det er lett å stå på sitt om man kun trenger å gi beskjed to ganger med normal stemmekraft og hyggelig fjes Jeg var jo super-konsekvent med førstemann og trodde det hele bundet i god oppdragelse. Da inntil han vokste inn i første tenåringsfase. Nå har jeg to som krangler. Og krangler. Og krangler...

[PieLill]

Moren var ganske konkret på dette en gang, da vi hadde en liten samtale. At jenta hadde vært ganske bortskjemt med å få viljen sin stadig og at hun syntes det var tøft å være veldig konsekvent. Derfor skrev jeg dette.

Men det betyr selvsagt ikke at hun ikke vil takle at det er andreledes hos oss:-) I dag har jeg tatt frem strengemaska mi, og tatt situasjonene ved rota. Det har faktisk nyttet! Jeg hadde nesten trodd at jenta skulle løpe gråtende hjem, men hun har faktisk heller resignert, og forholdt seg til mine regler. Hvilket har resultert i en veldig koselig dag sammen, med myyye lavere skuldre hos meg:-)

''Moren var ganske konkret på dette en gang, da vi hadde en liten samtale. At jenta hadde vært ganske bortskjemt med å få viljen sin stadig og at hun syntes det var tøft å være veldig konsekvent. Derfor skrev jeg dette.''

Her må du ta høyde for hvor krevende det er å sette grenser for viljebunter av grensetestende barn. Lik innsats gir ikke lik uttelling på ulike barn. Det kan godt hende at moren til denne nabojenta har omtrent samme holdninger og mål som deg. Hun har bare blitt tynt på en helt annen måte...

:-)

mvh

[black wealch]

I mitt hus behandles alle barn likt, det være seg om det er mitt - eller andres.

De samme reglene gjelder for alle barna, og jeg har stort sett like høye eller lave terskler.

Det vil si at om et barn står på stolen når vi skal spise får det beskjed om å sett seg i en hyggelig tone en gang eller kanskje to, før jeg blir streng. Når jeg blir streng er det ingen barn som (hittil) lar være å gjøre som de har fått beskjed om. Bortsett fra mitt eget da - hun er jo selvfølgelig en prøvelse innimellom

Men selv de kjipeste ungene oppfører seg her altså. Og det spiller ingen rolle om foreldrene deres er her, i mitt hus er det mine regler.

Mitt forslag er rett og slett at du setter deg i respekt, at du viser at det er du som bestemmer. Eksempelvis: når hun løper inn og "skal bare", så henter du henne ut igjen. Fortsetter hun må du forklare at dere skal være ute nå, og om hun ikke vil det må hun gå hjem (eller hva du mener er en passende konsekvens).

Firer du på noe vil hun garantert fortsette å teste deg...

''I mitt hus behandles alle barn likt, det være seg om det er mitt - eller andres. ''

Men ting som å smøre seg mat, gå i kjøleskapet, hente noe på mitt soverom etc ønsker jeg ikke at andre barn skal gjøre. Mine barn kan gjøre det.

Synes ikke andre barn skal føle seg helt som hjemme her. De skal spørre først om ønsker mat, ikke bare gå å lage seg selv.

Så jeg behandler ikke likt. Men jeg har større barn da.

[Persille1365381127]

''I mitt hus behandles alle barn likt, det være seg om det er mitt - eller andres. ''

Men ting som å smøre seg mat, gå i kjøleskapet, hente noe på mitt soverom etc ønsker jeg ikke at andre barn skal gjøre. Mine barn kan gjøre det.

Synes ikke andre barn skal føle seg helt som hjemme her. De skal spørre først om ønsker mat, ikke bare gå å lage seg selv.

Så jeg behandler ikke likt. Men jeg har større barn da.

Men dette blir litt annerledes.

De samme reglene gjelder jo for alle; sitte på stolen når vi spiser, ikke løpe inn med sko, ikke kaste ball inne, ikke rope osv.

Og så har selvfølgelig egne barn "utvidede tillatelser". De kan være på alle rom, lage mat osv, ting som er naturlig at man gjør i eget hjem - men ikke i andres.

Poenget mitt var at om mitt barn kastet ball inne eller et annet barn gjorde det - så ville reaksjonen vært den samme.

[black wealch]

Men dette blir litt annerledes.

De samme reglene gjelder jo for alle; sitte på stolen når vi spiser, ikke løpe inn med sko, ikke kaste ball inne, ikke rope osv.

