Hvorfor ikke overgreps-problemer?

[Gjest på psykologjakt]

Hvorfor er det sånn at noen psykologer/psykiatere ikke vil jobbe med overgrepsproblemer? Feks står det "ikke overgrepsproblemer" bak navnet til noen på listen jeg har fått over p'er med refusjonsordning.

Så lurer jeg på hvorfor noen av dem er så bastante angående måten de jobber på. Skal de ikke tilpasse framgangsmåten etter hvordan pasienten er og hvilke problemer han har?

[Gjest Nerda]

Jeg har ikke noe konkret eller fornuftig svar på det. De ønsker vel ikke så tunge oppgaver, eller de føler seg lite kompetente til det. Personlig mener jeg at de fleste p-er burde være i stand til å ta seg av slik problematikk. Hva skal man med terapeuter liksom? Jeg tror det finnes en del av de som mer ønsker å behandle "enkle" ting som angstproblemer - slikt man kan benytte kognitiv terapi for. Noen er kanskje mest opptatte av å hjelpe folk igjennom livskriser, jobbing med å gjøre fok mer selvbevisste... Hvis man leser på hjemmesidene til privat p-er som IKKE har refusjon, lister de opp ting som ikke behøver å være så "kompliserte." Kaskje gjelder også dette for en del av de som har avtale. Jeg kan dessverre ikke si noe om kriteriene for å få driftsavtale, og om det gir noen arbeidsinstrukser de som ikke har driftsavtale må forholde seg til.

Om du sliter med overgrepstraumer - hvorfor ikke like gjerne prøve i det offentlige?

[Gjest winda]

Kanskje det finnes psykologer som også har opplevd overgrep?

[Gjest på psykologjakt]

Kanskje det finnes psykologer som også har opplevd overgrep?

Det gjør det sikkert, men sånn i teorien bør man vel kunne behandle andre for det samme man har slitt med selv, eller? Hvis man er helbredet selv da, noe jeg regner med de fleste psykologer er?

[Gjest på psykologjakt]

Jeg har ikke noe konkret eller fornuftig svar på det. De ønsker vel ikke så tunge oppgaver, eller de føler seg lite kompetente til det. Personlig mener jeg at de fleste p-er burde være i stand til å ta seg av slik problematikk. Hva skal man med terapeuter liksom? Jeg tror det finnes en del av de som mer ønsker å behandle "enkle" ting som angstproblemer - slikt man kan benytte kognitiv terapi for. Noen er kanskje mest opptatte av å hjelpe folk igjennom livskriser, jobbing med å gjøre fok mer selvbevisste... Hvis man leser på hjemmesidene til privat p-er som IKKE har refusjon, lister de opp ting som ikke behøver å være så "kompliserte." Kaskje gjelder også dette for en del av de som har avtale. Jeg kan dessverre ikke si noe om kriteriene for å få driftsavtale, og om det gir noen arbeidsinstrukser de som ikke har driftsavtale må forholde seg til.

Om du sliter med overgrepstraumer - hvorfor ikke like gjerne prøve i det offentlige?

Jeg synes det er rart at ingen av dem hadde skrevet "ikke depresjoner" bak navnet sitt, hvis de er redde for noe tungt og vanskelig. Men, men!

Jeg er ikke syk nok til å få hjelp i det offentlige, derfor.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan være flere årsaker. De kan allerede ha mange pasienter med slike problemer og ønsker noe variasjon i hva de driver med. De kan føle seg lite kompetent på området. De kan ha dårlige erfaringer med pasienter med denne problemstillingen.

Uansett synes jeg det er positivt at en på forhånd sier fra hva en ikke mestrer så godt.

[Gjest på psykologjakt]

Det kan være flere årsaker. De kan allerede ha mange pasienter med slike problemer og ønsker noe variasjon i hva de driver med. De kan føle seg lite kompetent på området. De kan ha dårlige erfaringer med pasienter med denne problemstillingen.

Uansett synes jeg det er positivt at en på forhånd sier fra hva en ikke mestrer så godt.

Hva så med at noen kan tilby kun en type behandlingsmetode? En jeg kjenner er i samme situasjon som meg, og en på listen hennes hadde sagt at han bare kunne tilby en psykodynamisk måte, som kunne innebære en del konfrontasjoner. Hun er i likhet med meg alt for sårbar til noe slikt. Skal de ikke kunne flere teknikker som de kan bruke på slike som oss?

[frosken]

Jeg synes det er rart at ingen av dem hadde skrevet "ikke depresjoner" bak navnet sitt, hvis de er redde for noe tungt og vanskelig. Men, men!

Jeg er ikke syk nok til å få hjelp i det offentlige, derfor.

''Jeg synes det er rart at ingen av dem hadde skrevet "ikke depresjoner" bak navnet sitt, hvis de er redde for noe tungt og vanskelig. Men, men!

''

Men er det ikke egentlig greit om privatpraktiserende tydelig gir signaler på hva de er gode til å behandle? Psykiatri er jo et svært vidt fagfelt, og jeg forestiller meg at en del av de privatpraktiserende spesialiserer seg videre på det de er best i.

[Sør]

Jeg synes det er rart at ingen av dem hadde skrevet "ikke depresjoner" bak navnet sitt, hvis de er redde for noe tungt og vanskelig. Men, men!

Jeg er ikke syk nok til å få hjelp i det offentlige, derfor.

Hei,

En annen mulighet er at psykologen faktisk har vært utsatt, og ikke orker slike problemstillinger, fordi det blir for "nært" å snakke om det så ofte.

Har du sett hva www.sentermotincest.no og www.dixi.no tilbyr?

Med vennlig hilsen

[Gjest ikkje bra]

Overgrepsproblemer er noe svært mange ikke vil høre om. Det gjelder desverre også mange psykologer.

[Gjest Kvelden i kveld]

Overgrepsproblemer er noe svært mange ikke vil høre om. Det gjelder desverre også mange psykologer.

Si meg en ting, hvor har du det fra? Kan du legge frem bevis for akkurat dette annet enn "egne opplevelser"?

[Gjest ikkje bra]

Overgrepsproblemer er noe svært mange ikke vil høre om. Det gjelder desverre også mange psykologer.

Du kan jo f.eks lese boka Hvordan krenkede barn blir syke voksne.

[Gjest ikkje bra]

Si meg en ting, hvor har du det fra? Kan du legge frem bevis for akkurat dette annet enn "egne opplevelser"?

Du kan jo f.eks lese boka Hvordan krenkede barn blir syke voksne.