Gå til innhold

9 år og søvnproblemer?


trollemor;o)

Anbefalte innlegg

Jeg har en sønn på snart ni som på mange måter er ltt vanskelig... (men likevel verdens herligste også!!)

Han tørr ikke legge seg alene, vi må sitte i gangen til han har sovna. Det hadde vært ok det om han brukte 20 - 30 minutt på å sovne, men han bruker ofte flere timer.

Det virker på meg som om han nesten prøver å la være å sovne, men jeg vet ikke. Han har vært slik siden han var liten, legge seg er det kjedeligste og det verste i hele verden.

Han SKAL jo legge seg halv ni, men klokka blir både ni og halv ti mange kvelder. Han sovner ofte ikke før tolv.. Han må opp halv åtte og er selvfølgelig vanvittig trøtt og vanvittig sur og lager en dårlig morgen for oss andre i huset.

Vi har prøvd med alle salgs belønninger uten hell...

Er det noen klke og erfarne hoder der ute som kan komme med tips og råd?

(I dag la han seg halv ti pga et arrangement han var med på, og sover fortsatt ikke)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ikke den første og garantert ikke den siste som diller om kvelden.

''Han tørr ikke legge seg alene, vi må sitte i gangen til han har sovna. Det hadde vært ok det om han brukte 20 - 30 minutt på å sovne, men han bruker ofte flere timer. Det virker på meg som om han nesten prøver å la være å sovne, men jeg vet ikke.''Tørr han ikke eller vil han ikke? Ofte en glidende overgang mellom de to. Vil ikke våge, våger ikke å ville...

Det øyeblikket barn finner ut at "Tørr ikke, redd!" er en godkjent unnskyldning der "Vil ikke" underkjennes, blir de gjerne betraktelig mer engstelig. Som foreldre kan og bør vil stille krav til barna om at de skal få kontroll over sin frykt. Vi må også vise at vi som voksne ikke lar oss styre av barnas frykt. Når og hvordan dette skal gjøre i praksiss er selvsagt en intrikat vurdering.

Har en nevø som ikke er redd når mamma legger ham. Nokså redd når det er pappa, og livredd når det er bestemor. Så kan du gjette hvem av disse tre som har lavest dill-dall-toleranse.

:-)

Tror ikke det er særlig bevisst manipulasjon fra min nevøs side. Mer en refleks på den voksnes framgangsmåter og holdninger.

''Han har vært slik siden han var liten, legge seg er det kjedeligste og det verste i hele verden. Han SKAL jo legge seg halv ni, men klokka blir både ni og halv ti mange kvelder. Han sovner ofte ikke før tolv.''

Kan det hende han holder seg våken i protest? At sovingen har blitt en maktkamp og han straffer dere ved å holde dere værfaste utenfor rommet hans?

En annen årsak er at han legger seg på feil tidspunkt i forhold til når han er mest søvning. Mange kan ha problemer med å sovne om de er forbi 'tretthetsfasen' og har blitt mer våkne igjen.

Dere har sikkert prøvd musikk, nattlys, døra på klem, kosedyr, rolig aktivitet før han legger seg, etc. Faktorenes orden er ikke likegyldig.

Mitt forslag er altså mindre dilldall og ingen venting utenfor døren. Klager han over at han ikke får sove, går det an å be han om å legge seg i sengen og ligge våken.

Dere må selvsagt forsette å ta ansvaret for at han kommer seg i seng. Men gutten vil kanskje ha nytte av å ta et større eget ansvar for å roe seg og sovne. Kan det være at han i for stor grad ser på dette som en forelderjobb?

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også en 9-åring som er b-barn. Hun er ikke redd, altså, men sliter ofte med at hun ikke får sove. Det som hjelper hos oss er å høre på lydbok, eller å få lov til å sovne i foreldresenga, og så bærer vi henne tilbake.

Hun var mye syk i vinter/vår, og da måtte hun veldig ofte få sovne hos meg og så bar vi henne over i hennes egen seng.

Dere kan jo prøve med lydbok dere også hvis dere ikke har prøvd allerede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi spurte vår niåring om det var greit å sette inn babycalleren, sånn at vi kunne få sitte på stua/gjøre våre ting, samtidig som han følte seg tryggere. Og det hjalp i hvert fall han gjennom den vanskelige perioden.

Lykke til - det er vondt for de små når de ikke får sove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Har en gutt på ti som "bestandig" har brukt alt fra en halv til to-tre timer på å sovne. Har lurt på årsaken her også - han er kjempetrøtt om morgenen og trenger ofte mer søvn enn han får. Han er ikke engstelig, i hvertfall ikke så lenge han får ha døren åpen.

