Det å sørge.......

[Gjest noen tanker]

Uten å ha lest hele tråden...

Tankegangen kan la seg forstå - men det er i mine øyne å overdrive. En årlig minnemarkering burde tter hva som har hendt holde lenge. Nå synes jeg denne saken er blitt hausa sånn opp at det (med all respekt å melde) til tider nesten blir komisk. NHD kalte det sirkus tidligere, og jeg er absolutt enig med han!

Sorg er en individuell prosess etter min mening. Vi reagerer veldig forskjellig, men jeg kan bare snakke ut i fra meg. Det verste som har skjedd meg i seinere tid var tapet av min aller nærmeste venninne i årevis. Det skjedde i januar, men uansett. Hadde det hendt 22. juli - så ville jeg oppleve det å ha en slik minnemarkering ved skolestart som drøyt. Det er kanskje forferdelig selvopptatt, men jeg ville følt på at det var veldig feil overfor de som måtte ha opplevd andre tap. Generelt ville jeg tenke på det å starte skoleåret med flagg på halv stang som gjennomført trist. I sommer har vi hatt mange markeringer både nasjonalt og lokalt. De som sørger har det vondt, men jeg tenker at de heller skal få sørge sammen uten å involvere alle andre. For meg symboliserer skolestart begynnelsen på noe nytt man bør møte med åpne armer, ikke med sorg!

Jeg er veldig enig med deg. Jeg reagerer kanskje litt "rart" følelsesmessig av forskjellige grunner, men jeg vet hvordan jeg ville ha reagert selv.

Jeg ønsker å få lov til å sørge på min måte når jeg mister noen nære. Når begravelsen er over ønsker jeg også å få lov til å ha "friminutt" ifra sorgen. Om noen hadde flagget på halv stang også når jeg skulle starte på skolen, ville tristheten og sorgen kommet veldig imot meg. Jeg ønsker ihvertfall å få lov til å bestemme selv hvordan jeg vil sørge. Det regner jeg med at de fleste andre også ønsker, uten at det offentlige skal bestemme at idag skal du sørge, men i morgen skal vi gå videre.

Kan hende er jeg ikke som alle andre pga endel opplevelser. Hva vet vel jeg.