Dissosiative stupor

[Gjest Villfuglen]

Jeg har lenge "dissosiert" på ovennevnte måte, noen ganger husker jeg, andre ganger ikke.

Jeg har alltid bare tenkte på det som dissosiering, men etter at behandleren min nå har begynt å snakke om hele sekkebegrepet, har jeg begynt å lese litt.

* Regnes det som en lidelse om en har denne stupor-varianten? Kan det behandles? Har hatt det slik i sikkert 25 år.

Jeg har også noen hull i hukommelsen, vanligvis i tider der jeg har gjort noe ekstremt destruktivt mot meg selv.

* Bør dette utredes, kan det bli bedre (hvordan)?

[Gjest nickless]

Jeg dissosierer mye ved stress. Det beste for meg er om det ikke blir fokusert på dette. Å gå inn i det gjør det bare verre. Har blitt gjort narr av mange ganger fordi jeg er så fjern. Jeg velger stort sett å ta det med et smil. Jeg er sånn og har greid å godta dette. År med terapi har heller ikke greide å fjerne det.

Det er jo mulig at det finnes en terapi som kan hjelpe på slike ting, det må kanskje en ekspert på området svare på.