Men heldigvis har det ikke vært nødvendig at vi er hos ham mens han ligger i sengen, vrir seg og står ikke opp, annet enn for å gå på do eller i mellom hente seg et glass vann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han er ikke rett og slett et b-menneske da? Og overhodet ikke trøtt ennå når klokka er 21?

Kan godt tenkes, men han er jo så vanvittig trøtt og vanskelig å få opp om morgenen. For ikke å snakke om sur....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også en 9-åring som er b-barn. Hun er ikke redd, altså, men sliter ofte med at hun ikke får sove. Det som hjelper hos oss er å høre på lydbok, eller å få lov til å sovne i foreldresenga, og så bærer vi henne tilbake.

Hun var mye syk i vinter/vår, og da måtte hun veldig ofte få sovne hos meg og så bar vi henne over i hennes egen seng.

Dere kan jo prøve med lydbok dere også hvis dere ikke har prøvd allerede?

Lydbok er fast nesten hver kveld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt tenkes, men han er jo så vanvittig trøtt og vanskelig å få opp om morgenen. For ikke å snakke om sur....

Sånn er jo b-mennesker. Våkne om kvelden og trøtte om morran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke den første og garantert ikke den siste som diller om kvelden.

''Han tørr ikke legge seg alene, vi må sitte i gangen til han har sovna. Det hadde vært ok det om han brukte 20 - 30 minutt på å sovne, men han bruker ofte flere timer. Det virker på meg som om han nesten prøver å la være å sovne, men jeg vet ikke.''Tørr han ikke eller vil han ikke? Ofte en glidende overgang mellom de to. Vil ikke våge, våger ikke å ville...

Det øyeblikket barn finner ut at "Tørr ikke, redd!" er en godkjent unnskyldning der "Vil ikke" underkjennes, blir de gjerne betraktelig mer engstelig. Som foreldre kan og bør vil stille krav til barna om at de skal få kontroll over sin frykt. Vi må også vise at vi som voksne ikke lar oss styre av barnas frykt. Når og hvordan dette skal gjøre i praksiss er selvsagt en intrikat vurdering.

Har en nevø som ikke er redd når mamma legger ham. Nokså redd når det er pappa, og livredd når det er bestemor. Så kan du gjette hvem av disse tre som har lavest dill-dall-toleranse.

:-)

Tror ikke det er særlig bevisst manipulasjon fra min nevøs side. Mer en refleks på den voksnes framgangsmåter og holdninger.

''Han har vært slik siden han var liten, legge seg er det kjedeligste og det verste i hele verden. Han SKAL jo legge seg halv ni, men klokka blir både ni og halv ti mange kvelder. Han sovner ofte ikke før tolv.''

Kan det hende han holder seg våken i protest? At sovingen har blitt en maktkamp og han straffer dere ved å holde dere værfaste utenfor rommet hans?

En annen årsak er at han legger seg på feil tidspunkt i forhold til når han er mest søvning. Mange kan ha problemer med å sovne om de er forbi 'tretthetsfasen' og har blitt mer våkne igjen.

Dere har sikkert prøvd musikk, nattlys, døra på klem, kosedyr, rolig aktivitet før han legger seg, etc. Faktorenes orden er ikke likegyldig.

Mitt forslag er altså mindre dilldall og ingen venting utenfor døren. Klager han over at han ikke får sove, går det an å be han om å legge seg i sengen og ligge våken.

Dere må selvsagt forsette å ta ansvaret for at han kommer seg i seng. Men gutten vil kanskje ha nytte av å ta et større eget ansvar for å roe seg og sovne. Kan det være at han i for stor grad ser på dette som en forelderjobb?

mvh

Tusen takk for veldig godt svar, Pie Lill!! Her har du mange gode poeng. Vi er nok litt softe og diller litt for mye ang denne "frykten" hans... Men, vi har kommet litt på vei, for i fjor måte vi sitte inne på rommet hans og gjerne ligge i senga sammen med ham. Nå kan vi sitte ute på gangen (gangen = TV stue med sofa, så ikke et veldig stort problem) Neste steg er at han kan gå å legge seg selv og at vi kommer for å si god natt ol.

Men, du har nok helt rett; vi diller for mye...vi må ta styringa og bestemme. Helt klart!

Tusen takk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for veldig godt svar, Pie Lill!! Her har du mange gode poeng. Vi er nok litt softe og diller litt for mye ang denne "frykten" hans... Men, vi har kommet litt på vei, for i fjor måte vi sitte inne på rommet hans og gjerne ligge i senga sammen med ham. Nå kan vi sitte ute på gangen (gangen = TV stue med sofa, så ikke et veldig stort problem) Neste steg er at han kan gå å legge seg selv og at vi kommer for å si god natt ol.

