Problemer i ekteskapet

[trissie]

Hender det noen gang at du gir disse rådene til en mann? Har du noen gang opplevd at mannen er den klagende og misfornøyde, mens kvinnen prøver å dyrke det postive i forholdet? Jeg spør fordi jeg mente du var familieterapeut om jeg ikke misforsto?

Jeg synes du er alt for ensporet og farget av egen erfaring og jeg synes du gir de samme rådene til alle du svarer, men det kan godt være at jeg ikke har fulgt godt nok med.

:-) Jeg setter pris på engasjement!

Menn stiller ikke samme spørsmål, derfor må de vel nødvendigvis få andre svar? Og hvorfor ksulle jeg ikke være like kritisk til dem når de er urettferdige?

Hadde du fulgt med *o* ville du sett at jeg ikke er ensporet.

http://doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=2985965

http://doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=2985965

http://doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=2985687

http://doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=2509926

Eller denne? http://doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=2477517

Siden du kome med denne påstanden hentet jeg bare noen av de svarene jeg har gitt menn. Og ja, eg er akkurat like trist for deil de gjør og akkurat like fokusert.

Men siden jeg er kvinne mener jeg meg mer i stand til å forstå våre tanker og handlinger.

Til daglig opplever jeg også at svar som "stikker meg litt i samvittigheten" alltid er det som er mest provoserende. Men er det ikke litt rart at det nesten alltid er det som viser seg å være riktig?

[Gjest]

Det er alltid vanskelig dette, det er jeg som skriver hovedtråden her. Vi sliter fortsatt hjemme og mannen min har sagt at han ikke vil bo med meg lenger og sier han er lei av klaging og aldri være bra nok.Noe han sikkert deler følelsen med halve norge. Jeg for min del har sagt at jeg vil han skal hjelpe mer til hjemme. Med det mener jeg morgenstell med ungene ( 3 stk, en på 3 og to på 1,5 år), kveldstellet og generelt husvaks. Jeg husker ikke sist han støvsugde eller gjorde andre ting. Men jeg husker de 6 gangene han har drukket seg full og vært på byen de 3 siste mnd. Når jeg sier til han at han må hjelpe mer til, svarer han med at han mener han gjør nok. Der stopper det opp.

Ikke misforstå meg, jeg er ingen engel jeg heller, kan bli lei og frustert. Si ting jeg ikke mener o.l. men jeg prøver så godt jeg kan og si unskyld for de tingene jeg ikke mener. Når mannen min sa han ikke ville mer ble jeg lei meg, spurte han om han var sikker. Han sier han er sikker og han går fra meg slik at jeg kan finne en som jeg blir mer fornøyd med. Noe jeg ikke syntes noe om, da jeg mener det er opp til meg og bestemme dette selv. Forslag jeg kom med var om vi kunne reise på familierådgivning ( noe vi har prøvd før, som ikke hjalp) samt og lage planer for uken der vi spesifiserte egentid, arbeidsfordeling o.l. Dette kom ikke imellom som noe gode ider og han står fortsatt på at vi skal gå hvert for sitt.

Hva gjør jeg da?? Jeg er hvertfall litt der at jeg bare vil gå nå. Vi har gjort dette så mange ganger før, at nå er det på tide å gjøre det ordentlig. er drit lei krangling og furting. Orker ikke mer....