NHD: Alkoholisme, hvor går grensen+ behandling.

[Gjest pårørende i 2011]

Vedkommende er voksen, delt foreldreansvar, drikker jevnlig og ofte og hver eneste dag fra vedkommende kommer hjem fra jobb til h*n legger seg + drinker hele døgnet i helgen. Svært sjelden sørpe full, kanskje kun noen få ganger i året, da helger. Er i full jobb, høy stilling. Har mistet lappen, hatt et litt "utsvevende"sexliv som følge av alkoholen (men og grunnet vedkommendes sykdom), men alt dette er 3-4 år siden da vedkommende var langt "villere"(og umedisinert).

----------------------

Når er man alkoholiker. Finnes der en konkret grense man må ha gått over for å kalle seg dette?

Kan vedkommende ha en kjemisk ubalanse i hjernen som gjør at h*n ikke klarer slutte. Det er veldig "inn"/stort i landet h*n bor i å skylde på denne årsaken (det kan helt sikker være rett men jeg leter altså etter årsaker uten at det betyr så mye men mer for å forstå mer av dette).

Vedkommende er bipolar (husker ikke om det er 1 eller 2, men når det kalles hypomani og ikke mani), med trolige innslag av borderline. Er medisinert men har fortsatt svingninger, om enn ikke så store. -Kan dette ha noe å gjøre med drikkingen og at h*n ikke klarer slutte?

Vil vedkommende oppleve noen form for bedring dersom hun fortsetter å drikke?

Hvordan skal hennes nærmeste pårørende forholde seg til dette? Det ER vanskelig å se noen drikke så mye som dette. Hun kan være frekk, tydelig beruset i samtale, ikke huske noe neste morgen av samtalen vi hadde kvelden før. Vi har oppmuntret til å drikke mindre, vedkommende sier det er umulig. Har forsøkt å støtte til å kutte ut alkohol - vedkommende vil ikke slutte.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vedkommende har BP2. Samtidig skadelig bruk av alkohol er dessverre meget vanlig.

Første steg i behandlingen er å ta dette opp med den som behandler henne for BP. Med optimal behandling for BP er det lettere å slutte med alkohol. Forutsetningen for behandling og behandlingseffekt er selvsagt at en innser problemet og virkelig ønsker å gjøre noe med det. Hun har såpass store problemer at det ikke vil være vanskelig å få et tilbud om behandling om hun virkelig ønsker det.

Begrepet alkoholiker har vi forlatt. Vi bruker i dag to diagnoser.

F10.1: Skadelig bruk av alkohol. Denne diagnosen oppfyller hun helt klart.

F10.2: Skadelig bruk med avhengighetssyndrom. Dette er den alvorligere varianten.

[Gjest pårørende i 2011]

Vedkommende har BP2. Samtidig skadelig bruk av alkohol er dessverre meget vanlig.

Første steg i behandlingen er å ta dette opp med den som behandler henne for BP. Med optimal behandling for BP er det lettere å slutte med alkohol. Forutsetningen for behandling og behandlingseffekt er selvsagt at en innser problemet og virkelig ønsker å gjøre noe med det. Hun har såpass store problemer at det ikke vil være vanskelig å få et tilbud om behandling om hun virkelig ønsker det.

Begrepet alkoholiker har vi forlatt. Vi bruker i dag to diagnoser.

F10.1: Skadelig bruk av alkohol. Denne diagnosen oppfyller hun helt klart.

F10.2: Skadelig bruk med avhengighetssyndrom. Dette er den alvorligere varianten.

"Første steg i behandlingen er å ta dette opp med den som behandler henne for BP. Med optimal behandling for BP er det lettere å slutte med alkohol. Forutsetningen for behandling og behandlingseffekt er selvsagt at en innser problemet og virkelig ønsker å gjøre noe med det. Hun har såpass store problemer at det ikke vil være vanskelig å få et tilbud om behandling om hun virkelig ønsker det."

Så "godt" å høre at det ikke er unormalt ved hennes diagnose å drikke. Hun har dessverre lett for å bli avhengig av ting. Hadde samme forhold til mat da hun var ung men har heldigvis kommet seg ut av det problemet.

Her er problemet. Hun vil ikke slutte. Hun innser helt tydelig og klart at hun har et stort problem (dette er et oppegående og ressurssterkt og fantastisk menneske). Vi bor i Usa og hennes 2 behandlere (1 psykiater og 1 med psykolog-lignende utdanning) aner ikke sin arme råd. Det er usikkert hvor lenge hun nå kan fortsette i terapien(og få sine BP medisiner) fordi hun nekter å gi opp drikkingen. Problemet da er jo at hun blir enda dårligere mentalt sett.