Men, du har nok helt rett; vi diller for mye...vi må ta styringa og bestemme. Helt klart!

Tusen takk!!

Ser jeg glemte noen 'kan være' i den første teksten og ble dermed mer kategorisk enn jeg hadde tenkt.

:-)

''Nå kan vi sitte ute på gangen (gangen = TV stue med sofa, så ikke et veldig stort problem)''

Pass på at det ikke er noen underholdende lyder utenfor rommet. Filmer, samtaler og lytte til etc. Behøver ikke være stille, bare det er uinteressante lyder. Altså begrenset underholdningsverdi av å ha dere i nærheten. Men det har dere kanskje tenkt på allerede.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jeg glemte noen 'kan være' i den første teksten og ble dermed mer kategorisk enn jeg hadde tenkt.

:-)

''Nå kan vi sitte ute på gangen (gangen = TV stue med sofa, så ikke et veldig stort problem)''

Pass på at det ikke er noen underholdende lyder utenfor rommet. Filmer, samtaler og lytte til etc. Behøver ikke være stille, bare det er uinteressante lyder. Altså begrenset underholdningsverdi av å ha dere i nærheten. Men det har dere kanskje tenkt på allerede.

mvh

Det er det ikke. Pappaen spiller Fifa 11 og det interesserer gutten midt bak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det ikke. Pappaen spiller Fifa 11 og det interesserer gutten midt bak...

Å høre noen spille Fifa er ikke det mest oppkvikkende, nei...

:-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Rutiner og minimalt med "dill dall" er selvsagt viktig. Men med så store innsovningsproblemer og tydeligvis for lite søvn gjør at jeg vil anbefale å prøve bruk av Cirkadin. Det er ikke et sovemiddel, det inneholder Mellatonin som det naturlige sovehormonet vårt. Har god erfaring med dette via jobb. Det gir ingen "hang-over" eller avhengighet. Men det må kombineres med gode rutiner, Jeg ville ha venta med å fjerne "gangsittinga" til han klarer å sovne lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også en 9-åring som er b-barn. Hun er ikke redd, altså, men sliter ofte med at hun ikke får sove. Det som hjelper hos oss er å høre på lydbok, eller å få lov til å sovne i foreldresenga, og så bærer vi henne tilbake.

Hun var mye syk i vinter/vår, og da måtte hun veldig ofte få sovne hos meg og så bar vi henne over i hennes egen seng.

Dere kan jo prøve med lydbok dere også hvis dere ikke har prøvd allerede?

Hvordan går det med jenta di nå? Fant dere ut hva det var hun feilte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rutiner og minimalt med "dill dall" er selvsagt viktig. Men med så store innsovningsproblemer og tydeligvis for lite søvn gjør at jeg vil anbefale å prøve bruk av Cirkadin. Det er ikke et sovemiddel, det inneholder Mellatonin som det naturlige sovehormonet vårt. Har god erfaring med dette via jobb. Det gir ingen "hang-over" eller avhengighet. Men det må kombineres med gode rutiner, Jeg ville ha venta med å fjerne "gangsittinga" til han klarer å sovne lettere.

Slikt syns jeg høres skummelt ut, men om det er noe legen kan tilråde så er det vel ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest teenmom2

For det første hadde jeg aldri giddet å sitte i utenfor, det er bare en dum uvane.

Jeg har en åtte-åring som er som din sønn, han er typisk B-menneske.

Men kanskje det kan hjelpe at gutten din legger seg senere? Her legger ikke åtte-åringen seg før kl 22 på ukedagene, han sovner jo ikke før ca 23 uansett, så å legge han kl 20:30 er ikke aktuelt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første hadde jeg aldri giddet å sitte i utenfor, det er bare en dum uvane.

Jeg har en åtte-åring som er som din sønn, han er typisk B-menneske.

Men kanskje det kan hjelpe at gutten din legger seg senere? Her legger ikke åtte-åringen seg før kl 22 på ukedagene, han sovner jo ikke før ca 23 uansett, så å legge han kl 20:30 er ikke aktuelt her.

Jah, også skal 13 åringen legge seg en time etter det igjen? Nei, jeg har lite tro på at det hjelper å legge ham senere. Da sovner han bare enda seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt syns jeg høres skummelt ut, men om det er noe legen kan tilråde så er det vel ok.

Jeg fikk resept på Cirkadin av min lege da jeg slet med søvnen i vinter.

Fungerte utmerket. Og er hverken vanedannende eller skummelt på noe som helst måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk resept på Cirkadin av min lege da jeg slet med søvnen i vinter.

Fungerte utmerket. Og er hverken vanedannende eller skummelt på noe som helst måte :)

Ok, som sagt, så lengelegen godkjener det for barn er det kanskje ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...