Sorg?

[Gjest Trist, men glad]

Hei. for litt over ett år mistet jeg tre nære slektninger/barndomsvenner i en ulykke. Ufattelig hardt og brutalt. Siden jeg bor i en annen kant av landet, fikk jeg ikke være sammen med de andre slektningene mine, som var i samme "bås", med en gang, men hadde god støtte av min mann og våre barn. Drev å lurte på om jeg skulle ringe den pårørende- tlf som ble opprettet, men vegret meg for det. I tiden før begravelsen fikk jeg et stort behov for å treffe de andre i slekten og det var også godt å få gjort. En mnd tid etterpå kolapset jeg og havnet på sykehus med akutt voldsom svimmelhet som gjorde at jeg var helt sikker på å dø. Den raste rundt i hele kroppen, Jeg fikk fortalt at det nok var alle påkjenninger som hadde utløst et panikkangstanfall. I tiden før anfallet, presset jeg meg selv til å være full tid på jobb og leve mest mulig "normalt sammen med andre på tross av at jeg hadde det helt jævlig. I ettertid skjønner jeg at jeg sikkert skulle ha sykemeldt meg.. Nå har jeg vel egentlig fått et normalt liv igjen, men sliter fortsatt med mye tårer (når jeg er alene). Tenker i mange situasjoner mye på det som skjedde. Er veldig plaget med stivhet i nakke og skuldrer og går til fysioterapeut for det. Føler kanskje at jeg er blitt snarere til å bli irritert pga av smerter der. Da er mitt spørsmål: Hva mener du om min historie og mitt følelseliv? Vil jeg klare med tiden til hjelp å bearbeide dette på egenhånd, eller burde jeg ha noen form for hjelp?

[Gjest Helsepersonell.]

Rett til psykolog med deg, dette har gått for lang. Er ikke sikkert du trenger lag tid i behandling men få hjelp _nå_ og ikke om 7 måneder. Det finnes svært god hjelp i terapi for det du kjemper med, dersom du går alene enda lenger vil du etterhvert få enda større problemer og synke lenger ned, dette er slike ting man må ta i bruk helsepersonell for.

[Gjest Trist, men glad]

Rett til psykolog med deg, dette har gått for lang. Er ikke sikkert du trenger lag tid i behandling men få hjelp _nå_ og ikke om 7 måneder. Det finnes svært god hjelp i terapi for det du kjemper med, dersom du går alene enda lenger vil du etterhvert få enda større problemer og synke lenger ned, dette er slike ting man må ta i bruk helsepersonell for.

Hmm. Skjønner, men det høres litt skummelt ut.. Hvordan foregår en terapibehandling?