Bitterhet

[Gjest SMIRnøff]

Jeg er fylt med veldig mye bitterhet fordi jeg i en alder nesten tredve aldri har jobbet, ikke har noe som helst kompetanse, selv om jeg kunnet kommet inn på medisinstudiet. Jeg lever på minstepensjon og snart venter vel sosialen.

Ville bare si det. Takk for meg.

[frosken]

Det er lett å forstå at du er bitter for dette, smir.

[Gjest SMIRnøff]

Det er lett å forstå at du er bitter for dette, smir.

Så du mener altså ikke at jeg fullt og holdent kan takke meg selv? :-)

[frosken]

Så du mener altså ikke at jeg fullt og holdent kan takke meg selv? :-)

Nei, jeg tror ikke på noen måte at du har hatt mulighet til å velge utviklingen av ditt voksne liv selv.

Tror jeg har sagt før at for deg passer kanskje ekstra godt det med betydningen av å forsøke å endre det som kan endres - men i like stor grad forsøke å akseptere det som ikke kan endres.

[Gjest SMIRnøff]

Nei, jeg tror ikke på noen måte at du har hatt mulighet til å velge utviklingen av ditt voksne liv selv.

Tror jeg har sagt før at for deg passer kanskje ekstra godt det med betydningen av å forsøke å endre det som kan endres - men i like stor grad forsøke å akseptere det som ikke kan endres.

Ja... men jeg føler sånn skyld i dette. + at jeg heller ikke aksepterer det. Så jeg får vel bryne meg på begge deler, da.

[frosken]

Ja... men jeg føler sånn skyld i dette. + at jeg heller ikke aksepterer det. Så jeg får vel bryne meg på begge deler, da.

Jeg tenker at du nå kanskje står foran en livsfase hvor du kan få til en reorientering. Du har brukt mange år nå på å prøve å få til noe som ikke helt har fungert. Kanskje kan du nå finne en måte å forholde deg til livet på som gir økt livskvalitet; finne en måte hvor du får en god balanse mellom utfordringer og avlastning (fant ikke noe bedre ord i farten, satser på at du skjønner hva jeg mener).

[Gjest Atman]

Du kan jo få trygd.

[Gjest SMIRnøff]

Du kan jo få trygd.

Ikke vet jeg, men det er jo ikke akkurat ønskelig... det er jo norsk fattigdom uansett for meg, som aldri har jobbet.

[Gjest SMIRnøff]

Jeg tenker at du nå kanskje står foran en livsfase hvor du kan få til en reorientering. Du har brukt mange år nå på å prøve å få til noe som ikke helt har fungert. Kanskje kan du nå finne en måte å forholde deg til livet på som gir økt livskvalitet; finne en måte hvor du får en god balanse mellom utfordringer og avlastning (fant ikke noe bedre ord i farten, satser på at du skjønner hva jeg mener).

Ja, skal ta tak i dette. Ferien er snart over.

[Gjest Atman]

Ikke vet jeg, men det er jo ikke akkurat ønskelig... det er jo norsk fattigdom uansett for meg, som aldri har jobbet.

Ja, sånn er livet smir....

[Gjest SMIRnøff]

Ja, sånn er livet smir....

Det er det vel ikke, det er ikke noe liv...

[trollemor;o)]

Det er det vel ikke, det er ikke noe liv...

Kan du ikke få deg en jobb da? Ett eller annet som ikke krever utdannelse mener jeg. Du kan jo jobbe deg oppover i systemet og ende som sjef;o)

[Bella Dotte]

Er du så ung og har du aldri vært i jobb pga sykdom, sjekk ut om du kvalifiserer til ung ufør. Det er snaut, men mye høyere enn minstepensjon.

Arbeidsmarkedet er tøft selv for mennesker med full funksjon, så du skal ikke skamme deg om du ikke greier å henge med. Du gjør så godt du kan ut fra din livssituasjon. Prøv å finne noe å holde på med som gir deg glede. Det er moro å være her på forumet, men noe annet i tillegg kan anbefales. :-)

[frosken]

Ja, skal ta tak i dette. Ferien er snart over.

Noen ganger er det godt at hverdagen begynner igjen :-)

Hold fast ved ditt ønske om en meningsfylt hverdag med jobbtilknytning. Ikke la deg "avspise" med passive løsninger.

[bibben]

Hei SMIR,

Jeg vet jo ikke hvor du bor og hvilket tilbud som finnes hos deg, men det er to tilbud som jeg selv har benyttet meg av og som jeg kan anbefale.

Det ene er prosjektet (innen Nav-systemet) som heter Vilje Viser Vei. Her kan de være behjelpelige med tilrettelegging for å få en arbeidspraksis. Her kan du jobbe med den stillingsprosenten som er gunstig for nettopp deg. Man får en konsulent/kontaktperson som følger en og som har kontakt med arbeidsplassen.

