Bevegelsesradius på egenhånd...

[nitty-gritty]

''Min pode ble ikke 6 før i desember da han startet på skolen i fjor. Han gikk ofte alene til og fra skolen etter den første uka. Har ca en km skolevei men gangveg nesten hele vegen. Gikk helt fint d.''

Det likte jeg å høre:-) Har nemlig en diskusjon gående vedr. en bekjent som nå begynner i tredje og som fortsatt ikke har gått hjem alene en eneste gang. Jeg tror det er en kjempeviktig del av selvstendighetsutviklingen å bevege seg ute på egenhånd, men synes jeg ser en tendens til økt beskyttelsestrang i den del familier i min omgangskrets.

''Jeg tror det er en kjempeviktig del av selvstendighetsutviklingen å bevege seg ute på egenhånd, men synes jeg ser en tendens til økt beskyttelsestrang i den del familier i min omgangskrets.''

Her vi bor får jeg rare blikk fordi jeg lar 6-åringen være alene hjemme i ti-femten minutter mens jeg stikker bort på kiosken. Ut alene er helt uaktuelt, også for oss - mye fordi vi da hadde blitt uglesett som "den type foreldre". Her er de vel 8-9 år før de beveger seg rundt uten oppsyn.

Jeg stiller spørsmålstegn ved om det er nødvendig, selv om kidnappinger og lignende er litt mer vanlig. Vi bor i en rolig småby som stort sett har familier, ungdommer under 20 og gamle mennesker. Det skumleste jeg møter på er en fyllik eller en gjeng med tenåringer som henger i parken og er småfrekke når man går forbi Sambo mener selvfølgelig jeg bare er for farget av norsk tankegang og min egen oppvekst.

[nitty-gritty]

Ja, selvfølgelig har jeg det. Nå går det sikkert mye bedre, nå som du påpekte det.

Jeg sier jo selv at jeg har et sterkt kontrollbehov. Det er ikke slik at jeg ikke forstår det. Samtidig er det også de som er altfor slepphendte med ungene sine. En gylden middelvei er ofte det beste.

I denne tråden virker det som om flere skryter av hvor tidlig man er ute med ditt og datt. Det er vel tross alt sluttresultatet som er viktig.

''I denne tråden virker det som om flere skryter av hvor tidlig man er ute med ditt og datt. Det er vel tross alt sluttresultatet som er viktig.''

Det kan ha mye å si for hennes selvstendighet og trygghet som voksen hvordan du behandler henne mens hun er barn.

Kidnappinger er forøvrig statistisk usannsynlig, med mindre pappaen hennes er din forsmådde eks som ikke får se henne. Så om det er det eneste som bekymrer deg, så kan du like godt slutte

[Gjest prust]

''Min pode ble ikke 6 før i desember da han startet på skolen i fjor. Han gikk ofte alene til og fra skolen etter den første uka. Har ca en km skolevei men gangveg nesten hele vegen. Gikk helt fint d.''

Det likte jeg å høre:-) Har nemlig en diskusjon gående vedr. en bekjent som nå begynner i tredje og som fortsatt ikke har gått hjem alene en eneste gang. Jeg tror det er en kjempeviktig del av selvstendighetsutviklingen å bevege seg ute på egenhånd, men synes jeg ser en tendens til økt beskyttelsestrang i den del familier i min omgangskrets.

Hun minste mi, som nå skal opp i 2., hadde veldig glede av å kunne gå til og fra barnehagen av og til det siste barnehageåret. Hun brukte vel 10-15 minutter på å gå - og jeg ringte og spurte om hun var kommet frem, eller avtalte når hun skulle gå hjem om ettermiddagen.

I forhold til å besøke venner rundt omkring - så har de måttet være ca 7 år før de fikk lov til å krysse "hovedveien" på gangfelt (den har 50 sone) - ellers har de fått lov til å gå og sykle rundt til venner i ca 1 km omkrets fra de var ca 6 år, når de holdt seg på sykkelveier.

Lek i gata uten konstant tilsyn har de gjort fra de var veldig små - ca 3 år - men vi har hatt veldig tydelige grenser for hvor de kunne være. For eksempel "I hagen", "På gårdsplassen", "Fra huset til lekeplassen", "Fra huset til postkassene", "Fra huset og innover i veien, og ikke lenger ut i veien enn frem til fartsdumpa" osv....

[Lillemus]

Ja, selvfølgelig har jeg det. Nå går det sikkert mye bedre, nå som du påpekte det.

Jeg sier jo selv at jeg har et sterkt kontrollbehov. Det er ikke slik at jeg ikke forstår det. Samtidig er det også de som er altfor slepphendte med ungene sine. En gylden middelvei er ofte det beste.

I denne tråden virker det som om flere skryter av hvor tidlig man er ute med ditt og datt. Det er vel tross alt sluttresultatet som er viktig.

Har du tenkt på å søke hjelp for dette sykelige kontrollbehovet ditt? For det er ikke normalt at du ikke tør sende en unge alene på skolen før hun er 9-10 år gammel. Med mindre du bor i tykkeste New York kanskje, men det går jeg ut fra at du ikke gjør.

For du sender mange signaler til barnet ditt om hvor farlig resten av verden der, selv om du ikke tror at hun merker det.

[jubalong70]

Vi bor i et veldig rolig strøk, der det bor mange barn i umiddelbarn nærhet. Min yngste, som fyller 6 i høst, har funnet noen venner i et nærliggende boligfelt, som nok ligger 500 m unna oss. Dit får han lov til å dra alene, fordi han slipper å krysse noen vei for å komme dit.

Ser for meg at det vil bli mer spørsmål om å dra til andre lenger unna når han blir bedre kjent med de andre ungene i klassen sin. Og jeg ser for meg at det går greit, siden han stort sett slipper å krysse noen stor vei