[Gjest segunda]

"Første steg i behandlingen er å ta dette opp med den som behandler henne for BP. Med optimal behandling for BP er det lettere å slutte med alkohol. Forutsetningen for behandling og behandlingseffekt er selvsagt at en innser problemet og virkelig ønsker å gjøre noe med det. Hun har såpass store problemer at det ikke vil være vanskelig å få et tilbud om behandling om hun virkelig ønsker det."

Så "godt" å høre at det ikke er unormalt ved hennes diagnose å drikke. Hun har dessverre lett for å bli avhengig av ting. Hadde samme forhold til mat da hun var ung men har heldigvis kommet seg ut av det problemet.

Her er problemet. Hun vil ikke slutte. Hun innser helt tydelig og klart at hun har et stort problem (dette er et oppegående og ressurssterkt og fantastisk menneske). Vi bor i Usa og hennes 2 behandlere (1 psykiater og 1 med psykolog-lignende utdanning) aner ikke sin arme råd. Det er usikkert hvor lenge hun nå kan fortsette i terapien(og få sine BP medisiner) fordi hun nekter å gi opp drikkingen. Problemet da er jo at hun blir enda dårligere mentalt sett.

Jeg vet ikke om dere er amerikanere eller nordmenn begge to, men siden du skriver norsk så er du antagligvis norsk. Husk at det er en kulturforskjell imellom Norge og USA i måten å se på alkoholisme og psykiske problemer på. Det er til og med forskjellige tegn for diagnoser mellom America og Europa som kan oppleves forvirrende.

[Gjest pårørende i 2011]

Jeg vet ikke om dere er amerikanere eller nordmenn begge to, men siden du skriver norsk så er du antagligvis norsk. Husk at det er en kulturforskjell imellom Norge og USA i måten å se på alkoholisme og psykiske problemer på. Det er til og med forskjellige tegn for diagnoser mellom America og Europa som kan oppleves forvirrende.

Nei, en stor kulturforskjell mellom her og Norge mht. alkoholisme og psykiatri føler jeg absolutt ikke det er. Den eneste kulturforskjellen er at det er langt mer vanlig å ta seg en drink eller to for så å kjøre hjem, slikt hender kun i julebord sesongen i Norge og knapt da.

[Gjest segunda]

Nei, en stor kulturforskjell mellom her og Norge mht. alkoholisme og psykiatri føler jeg absolutt ikke det er. Den eneste kulturforskjellen er at det er langt mer vanlig å ta seg en drink eller to for så å kjøre hjem, slikt hender kun i julebord sesongen i Norge og knapt da.

Da har vi forskjellig erfaring. Jeg har opplevd store forskjeller i behandling av og syn på psykiske problemer. I tillegg er det vanlig i USA å ta seg både en drink og to til fest og hverdag uten at det betegnes som alkoholisme der hvor jeg har vært.

[Gjest pårørende i 2011]

Da har vi forskjellig erfaring. Jeg har opplevd store forskjeller i behandling av og syn på psykiske problemer. I tillegg er det vanlig i USA å ta seg både en drink og to til fest og hverdag uten at det betegnes som alkoholisme der hvor jeg har vært.

" I tillegg er det vanlig i USA å ta seg både en drink og to til fest og hverdag uten at det betegnes som alkoholisme der hvor jeg har vært."

Det er ikke alkoholisme å ta seg en drink eller to når man er ute eller slapper av hjemme. Det er ikke dette alkoholisme dreier seg om, uansett hvor man bor.

[Gjest segunda]

" I tillegg er det vanlig i USA å ta seg både en drink og to til fest og hverdag uten at det betegnes som alkoholisme der hvor jeg har vært."

Det er ikke alkoholisme å ta seg en drink eller to når man er ute eller slapper av hjemme. Det er ikke dette alkoholisme dreier seg om, uansett hvor man bor.

Prøv å si det her at det ikke er alkoholisme å drikke en drink eller to hver dag for å slappe av. Du er langt fra Skandinavia når du påstår slikt, og i hvert fall ikke en ekte doler.

På den andre siden opplever amerikanere mye større skam og stigmatisering i forhold til depresjoner og bruk av antidepressiva, og det trodde jeg egentlig ikke gikk an før jeg kom dit. Stigmatiseringen er mer enn nok i Norge.

