Gå til innhold

Hvordan foregår tungetale?


Anbefalte innlegg

Gjest Elextra

Hvordan gikk fjellturen?

Fjellturen? Pussig at du husker :)

Den kunne jeg skrive en bok om, men her får jeg begrense meg til å si at det gikk meget bra, til tross for vekslende vær. Dvs. fint da vi ankom og da vi dro, regn og vind i dagene mellom.

Fortsetter under...

Fjellturen? Pussig at du husker :)

Den kunne jeg skrive en bok om, men her får jeg begrense meg til å si at det gikk meget bra, til tross for vekslende vær. Dvs. fint da vi ankom og da vi dro, regn og vind i dagene mellom.

Husker jo det, fordi du spurte om spenner til sekk, og jeg har hangup på sekker.

Men det høres ganske bra ut. (Jeg hadde snø på min fjelltur - nylig).

Jeg tror at man må være i overkant religiøs for å drive med dette.

Så vidt meg bekjent så var det disiplene til Jesus som fikk denne evnen til å gå ut til alle verdens folk for å spre det kristne budskapet til alle verdens folkeslag. Da kunne de tale i tunger , det vil si snakke på flere språk slik at flest mulig skjønte hva de snakket om.

Da jeg var tenåring, var jeg ofte borte i tungetale, i ulike kristne menigheter. Som voksen har jeg bare gått i Statskirka, og det er ikke mye snakk om tungetale i de sammenhengene jeg har vært i. Men jeg kan litt om det.

Det er to typer tungetale:

Den ene er når en person på et møte/gudstjeneste får et budskap fra Gud i tunger. Gud ønsker å si menigheten noe, og bruke da en person som talerør. Denne personen skal ikke fremføre budskapet hvis ikke det er noen der som kan oversette det. Som regel (tror jeg) er det noen som kan oversette det, og da sier personen først det som kommer fra Gud (som han/hun ikke slev forstår noe av), deretter blir det tolket.

Den andre typen tungetale brukes av den enkelte når han/hun ber til Gud. Brukes når en selv ikke klarer å finne ord, men ønsker å be til Gud. Dette skal ikke oversettes, fordi det brukes som regel kun når en er alene.

Bibelen kaller evnen til å tale i tunger og også evnen til å oversette det, for nådegaver. Pinsemenighetene er vel de menighetene som er mest kjent for tungetale, men det finnes i mange typer menigheter. Men som sagt, har ikke jeg sett det i den menigheten jeg går i.

Det jeg har hørt, er at det med å tale i tunger når en er alene, er mer vanlig i alle menigheter, enn det å tale i tunger i en forsamling.

Det var forklaring ut fra Bibelen. Så til det logiske: Jeg synes dette er rart. har som sagt opplevd det en del ganger, men ikke som voksen de siste 20 årene. Ett sted jeg var, husker jeg en mann som ba i tunger - han sang mens han ba - det var rart men ikke skremmende. Husker ei dame som ba i tunger for meg - og hun hørtes så sint ut, veldig stakkato - og det var litt skremmende (jeg var vel 8-9 år da).

Da jeg var tenåring, var jeg ofte borte i tungetale, i ulike kristne menigheter. Som voksen har jeg bare gått i Statskirka, og det er ikke mye snakk om tungetale i de sammenhengene jeg har vært i. Men jeg kan litt om det.

Det er to typer tungetale:

Den ene er når en person på et møte/gudstjeneste får et budskap fra Gud i tunger. Gud ønsker å si menigheten noe, og bruke da en person som talerør. Denne personen skal ikke fremføre budskapet hvis ikke det er noen der som kan oversette det. Som regel (tror jeg) er det noen som kan oversette det, og da sier personen først det som kommer fra Gud (som han/hun ikke slev forstår noe av), deretter blir det tolket.

Den andre typen tungetale brukes av den enkelte når han/hun ber til Gud. Brukes når en selv ikke klarer å finne ord, men ønsker å be til Gud. Dette skal ikke oversettes, fordi det brukes som regel kun når en er alene.

