Må jeg kontakte barnevernet for å få hjelp?

[Gjest Bekymretmamma37]

For et år siden stevnet jeg min eks-mann for omsorgssvikt. Vi har to felles barn - en gutt på 11 og en jente på 9. Vi ble skilt for 8 år siden. Helt siden barna ble gamle nok til å klare å ringe selv, har det fremkommet at far sover hele dagen de helgene han har barna. Han sover også det meste av dagen på hverdagene. (Han er stadig sykmeldt.) Da har han ikke klart å fått barna avgårde til skolen.

Jeg har ofte dratt og hentet barna hjem til meg i helgene fordi de har ringt og vært sultne og følt seg alene. Far står som regel opp mellom 14-16. Nå er de selvsagt gamle nok til å ta seg noe mat selv, men det blir som regel potetgull, sjokolade og is. Sønnen vår begynner nå å bli ganske overvektig.

Det ble satt i gang utredning av sakkyndig barnepsykolog og deretter forberedende rettsmøter. Jeg valgte en svært profesjonell/anerkjent og profilert advokat som var kjent for å jobbe med barnerett og barnevern. Vårt viktigste bevis ble det enorme fraværet sønnen vår hadde på skolen når han var hos far. Sakkyndig spurte aldri barna om når far stod opp. Dette ble kun min påstand.. .

Barna bodde før annenhver uke hos oss, men så ønsket sønnen å stadig være mer hos far pga de to spilte/spiller x-boks sammen med 18-års grense. Sønnen vår har ingen venner. Han er jo nesten aldri på skolen, så da sitter han og faren hjemme og spiller i stedet.

Datteren vår har bodd hos meg de siste to årene, med vanlig samvær hos far. Hun har ADHD og mild autisme og er en svært krevende jente. Hun trenger faste rammer.

De helgene barna skal være hos meg, ringer sønnen faren i smug pga han vil heller være der. Da kommer faren og henter ham, selv om jeg har sagt at jeg ønsker han skal være her. Han er så stor nå at han synes det er deilig at faren sover så lenge, for da kan han gjøre som han vil. Datteren vår derimot trenger tilsyn, noe hun ikke får de helgene hun er hos far.

Det er mulig dette ble noe rotete framstilt. Jeg brukte i hvertfall en formue på advokat og rettsmøter uten å komme noen vei. Sakkyndig og dommer mente at så lenge sønnen vår var 11 år gammel, kunne han få velge selv hvor han ville bo. Han har nå flyttet fast til faren, og skal skifte skole. Jeg håper selvsagt at dette vil gå bra, men jeg er veldig bekymret pga far følger ikke opp med lekser og klarer heller ikke å få ham avgårde om morgenen. En gutt på 11 år forstår ikke hva som er til hans beste.

Jeg orket ikke gå videre til hovedforhandling. Advokaten min mente at en hovedforhandling likevel ikke ville forandre på rettens avgjørelse.

Advokaten min mener at jeg nå bør kontakte barnevernet siden min eks-mann fortsatt ikke har skjerpet seg på helgene. Jeg er svært bekymret for datteren min som er alene hele dagen når hun er hos faren annenhver helg.

Det er underlig at ingen kan hjelpe meg/barna mine? Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Banreloven/barnevernsloven. To ulike ting.]

Det er i alle fall ingen vits i å kontakte barnvernet. De kan ikke gjøre noe med samværet som er bestemt etter barnloven. Barnevernet jobber etter barnevernsloven.

I min sak satte ikke barnefar mat på bordet i hele tatt siden han ikke hadde hverken jobb eller penger. Da tro barnevernet til og ga han penger. Når barna er der så går de på McDonalds å spiser et par ganger om dagen. Han sørger aldri for vask og stell av barna. Ikke engang undertøy blir skiftet i løpet av uken.

Han lar barna være oppe om kvelden/natten til de sovner av seg selv på sofaen. De er kronisk trøtte når de er der. De er bleke og skitne og klarer ikke følge undervisningen på skolen.

Jeg har meldt min bekymring til barnevernet, men de kan ikke gjøre noe med dette. Jeg må evt. gå til sak mot far å kreve null samvær, og det får jeg aldri gjennomslag for i følge advokaten min som er svært dyktig.

Jeg har holdt barna borte fra samvær og det endte med at jeg ble dratt for retten og ilagt dagsbøter. Jeg tok opp et lån og klarte å betale dagsbøter et halvt år, før jeg måtte melde pass å sende barna til far igjen.

På toppen av det hele så ble far mistenkt for seksuelt misbruk. Saken ble etterforsket på vanlig måte og saken henlagt pga bevisets stilling. Han ble altså ikke frikjent, men heller ikke dømt. Hvis saken hadde blitt henlagt pga "intet straffbart forhold" så skulle jeg slått meg mer med ro, men det gjorde den altså ikke. Til tross for dette kan ikke barnevernet sette en stopper for samvær med far,

I stedet legger de mange bører på mine skuldre føler jeg. Det er møter i øst og vest. Ansvarsgruppemøter, barnevernsmøter, møter med psykologer og i det hele tatt. Jeg er totalt utslitt og angrer på at jeg noen gang kontaktet barnevernet som ikke har bidratt til annet enn at jeg blir utmattet av dem.