[Gjest pårørende i 2011]

Prøv å si det her at det ikke er alkoholisme å drikke en drink eller to hver dag for å slappe av. Du er langt fra Skandinavia når du påstår slikt, og i hvert fall ikke en ekte doler.

På den andre siden opplever amerikanere mye større skam og stigmatisering i forhold til depresjoner og bruk av antidepressiva, og det trodde jeg egentlig ikke gikk an før jeg kom dit. Stigmatiseringen er mer enn nok i Norge.

Nå kommer du med ny informasjon. Du skriver "Prøv å si det her at det ikke er alkoholisme å drikke en drink eller to hver dag for å slappe av", dersom du opplever at du må drikke hver eneste dag for å slappe av er det en selvfølge at du har problemer. Fortsatt likegyldig hvor du bor.

[Gjest segunda]

Nå kommer du med ny informasjon. Du skriver "Prøv å si det her at det ikke er alkoholisme å drikke en drink eller to hver dag for å slappe av", dersom du opplever at du må drikke hver eneste dag for å slappe av er det en selvfølge at du har problemer. Fortsatt likegyldig hvor du bor.

Hvis jeg uttrykte meg uforståelig så har jeg mer sansen for syn på alkohol i USA enn her, og da mener jeg her i Norge eller til og med her på DOL.

Jeg har ikke sansen for amerikaners syn på depresjon og antidepressiva.

Det er ingen ny informasjon jeg kommer med her.

[Gjest pårørende i 2011]

Hvis jeg uttrykte meg uforståelig så har jeg mer sansen for syn på alkohol i USA enn her, og da mener jeg her i Norge eller til og med her på DOL.

Jeg har ikke sansen for amerikaners syn på depresjon og antidepressiva.

Det er ingen ny informasjon jeg kommer med her.

Jeg aner ingenting om hva mennesker drikker på DOL? Dersom du opplever at du må drikke for å slappe av, har du et problem, det vil også bli sett på som et problem uansett hvor du bor. Vi går helt klart ut oftere etter jobb og tar et glass vin her, jeg har venner som uten bekymring kjører hjem fra pub etter noe alkohol. Men det er ingen som synes det er "normalt" å drikke hver eneste dag slik du påstår.

Usa sitt syn på depresjon og antidepressiva har faktisk forandret seg en god del, det du beskriver hører hjemme for kanskje 10 år siden hvor man regelrett fikk sparken for å ha en depresjon, tidene har forandret seg også her.

[Gjest segunda]

Jeg aner ingenting om hva mennesker drikker på DOL? Dersom du opplever at du må drikke for å slappe av, har du et problem, det vil også bli sett på som et problem uansett hvor du bor. Vi går helt klart ut oftere etter jobb og tar et glass vin her, jeg har venner som uten bekymring kjører hjem fra pub etter noe alkohol. Men det er ingen som synes det er "normalt" å drikke hver eneste dag slik du påstår.

Usa sitt syn på depresjon og antidepressiva har faktisk forandret seg en god del, det du beskriver hører hjemme for kanskje 10 år siden hvor man regelrett fikk sparken for å ha en depresjon, tidene har forandret seg også her.

Jeg er ikke enig i at USA sitt syn på depresjon har forandret seg stort. Det kommer anpå hvilket miljø du befinner deg i i så fall.

Utenom det så har jeg ikke sagt at jeg må drikke hver dag for å slappe av. Bare at det var forskjell mellom Norge og USA. Jeg har vært mye i USA de siste tolv årene.

[Gjest pårørende i 2011]

Jeg er ikke enig i at USA sitt syn på depresjon har forandret seg stort. Det kommer anpå hvilket miljø du befinner deg i i så fall.

Utenom det så har jeg ikke sagt at jeg må drikke hver dag for å slappe av. Bare at det var forskjell mellom Norge og USA. Jeg har vært mye i USA de siste tolv årene.

Du skriver det jo her: "at det ikke er alkoholisme å drikke en drink eller to hver dag for å slappe av".

[Gjest segunda]

Du skriver det jo her: "at det ikke er alkoholisme å drikke en drink eller to hver dag for å slappe av".

Jeg skrev at du skulle prøve å skrive det her på DOL at det ikke var alkoholisme å drikke en drink eller to om dagen, i motsetning av at du kan gjerne påstå det i USA. Jeg skreve ingenting om hva jeg mente eller om min egen praksis. Jeg drikker ikke hver dag.