Bibelen kaller evnen til å tale i tunger og også evnen til å oversette det, for nådegaver. Pinsemenighetene er vel de menighetene som er mest kjent for tungetale, men det finnes i mange typer menigheter. Men som sagt, har ikke jeg sett det i den menigheten jeg går i.

Det jeg har hørt, er at det med å tale i tunger når en er alene, er mer vanlig i alle menigheter, enn det å tale i tunger i en forsamling.

Det var forklaring ut fra Bibelen. Så til det logiske: Jeg synes dette er rart. har som sagt opplevd det en del ganger, men ikke som voksen de siste 20 årene. Ett sted jeg var, husker jeg en mann som ba i tunger - han sang mens han ba - det var rart men ikke skremmende. Husker ei dame som ba i tunger for meg - og hun hørtes så sint ut, veldig stakkato - og det var litt skremmende (jeg var vel 8-9 år da).

''Husker ei dame som ba i tunger for meg - og hun hørtes så sint ut, veldig stakkato - og det var litt skremmende (jeg var vel 8-9 år da).''

Da jeg var på den alderen var jeg overbevist om at når folk talte i tunger så betød det at det stakk ildtunger opp av hodet på dem. Ikke spør meg hvor jeg fikk den ideen fra for det aner jeg ikke! *hehe*

Annonse

Jeg tror det må komme i en slags transe, men her er det nok mye mystikk bak. Det jeg kan si, er at tungetale var et av de tegn på den første opprettet krisne menighet. Men tungetalen hadde en hensikt med å tale budskapet på fremede språk, slik at de kunne forstå dette, og dermed så ble budskapet spredt for utover. Dette var jo et mirakel. Senere når apostlene døde ut, for det var bare de som kunne gi denne gaven videre, så opphørte også denne gaven med dem. Så det vi hører i dag har ikke noe med dette å gjøre.

Så vidt meg bekjent er de stort sett helt klare i toppen og lider ikke av noen form for halisunasjoner om de taler i tunger. De behøver ikke hver mer forvirret enn du er om du synger en sang du har lært utenatt på et språk du ikke forstår.

Jeg påstår at min onkel var så religiøs at det grenset til psykose. Han leste ikke noe annet enn bibelen, alt annet var syndig. Sa jeg at det er fryktelig vær ute idag så var dette galt. Alt var syndig i hans øyne. Han kunne ikke engang hilse på mennesker som han visste kunne banne noen ganger, eller de drakk vin i enkelte sammenhenger. Da var han sikker på at han kom til helvete.

Han var jo livredd stakkars fyr og hadde et veldig forvrengt syn på livet etter min mening.

Jeg påstår at min onkel var så religiøs at det grenset til psykose. Han leste ikke noe annet enn bibelen, alt annet var syndig. Sa jeg at det er fryktelig vær ute idag så var dette galt. Alt var syndig i hans øyne. Han kunne ikke engang hilse på mennesker som han visste kunne banne noen ganger, eller de drakk vin i enkelte sammenhenger. Da var han sikker på at han kom til helvete.

Han var jo livredd stakkars fyr og hadde et veldig forvrengt syn på livet etter min mening.

Uff, det var jo en temmelig ekstrem form for kristendom han praktiserte da!

Gjest bluestar

Uff, det var jo en temmelig ekstrem form for kristendom han praktiserte da!

Ja, ikke sant. En stor del av slekta mi er/har vært sånn. Jeg har religion langt ned i vrangen pga dette. Da jeg overnatta hos disse da jeg var liten hørte jeg bønner i fra en etter en om kvelden. De ba om unnskyldning for alt de hadde greid å synde denne dagen. Eneste lesestoffet jeg fikk var bibelen. Jeg kom aldri lengre enn første side av skapelsen før jeg sovnet :-)

Uff, det var jo en temmelig ekstrem form for kristendom han praktiserte da!