Så tenk deg om. Dette er min erfaring av barnevernet gjennom flere år.

[PieLill]

Om barna ikke kommer seg på skolen når de er hos faren, ville jeg vurdert og kontakte barnevernet.

Om advokaten din er dyktig og du har tillit til henne/ham, er det grunn til å høre på de rådene du får.

mvh

[Gjest Bekymretmamma37]

Det er i alle fall ingen vits i å kontakte barnvernet. De kan ikke gjøre noe med samværet som er bestemt etter barnloven. Barnevernet jobber etter barnevernsloven.

I min sak satte ikke barnefar mat på bordet i hele tatt siden han ikke hadde hverken jobb eller penger. Da tro barnevernet til og ga han penger. Når barna er der så går de på McDonalds å spiser et par ganger om dagen. Han sørger aldri for vask og stell av barna. Ikke engang undertøy blir skiftet i løpet av uken.

Han lar barna være oppe om kvelden/natten til de sovner av seg selv på sofaen. De er kronisk trøtte når de er der. De er bleke og skitne og klarer ikke følge undervisningen på skolen.

Jeg har meldt min bekymring til barnevernet, men de kan ikke gjøre noe med dette. Jeg må evt. gå til sak mot far å kreve null samvær, og det får jeg aldri gjennomslag for i følge advokaten min som er svært dyktig.

Jeg har holdt barna borte fra samvær og det endte med at jeg ble dratt for retten og ilagt dagsbøter. Jeg tok opp et lån og klarte å betale dagsbøter et halvt år, før jeg måtte melde pass å sende barna til far igjen.

På toppen av det hele så ble far mistenkt for seksuelt misbruk. Saken ble etterforsket på vanlig måte og saken henlagt pga bevisets stilling. Han ble altså ikke frikjent, men heller ikke dømt. Hvis saken hadde blitt henlagt pga "intet straffbart forhold" så skulle jeg slått meg mer med ro, men det gjorde den altså ikke. Til tross for dette kan ikke barnevernet sette en stopper for samvær med far,

I stedet legger de mange bører på mine skuldre føler jeg. Det er møter i øst og vest. Ansvarsgruppemøter, barnevernsmøter, møter med psykologer og i det hele tatt. Jeg er totalt utslitt og angrer på at jeg noen gang kontaktet barnevernet som ikke har bidratt til annet enn at jeg blir utmattet av dem.

Så tenk deg om. Dette er min erfaring av barnevernet gjennom flere år.

Dette gjorde meg svært bekymret! Kan jeg få ta kontakt med deg på en e-postadresse?

[Gjest barneloven osv.]

Dette gjorde meg svært bekymret! Kan jeg få ta kontakt med deg på en e-postadresse?

Ja, [email protected].

[Gjest har vært der og vant]

Det er i alle fall ingen vits i å kontakte barnvernet. De kan ikke gjøre noe med samværet som er bestemt etter barnloven. Barnevernet jobber etter barnevernsloven.

I min sak satte ikke barnefar mat på bordet i hele tatt siden han ikke hadde hverken jobb eller penger. Da tro barnevernet til og ga han penger. Når barna er der så går de på McDonalds å spiser et par ganger om dagen. Han sørger aldri for vask og stell av barna. Ikke engang undertøy blir skiftet i løpet av uken.

Han lar barna være oppe om kvelden/natten til de sovner av seg selv på sofaen. De er kronisk trøtte når de er der. De er bleke og skitne og klarer ikke følge undervisningen på skolen.

Jeg har meldt min bekymring til barnevernet, men de kan ikke gjøre noe med dette. Jeg må evt. gå til sak mot far å kreve null samvær, og det får jeg aldri gjennomslag for i følge advokaten min som er svært dyktig.

Jeg har holdt barna borte fra samvær og det endte med at jeg ble dratt for retten og ilagt dagsbøter. Jeg tok opp et lån og klarte å betale dagsbøter et halvt år, før jeg måtte melde pass å sende barna til far igjen.

På toppen av det hele så ble far mistenkt for seksuelt misbruk. Saken ble etterforsket på vanlig måte og saken henlagt pga bevisets stilling. Han ble altså ikke frikjent, men heller ikke dømt. Hvis saken hadde blitt henlagt pga "intet straffbart forhold" så skulle jeg slått meg mer med ro, men det gjorde den altså ikke. Til tross for dette kan ikke barnevernet sette en stopper for samvær med far,

I stedet legger de mange bører på mine skuldre føler jeg. Det er møter i øst og vest. Ansvarsgruppemøter, barnevernsmøter, møter med psykologer og i det hele tatt. Jeg er totalt utslitt og angrer på at jeg noen gang kontaktet barnevernet som ikke har bidratt til annet enn at jeg blir utmattet av dem.

Så tenk deg om. Dette er min erfaring av barnevernet gjennom flere år.

Generelt er jeg ganske enig med deg. Men i dette tilfellet er det far som har daglig omsorg, og da kan barnevernet gjøre noe, i hvert fall i forhold til gutten som bor hos ham.

HI - jeg ville gjort et forsøk. Hør på advokaten din.