Og så har selvfølgelig egne barn "utvidede tillatelser". De kan være på alle rom, lage mat osv, ting som er naturlig at man gjør i eget hjem - men ikke i andres.

Poenget mitt var at om mitt barn kastet ball inne eller et annet barn gjorde det - så ville reaksjonen vært den samme.

Ja da er vi enige :-)

Jeg har gitt beskjed til vårt besøk om at jeg ikke liker at de går i kjøleskapet å forsyner seg. Kan alltids få en skive her, men de får spørre først synes jeg..

[Anonym 82]

''Moren var ganske konkret på dette en gang, da vi hadde en liten samtale. At jenta hadde vært ganske bortskjemt med å få viljen sin stadig og at hun syntes det var tøft å være veldig konsekvent. Derfor skrev jeg dette.''

Her må du ta høyde for hvor krevende det er å sette grenser for viljebunter av grensetestende barn. Lik innsats gir ikke lik uttelling på ulike barn. Det kan godt hende at moren til denne nabojenta har omtrent samme holdninger og mål som deg. Hun har bare blitt tynt på en helt annen måte...

:-)

mvh

Ja dette var absolutt ingen kritikk mot denne mammaen! Det var bare en forklaring på hvorfor jeg nevnte dette i innlegget mitt - for å få frem at jeg er usikker på hvor mye av denne oppførselen som er personlighet, og hvor mye som er på grunn av lite konsekvente foreldre.

Selv har jeg ei datter som kan krangle vanvidd på en gråstein! Så jeg veit da hva det vil si å bli tyyyynt til ytterste tråd. Og _noen ganger_, så hender det faktisk at jeg også later som om jeg ikke ser eller hører - bare for å slippe å ta kampen. For har jeg startet den, så må jeg også avslutte den. Og jeg har lært at det er viktigere å ta vare på sin forstand enn å ta absolutt alle kamper;-)

[Anonym 82]

Det er endel forskjellige barn innom her, og noen trenger klarere grenser enn andre. Det hender jeg gir grei beskjed, for i vårt hjem skal våre regler følges. Jeg har god erfaring med å drøfte problemer med andre foreldre. Skal en ta opp noe negativt med andres barn er det viktig å nevne alle de gode egenskapene de har også. Det satte jeg selv stor pris på da sønnen min var yngre og gjorde vel mye av seg

Jeg ser ikke hva godt som ville komme ut av å ta opp dette med foreldrene... Hadde det vært mer konkrete ting hun fant på, som var alvorlige - så hadde det kanskje hatt noe for seg. Men her er det mer snakk om det å "høre etter". Å følge regler i andres hus. Og med et så lite barn, så er jeg usikker på hvilken nytte det ville hatt om moren hennes snakket med henne om en så generell sak før hun gikk hit - tror kanskje ikke hun ville klare å hente frem denne samtalen når en konflikt oppstod likevel.

Med større barn derimot, kunne det nok være aktuellt.

[AneM1365380603]

Jeg ser ikke hva godt som ville komme ut av å ta opp dette med foreldrene... Hadde det vært mer konkrete ting hun fant på, som var alvorlige - så hadde det kanskje hatt noe for seg. Men her er det mer snakk om det å "høre etter". Å følge regler i andres hus. Og med et så lite barn, så er jeg usikker på hvilken nytte det ville hatt om moren hennes snakket med henne om en så generell sak før hun gikk hit - tror kanskje ikke hun ville klare å hente frem denne samtalen når en konflikt oppstod likevel.

Med større barn derimot, kunne det nok være aktuellt.

Jo, er i grunnen enig med deg der Det skal utrolig mye til før jeg tar opp noe med andre foreldre. Prøver alltid å løse problemene her først. Jeg er langt bedre på å gi positive tilbakemeldinger. Heldigvis oppfører gjestene seg stort sett veldig fint.

Ene datteren hadde en ny venninne med seg hjem et par ganger, men tror hun selv så at det ikke gikk så bra. Jenta oppførte seg utrolig ufint med matbordet, hun hadde utestemme hele tiden, sjefet og kjeftet. Jeg var faktisk glad for at det vennskapet tok slutt.. Tror kanskje mora ville satt pris på å høre hvordan datteren oppfører seg hos andre, men sant å si aner jeg ikke hvem hun er en gang.