Venner; Må man gjøre noe bestemt?

[Gjest prust]

Hei!

Jeg syns du er flink, jeg er ikke flink til å bare sitte, må gjøre noe, hele tiden, blir sliten av meg selv.

Men jeg sitter når jeg tenker, men kan bare tenke når alene, nå er det sommerferie så ikke alene, blir veldig sliten og rastløs.

Jeg gleder meg til hverdagen begynner, studier og rutiner, det blir bra.

Også får jeg mer alene tid, det trenger jeg.

Men en venninne er som deg, hun er tykk og koselig og snill, men hun bare sitter og sitter. Jeg har sagt det til henne at uansett hvordan det flyter med rot hos henne så klarer hun bare å sitte, det er en fin egenskap syns jeg, men jeg har den ikke, dessverre.

''Men en venninne er som deg, hun er tykk og koselig og snill, men hun bare sitter og sitter.''

Hmmm - jeg er nå ikke sånn at jeg bare sitter og sitter uten å gjøre noe til vanlig. Jeg synes hverdagen går i ett med morgarush, på jobb, innom butikk etter jobb, lage middag, rydde etter middag, følge opp/kjøre barn til aktiviteter osv. Jeg gjør det mest nødvendige av husarbeid, - men kan gjerne sitte og sløve i sofaen om kvelden uten å gjøre noe "fornufteg" mens det er rotete rundt meg.

Jeg foretrekker selvsagt at det er ryddig rundt meg, men tenker rett og slett sånn at det er søren meg ikke MITT ansvar å rydde på plass kopper og tallerkner og tøy som flyter rundt - det er like mye de fire andre i familien sitt ansvar. Og når de ikke gidder, så gidder ikke alltid jeg heller. Både mannen min og jeg jobber fullt. Ungene kommer hjem et par timer før oss, og de er store nok til å rydde etter seg.

'' Jeg har sagt det til henne at uansett hvordan det flyter med rot hos henne så klarer hun bare å sitte, det er en fin egenskap syns jeg, men jeg har den ikke, dessverre.

''

Jeg tar mye mer av småryddingen enn mannen min. Men jeg er ikke sånn at jeg tar alt, og han er flink til å påpeke ting jeg IKKE har tatt - og så er han mye flinkere enn meg til rydde fullstendig (f.eks. på kjøkkenet eller når vi skla ha folk) enn det jeg er.

[Madelenemie]

''Men en venninne er som deg, hun er tykk og koselig og snill, men hun bare sitter og sitter.''

Hmmm - jeg er nå ikke sånn at jeg bare sitter og sitter uten å gjøre noe til vanlig. Jeg synes hverdagen går i ett med morgarush, på jobb, innom butikk etter jobb, lage middag, rydde etter middag, følge opp/kjøre barn til aktiviteter osv. Jeg gjør det mest nødvendige av husarbeid, - men kan gjerne sitte og sløve i sofaen om kvelden uten å gjøre noe "fornufteg" mens det er rotete rundt meg.

Jeg foretrekker selvsagt at det er ryddig rundt meg, men tenker rett og slett sånn at det er søren meg ikke MITT ansvar å rydde på plass kopper og tallerkner og tøy som flyter rundt - det er like mye de fire andre i familien sitt ansvar. Og når de ikke gidder, så gidder ikke alltid jeg heller. Både mannen min og jeg jobber fullt. Ungene kommer hjem et par timer før oss, og de er store nok til å rydde etter seg.

'' Jeg har sagt det til henne at uansett hvordan det flyter med rot hos henne så klarer hun bare å sitte, det er en fin egenskap syns jeg, men jeg har den ikke, dessverre.

''

Jeg tar mye mer av småryddingen enn mannen min. Men jeg er ikke sånn at jeg tar alt, og han er flink til å påpeke ting jeg IKKE har tatt - og så er han mye flinkere enn meg til rydde fullstendig (f.eks. på kjøkkenet eller når vi skla ha folk) enn det jeg er.

Hei!

Greit, syns bare det er en fin egenskap at man klarer å sitte ned selv om noe ikke er på sin plass, jeg rydder så mye at det er på grensen til det sykelige. (min oppfatning)

Men jeg har jo bodd i kloster og der er det også veldig ryddig slik at jeg er jo ikke alene om å like at alt er på sin plass.

Men derfor beundrer jeg mennesker som klarer å slappe av selv om det ikke er ryddig rundt dem. Jeg må ta meg sammen for å sette meg ned, planlegge det, feks ved at vi skal se film, eller at jeg skal lese eller lese for barna, det står på min plan.

Jeg ville likt å være mer spontan.