mitt dilemma...

[meteora]

I sommer kuttet jeg ut cipralexen da jeg følte jeg ikke trengte de og at de gjorde meg "flat" følelsesmessig. I det siste har ting begynt å bli vanskeligere, sover dårlig, energien jeg hadde i sommer har forsvunnet. Jeg er ukonsentrert og glemsk, selv om jeg legger all min vilje til for å huske ting går det bare ikke. Jeg føler meg fysisk sliten og har mye hodepine/migrene som "slår" meg helt ut.

Mitt problem er at jeg ikke tørr å innrømme for behandler at jeg har kuttet ut på egen hånd, og den gang jeg startet opp på cipralex ble jeg veldig dårlig de første ukene og det er jeg usikker på om jeg orker å gå igjennom nå, når jeg ikke har "noe å gå på" når det kommer til min fysiske dårlige form... Så hva gjør jeg da?

[Mirabell]

Du må innrømme for behandler at du har sluttet, og be om råd for hvordan du skal trappe opp igjen. (Det vet du vel egentlig, gjør du ikke?)

[cathlin]

Det er jo ikke sikkert du er dårligere som følge av at du ikke tar cipralex. Hvis du ikke syns det er verdt å begynne igjen, er det ingen som vil tvinge deg.

[meteora]

Det er jo ikke sikkert du er dårligere som følge av at du ikke tar cipralex. Hvis du ikke syns det er verdt å begynne igjen, er det ingen som vil tvinge deg.

Hva kan det skyldes da? Tror kanskje jeg er på vei inn i en ny depresjons periode igjen, kjennes slik ut i hvertfall eller er det noe annet det kan tyde på...?

[meteora]

Du må innrømme for behandler at du har sluttet, og be om råd for hvordan du skal trappe opp igjen. (Det vet du vel egentlig, gjør du ikke?)

Jeg vet det er det de vil at jeg skal gjøre om jeg spør de og så vil jeg få fryktelig dårlig samvittighet ovenfor dem fordi jeg vet det sikkert var dumt av meg å kutte de ut i sommer og at jeg på en måte spolerer behandlingen med denne "oppførselen". Jeg er litt usikker på om de fungerte noe særlig da, for utenom bivirkningene så kjente jeg ikke så stor forskjell egentlig, hvordan vite om de var nødvendige? Jeg følte jeg ble helt "følelsesløs" av å gå på dem, er det riktig...?

[Gjest Coya]

Jeg vet det er det de vil at jeg skal gjøre om jeg spør de og så vil jeg få fryktelig dårlig samvittighet ovenfor dem fordi jeg vet det sikkert var dumt av meg å kutte de ut i sommer og at jeg på en måte spolerer behandlingen med denne "oppførselen". Jeg er litt usikker på om de fungerte noe særlig da, for utenom bivirkningene så kjente jeg ikke så stor forskjell egentlig, hvordan vite om de var nødvendige? Jeg følte jeg ble helt "følelsesløs" av å gå på dem, er det riktig...?

Tror du de bryr seg om du tar medisin eller ikke, dårlig sam.vh?

[meteora]

Tror du de bryr seg om du tar medisin eller ikke, dårlig sam.vh?

Jeg ødelegger for en behandling jeg føler at jeg ikke fortjener å få, hva med de som må stå på venteliste/ blir avvist, når en som meg tar opp en plass... =(

[Gjest Coya]

Jeg ødelegger for en behandling jeg føler at jeg ikke fortjener å få, hva med de som må stå på venteliste/ blir avvist, når en som meg tar opp en plass... =(

Mange som slutter med meds, ikke krise det. Slapp av og gå å få hjelp, du vil jo bli bra igjen

[frosken]

''Så hva gjør jeg da?''

Ta sats og fortell det til din behandler. Start førstkommende time med å ta det opp slik at dere kan finne ut av hva som er hensiktsmessig.

Jeg synes alltid det er uklokt å slutte med medisiner uten å snakke med behandler først, men det er enda mer uklokt å ikke ta det opp i etterkant.

Lykke til ;-)

[cathlin]

Hva kan det skyldes da? Tror kanskje jeg er på vei inn i en ny depresjons periode igjen, kjennes slik ut i hvertfall eller er det noe annet det kan tyde på...?

Det vet ikke jeg. Du kjenner deg best.

[Gjest ikke flaut å si det til legen]

Jeg tror en erfaren behandler har oppleved dette mange ganger.

Hvis du bestiller en time, og forteller akkurat det du skrev her, at du tok en avgjørelse i sommer om å slutte med medisinene, og at det virket lurt da, men nå ser du at du trenger medisinene, og ønsker å starte opp igjen.

Da er legen informert, du kan kontakte ham / henne hvis du får mye bivirkninger i oppstartfasen denen gangen også.

[Mirabell]

Jeg vet det er det de vil at jeg skal gjøre om jeg spør de og så vil jeg få fryktelig dårlig samvittighet ovenfor dem fordi jeg vet det sikkert var dumt av meg å kutte de ut i sommer og at jeg på en måte spolerer behandlingen med denne "oppførselen". Jeg er litt usikker på om de fungerte noe særlig da, for utenom bivirkningene så kjente jeg ikke så stor forskjell egentlig, hvordan vite om de var nødvendige? Jeg følte jeg ble helt "følelsesløs" av å gå på dem, er det riktig...?

Det er da ikke noen grunn til å ha dårlig samvittighet overfor behandlerne? Det er i så fall overfor det selv du skal ha dårlig samvittighet!

[Gjest si det som det er]

Behandleren min sier at det er veldig bra at jeg ikke slutter med medisiner når jeg føler meg bra eller er litt hypoman. Ifølge henne er det veldig vanlig at pasienter slutter med medisiner uten å konfrontere lege. Regner derfor med at din behandler har vært borti dette mange ganger før. Bare si det som det er du