Ja, ikke sant. En stor del av slekta mi er/har vært sånn. Jeg har religion langt ned i vrangen pga dette. Da jeg overnatta hos disse da jeg var liten hørte jeg bønner i fra en etter en om kvelden. De ba om unnskyldning for alt de hadde greid å synde denne dagen. Eneste lesestoffet jeg fikk var bibelen. Jeg kom aldri lengre enn første side av skapelsen før jeg sovnet :-)

Gjest ble litt tull med nicket her vel :-)

Ja, ikke sant. En stor del av slekta mi er/har vært sånn. Jeg har religion langt ned i vrangen pga dette. Da jeg overnatta hos disse da jeg var liten hørte jeg bønner i fra en etter en om kvelden. De ba om unnskyldning for alt de hadde greid å synde denne dagen. Eneste lesestoffet jeg fikk var bibelen. Jeg kom aldri lengre enn første side av skapelsen før jeg sovnet :-)

Men jeg er den samme :-). Holder på å bytte nick, men har ikke bestemt meg helt for hva det blir enda. Forslag?

Annonse

Ja, ikke sant. En stor del av slekta mi er/har vært sånn. Jeg har religion langt ned i vrangen pga dette. Da jeg overnatta hos disse da jeg var liten hørte jeg bønner i fra en etter en om kvelden. De ba om unnskyldning for alt de hadde greid å synde denne dagen. Eneste lesestoffet jeg fikk var bibelen. Jeg kom aldri lengre enn første side av skapelsen før jeg sovnet :-)

Jeg har tenkt en del på dette.

Jeg selv er jo kristen og aktiv i en Statskirkemenighet. Er søndagsskoleleder, og ønsker jo å formidle en kristen tro til mine barn. I forhold til da jeg var barn, har det imidlertid skjedd en del blant i alle fall de som jeg kjenner meg hjemme med i Statskirka:

Mine barn hører veldig sjelden, kanskje aldri ordet SYND. Vi snakker aldri om djevelen. Vi kan be om tilgivelse, men i første rekke be medmennesker om tilgivelse/unnskyldning når vi har gjort noe dumt mot andre. De hører mye om en Gud som er glad i alle mennesker, og som er med oss hver dag, og som vi kan be til - ikke nødvendigvis for å FÅ noe, men for å kjenne trygghet.

I helga var jeg sammen emd en gruppe mennesker jeg ikke kjente. Alle disse går i andre menigheter enn jeg, kanskje mer konservative menigheter. Jeg opplevde at de var veldig "70-80-tall" når det gjaldt det de var opptatt av når det gjelder tro... Slik jeg selv kanskje var som barn og tenåring, men som jeg ikke er nå lenger.

Jeg tror ikke mine barn opplever kristendommen som fæl. Jeg selv gjorde det ikke, men jeg hadde venner som hadde mer konservative foreldre enn det mine var, som fikk det helt opp i halsen, som du.

Men jeg er den samme :-). Holder på å bytte nick, men har ikke bestemt meg helt for hva det blir enda. Forslag?

Skjønte at du var den samme.

Ta bluestar du - lugana likner veldig mye på nicket Laguna - og jeg må alltid lese det to ganger for å se hvem av dere det er.

:-)

Skjønte at du var den samme.

Ta bluestar du - lugana likner veldig mye på nicket Laguna - og jeg må alltid lese det to ganger for å se hvem av dere det er.

:-)

''Ta bluestar du - lugana likner veldig mye på nicket Laguna - og jeg må alltid lese det to ganger for å se hvem av dere det er.''

Enig :-)

Gjest Også slektning

Jeg påstår at min onkel var så religiøs at det grenset til psykose. Han leste ikke noe annet enn bibelen, alt annet var syndig. Sa jeg at det er fryktelig vær ute idag så var dette galt. Alt var syndig i hans øyne. Han kunne ikke engang hilse på mennesker som han visste kunne banne noen ganger, eller de drakk vin i enkelte sammenhenger. Da var han sikker på at han kom til helvete.

Han var jo livredd stakkars fyr og hadde et veldig forvrengt syn på livet etter min mening.

Om de har et slikt syn, spiller det liten rolle om de taler i tunger eller ikke.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...