Snart orker jeg ikke mer (samlivsbrudd?)

[Gjest togli]

Dere har delt ansvar togli men hvis ungene bor hos deg så har du omsorgen.

Ja, så jeg kan altså flytte hvor jeg vil? (jeg gjør det selvsagt ikke..ungene skal ha faren sin i nærheten! )

[Dorthe]

Ja, så jeg kan altså flytte hvor jeg vil? (jeg gjør det selvsagt ikke..ungene skal ha faren sin i nærheten! )

Jeg trodde det var ny lov fra juli i fjor om at man ikke kunne flytte ut av kommunen uten den som har besøksretts tillatelse og jeg synes egentlig at det burde gå begge veier.

[Atene]

Jeg trodde det var ny lov fra juli i fjor om at man ikke kunne flytte ut av kommunen uten den som har besøksretts tillatelse og jeg synes egentlig at det burde gå begge veier.

Nei, loven sier bare at flytting må varsles.

[Dorthe]

Nei, loven sier bare at flytting må varsles.

Kjipt. Jeg synes ikke det skulle være lov å flytte.

[Sør]

Kjipt. Jeg synes ikke det skulle være lov å flytte.

Dette ble jo diskutert opp, ned og i mente både i regjeringen og på DOL for noen år siden.

En slik lov vil i alt for mange tilfeller bli et mareritt for alt for mange, hvor det kan misbrukes i det uendelige.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Jeg trodde det var ny lov fra juli i fjor om at man ikke kunne flytte ut av kommunen uten den som har besøksretts tillatelse og jeg synes egentlig at det burde gå begge veier.

Ja, jeg trodde også reglene ble endra ifjor..... så nå skjønner jeg fint lite

[Dorthe]

Dette ble jo diskutert opp, ned og i mente både i regjeringen og på DOL for noen år siden.

En slik lov vil i alt for mange tilfeller bli et mareritt for alt for mange, hvor det kan misbrukes i det uendelige.

Med vennlig hilsen

Den loven som er i dag kan da misbrukes minst like mye.

[PieLill]

Den loven som er i dag kan da misbrukes minst like mye.

''Den loven som er i dag kan da misbrukes minst like mye.''

Det er i det hele tatt vanskelig å lage lover som hindrer skilte foreldre å lage intriger og en ulevelig situasjon for den andre/hverandre om de skulle ønske det.

mvh

[Gjest Så lei av]

Skjønner godt at du blir lei av alt dette. Men hva med å se på det litt annerledes? Hvorfor er han som han er? Menn er ofte ikke flinke med å se tegn på depresjon og utbrenthet slik som kvinner. De har ofte aldri blitt opplært til å sette ord på følelser og de reagerer primitivt med å bli irritabel. For meg kan det virke som han trenger hjelp. Kanskje du kan prøve å få ham til å snakke med en fastlege? Småbarnstid i tillegg til full jobb kan også være veldig tøft for mange og ikke alle greier å takle dette like bra. Ofte blir det lettere når barna blir større og ikke trenger tilsyn hele tiden. SMåbarnstida før de er tre år er jo ofte den aller tøffeste. Dere trenger sikkert også litt hjelp til barnepass så dere får tid til hverandre.

Deprimert? Ja, den tanken har jeg tenkt mange ganger. Men han blir ikke akkurat blid når jeg prøver å snakke om det. Når man lever sammen med en som er sur i en uke på grunn av småenigheter, blir man ganske konfliktsky.

Tid alene? Barnepass hadde vi fått hvis vi hadde villet, men han vil ikke gjøre noe alene sammen med meg. Det ville jo komme til å koste ham penger.

Jeg vet at småbarnstiden er tøff, og jeg håper også det vil bli bedre senere, men hvor lenge skal jeg vente? Så lenge han behandler ungene som han gjør nå, er jeg redd de aldri blir lettere å ha med å gjøre. Det er langt færre problemer med dem når han ikke er hjemme og kjefter på dem.

[Gjest Så lei av]

Hva om han endret seg - ble en snill, kjærlig og omtenksom fyr. Ville du da fått tilbake kjærestefølelsene for ham?

Siden du har "de rette" følelsene for ham fortsatt, tenker jeg at det beste for dere er å gå i familieterapi for å endre familiesituasjonen til det bedre. Kanskje er det verdt et forsøk?

"Hva om han endret seg - ble en snill, kjærlig og omtenksom fyr. Ville du da fått tilbake kjærestefølelsene for ham?"

Ja, trolig.

Han vil neppe være interessert i terapi eller noe lignende. Sånt koster jo penger. Dessuten mener han ikke han har noen problemer. Ungene har ikke vondt av å høre hvor irriterende de er. At de er så mye lettere å ha med å gjøre når han ikke er hjemme, går ikke inne hos ham.

[Gjest togli]

"Hva om han endret seg - ble en snill, kjærlig og omtenksom fyr. Ville du da fått tilbake kjærestefølelsene for ham?"

Ja, trolig.

Han vil neppe være interessert i terapi eller noe lignende. Sånt koster jo penger. Dessuten mener han ikke han har noen problemer. Ungene har ikke vondt av å høre hvor irriterende de er. At de er så mye lettere å ha med å gjøre når han ikke er hjemme, går ikke inne hos ham.

Å gå til familieveileder tror jeg er gratis, og jeg tipper han går med på det hvis alternativet er å skilles.... Verdt et forsøk synes jeg..

[frosken]

Deprimert? Ja, den tanken har jeg tenkt mange ganger. Men han blir ikke akkurat blid når jeg prøver å snakke om det. Når man lever sammen med en som er sur i en uke på grunn av småenigheter, blir man ganske konfliktsky.

Tid alene? Barnepass hadde vi fått hvis vi hadde villet, men han vil ikke gjøre noe alene sammen med meg. Det ville jo komme til å koste ham penger.

Jeg vet at småbarnstiden er tøff, og jeg håper også det vil bli bedre senere, men hvor lenge skal jeg vente? Så lenge han behandler ungene som han gjør nå, er jeg redd de aldri blir lettere å ha med å gjøre. Det er langt færre problemer med dem når han ikke er hjemme og kjefter på dem.

Litt på siden; mener jeg så et eller annet sted i tråden at du antok at han ikke ville være med på parterapi. Vet om personer som har valgt å kontakte familiekontoret for å ha samtale alene. Hvis du har flaks så treffer du kanskje noen som kan hjelpe deg med å sortere tankene dine. Det høres kjipt ut å leve slik dere gjør nå.