Det andre er Jobbmestrende Oppfølging (også i tilknytning til Nav) men dette er er rettet mot mennekser som har ulike psykoselidelser. Jeg vet ikke om din schitzo-problematikk dekker dette. I dette prosjektet følges en opp av en konsulent og en får nyttig hjelp til å komme i kontakt med arbeidslivet.

Ved begge prosjektene mottar en trygden i stedenfor lønn, men det gir en mulighet for på sikt å bli lønnet på ordinært vis.

Jeg er usikker på hva som skal til for å få disse tilbudene. Det kan kanskje frosken si mere om. Jeg tenker at det i alle fall er et forsøk verd å diskutere dette med en saksbehandler på Nav.

Alt godt til deg,

[Gjest SMIRnøff]

Kan du ikke få deg en jobb da? Ett eller annet som ikke krever utdannelse mener jeg. Du kan jo jobbe deg oppover i systemet og ende som sjef;o)

Skal vel prøve å få jobb i en-eller-annen forstand gjennom attføringen, men hvordan jeg skal klare å gjøre det så sinnsykt bra i jobbsammenheng når jeg ikke engang klarer utdannelse, aner jeg ikke...

[Gjest SMIRnøff]

Noen ganger er det godt at hverdagen begynner igjen :-)

Hold fast ved ditt ønske om en meningsfylt hverdag med jobbtilknytning. Ikke la deg "avspise" med passive løsninger.

Syns alltid hverdagen er best jeg. :-O

[Gjest SMIRnøff]

Er du så ung og har du aldri vært i jobb pga sykdom, sjekk ut om du kvalifiserer til ung ufør. Det er snaut, men mye høyere enn minstepensjon.

Arbeidsmarkedet er tøft selv for mennesker med full funksjon, så du skal ikke skamme deg om du ikke greier å henge med. Du gjør så godt du kan ut fra din livssituasjon. Prøv å finne noe å holde på med som gir deg glede. Det er moro å være her på forumet, men noe annet i tillegg kan anbefales. :-)

Ung ufør fordeler på AAP skal jeg ta opp.

Hvis jeg får tilbakebetalt for alle disse åra kan jeg også betale lån jeg har.

:-)

[Gjest SMIRnøff]

Hei SMIR,

Jeg vet jo ikke hvor du bor og hvilket tilbud som finnes hos deg, men det er to tilbud som jeg selv har benyttet meg av og som jeg kan anbefale.

Det ene er prosjektet (innen Nav-systemet) som heter Vilje Viser Vei. Her kan de være behjelpelige med tilrettelegging for å få en arbeidspraksis. Her kan du jobbe med den stillingsprosenten som er gunstig for nettopp deg. Man får en konsulent/kontaktperson som følger en og som har kontakt med arbeidsplassen.

Det andre er Jobbmestrende Oppfølging (også i tilknytning til Nav) men dette er er rettet mot mennekser som har ulike psykoselidelser. Jeg vet ikke om din schitzo-problematikk dekker dette. I dette prosjektet følges en opp av en konsulent og en får nyttig hjelp til å komme i kontakt med arbeidslivet.

Ved begge prosjektene mottar en trygden i stedenfor lønn, men det gir en mulighet for på sikt å bli lønnet på ordinært vis.

Jeg er usikker på hva som skal til for å få disse tilbudene. Det kan kanskje frosken si mere om. Jeg tenker at det i alle fall er et forsøk verd å diskutere dette med en saksbehandler på Nav.

Alt godt til deg,

Hei. :-)

Jeg vet ikke om jeg får det. Kanskje de bare setter meg på sosialen?

Men jeg vil gjerne gjennom arbeidstrening...

[bibben]

Hei. :-)

Jeg vet ikke om jeg får det. Kanskje de bare setter meg på sosialen?

Men jeg vil gjerne gjennom arbeidstrening...

Jeg tror at du har "rett" til å få noen runder og litt hjelp til å komme ut i arbeidslivet når du har en diagnose som din.

Vilje Viser Vei er spesialt for mennesker med en psykisk lidelse. Det samme gjelder for Jobbmestrende oppfølging.

De er lydhøre i forhold til hva en ønsker og hjelper til med å finne et egnet tilbud som matcher dine ønsker og din kapasitet.

Selv har jeg jobbet 50% på to ulike arbeidsplasser. Jeg er blitt tatt godt i mot. Arbeidsplassen får noen kroner i måneden for å ha deg der. I tillegg har du krav på reisepenger/månedskort. Selvom jeg ikke selv har benyttet meg av det så tror jeg at de tiltakene vil legge til rette for eventuelle kurs.

Det som har vært den største bøygen og kamelen for meg å svelge er at jeg ikke får brukt utdannelsen min, men det er fordi jeg er redd for å "komme i for store sko" og har takket nei til oppgaver som kanskje ville kunne være o'key og utfordrende på sikt.

Men i det store og hele har jeg fått en varm velkomst til arbeidslivet etter maaaange års fravær.

Lykke til )