[Gjest pårørende i 2011]

Jeg skrev at du skulle prøve å skrive det her på DOL at det ikke var alkoholisme å drikke en drink eller to om dagen, i motsetning av at du kan gjerne påstå det i USA. Jeg skreve ingenting om hva jeg mente eller om min egen praksis. Jeg drikker ikke hver dag.

Jeg snakker ikke om deg som person men hva du påstår blir sett på som normalt. Det er ikke normalt her, å drikke hver eneste dag.

[Gjest segunda]

Jeg snakker ikke om deg som person men hva du påstår blir sett på som normalt. Det er ikke normalt her, å drikke hver eneste dag.

Det blir ansett som normalt i noen miljøer å ta seg en drink hver dag, og det finnes slike miljøer i USA. Det er mye mer vanlig i USA å ta seg et glass vin eller en drink og dra siden hjem enn det er her. Helgefyll er vanligere i Norge, og heldigvis er det strengere regler i forhold til kjøring og alkohol.

[Gjest pårørende i 2011]

Det blir ansett som normalt i noen miljøer å ta seg en drink hver dag, og det finnes slike miljøer i USA. Det er mye mer vanlig i USA å ta seg et glass vin eller en drink og dra siden hjem enn det er her. Helgefyll er vanligere i Norge, og heldigvis er det strengere regler i forhold til kjøring og alkohol.

Helt korrekt med helgefyll i Norge og det å ta seg en drink her, men å si at det er normalt å drikke hver eneste dag for å slappe av er bare tull. Det var slik, for 12-15 år og lenger siden, men ikke nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Første steg i behandlingen er å ta dette opp med den som behandler henne for BP. Med optimal behandling for BP er det lettere å slutte med alkohol. Forutsetningen for behandling og behandlingseffekt er selvsagt at en innser problemet og virkelig ønsker å gjøre noe med det. Hun har såpass store problemer at det ikke vil være vanskelig å få et tilbud om behandling om hun virkelig ønsker det."

Så "godt" å høre at det ikke er unormalt ved hennes diagnose å drikke. Hun har dessverre lett for å bli avhengig av ting. Hadde samme forhold til mat da hun var ung men har heldigvis kommet seg ut av det problemet.

Her er problemet. Hun vil ikke slutte. Hun innser helt tydelig og klart at hun har et stort problem (dette er et oppegående og ressurssterkt og fantastisk menneske). Vi bor i Usa og hennes 2 behandlere (1 psykiater og 1 med psykolog-lignende utdanning) aner ikke sin arme råd. Det er usikkert hvor lenge hun nå kan fortsette i terapien(og få sine BP medisiner) fordi hun nekter å gi opp drikkingen. Problemet da er jo at hun blir enda dårligere mentalt sett.

Jeg betviler at hun blir fratatt sine nødvendige medisiner. I så fall vil hun jo bli enda verre.

PS: Selv om vi bruker to forskjellige diagnosesystemer, DSM-IV og ICD-10, er kriteriene og forståelsen av skadelig bruk svært like.

[Gjest segunda]

Helt korrekt med helgefyll i Norge og det å ta seg en drink her, men å si at det er normalt å drikke hver eneste dag for å slappe av er bare tull. Det var slik, for 12-15 år og lenger siden, men ikke nå.

Nå tror ikke jeg at det å ta seg et eneste glass hver dag er farlig, men jeg gjør det ikke. Mange som tenker seg et glass tar ofte flere etterpå og da begynner det å bli mye.

Jeg lurer på om du blander begrepene normalt og vanlig. Det er ikke uvanlig i USA å ta en drink i ny og ne uten at det blir noe mer av det. Det er ikke uvanlig i mange andre land heller. Om det da er unormalt har jeg ingen mening om.

[Gjest pårørende i 2011]

Nå tror ikke jeg at det å ta seg et eneste glass hver dag er farlig, men jeg gjør det ikke. Mange som tenker seg et glass tar ofte flere etterpå og da begynner det å bli mye.

Jeg lurer på om du blander begrepene normalt og vanlig. Det er ikke uvanlig i USA å ta en drink i ny og ne uten at det blir noe mer av det. Det er ikke uvanlig i mange andre land heller. Om det da er unormalt har jeg ingen mening om.

Morsomt når utlendinger skal fortelle meg hva som er "vanlig" i mitt eget land.