Klarer ikke mer terror

[Madelenemie]

Hei!

Jeg føler nå at min sønns tics begynner å bli slik terror inn i ørene at jeg er redd jeg snart blir sint og sier noe galt.

På barnehabiliteringen sa de at føler jeg det sånn, må min psykiater finne en løsning for jeg skal ikke be han slutte.

Men min psykiater kan ikke gjøre noe med dette.

Jeg sa til dem at slutter ikke han med denne terroren, så kan ikke jeg bo her hjemme. (men jeg har jo ingen steder å dra)

Da svarte damen at, "Det må du klare for dette kan han ikke kontrollere".

men jeg klarer det ikke!!

Det begynte i dag og bare få minutter i samme rom som han så kollapser jeg (inni meg) Jeg skal hente ørepropper, men selv med dem hører jeg det.

Jeg skal sette meg på mitt rom, med ørepropper, men det betyr at jeg ikke får delta i familielivet pga av at han lager forferdelige kremtelyder som jeg ikke kan fordra. Det må da være noe som kan hjelpe han.

Det er så ille at jeg faktisk er inne på tanken om å legge meg inn frivillig, men jeg tror ikke noen vil skjønne hvor ille dette er for meg. Jeg holdt meg for ørene, gikk min vei og stønnet før sommeren, da ble han lei seg, men for meg er dette så grusomt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke fordra hostelyder eller kremtelyder.

Og jeg vet ikke om det fins et menneske som er i stand til å forstå dette uten min psykiater, men jeg har ikke time før 9 september tror jeg.

Jeg syns han kunne gjort noe annet enn å terrorisere med slike lyder, jeg er sint og prøver å ikke vise det, men det går en grense for meg. Jeg er fortvilt og jeg syns han bør ta hensyn.

[Gjest du er moren]

''Jeg syns han kunne gjort noe annet enn å terrorisere med slike lyder, jeg er sint og prøver å ikke vise det, men det går en grense for meg. Jeg er fortvilt og jeg syns han bør ta hensyn.''

Det blir som at han skal bli sint fordi du har asperger. Og det er jeg sikker på at han er, for å ha en mor som ikke kan vise empati må være svært traumatisk.

[mariaflyfly]

''Jeg syns han kunne gjort noe annet enn å terrorisere med slike lyder, jeg er sint og prøver å ikke vise det, men det går en grense for meg. Jeg er fortvilt og jeg syns han bør ta hensyn.''

Han kan ikke noe for det. Det er du som er voksen her, selv om du har AS.

Jeg kan ikke så innmari mye om slikt, men det er vel sånn at slike tics blir verre dersom man er nervøs og/eller redd? Dersom gutten din fanger opp at du er så irritert og plaget, kan vel problemet øke?

Du må finne metoder for å klare å overhøre dem.

[Gjest Hulderen]

Stakkars gutt! Klart han ikke kan ta hensyn. Dette er som du sier ticks, og det kan han ikke styre. Holder du deg for ørene, så sårer du ham veldig.

Hvis du driver å stenger deg inne med ørepropper på, så gir du ham for lite oppmerksomhet. Et barn trenger å bli sett, og du og barnets far er hans nærmeste pårørende.

Takler du ikke å passe barna dine, er det en sak for barnevernet. Det er sønnenen din som er offeret her, ikke du.

[Madelenemie]

''Jeg syns han kunne gjort noe annet enn å terrorisere med slike lyder, jeg er sint og prøver å ikke vise det, men det går en grense for meg. Jeg er fortvilt og jeg syns han bør ta hensyn.''

Han kan ikke noe for det. Det er du som er voksen her, selv om du har AS.

Jeg kan ikke så innmari mye om slikt, men det er vel sånn at slike tics blir verre dersom man er nervøs og/eller redd? Dersom gutten din fanger opp at du er så irritert og plaget, kan vel problemet øke?

Du må finne metoder for å klare å overhøre dem.

Hei!

Men jeg finner jo ikke metodene, jeg er så fortvilt.

Det er litt bedre nå for jeg sitter med ørepropper på mitt rom.

[Madelenemie]

''Jeg syns han kunne gjort noe annet enn å terrorisere med slike lyder, jeg er sint og prøver å ikke vise det, men det går en grense for meg. Jeg er fortvilt og jeg syns han bør ta hensyn.''

Det blir som at han skal bli sint fordi du har asperger. Og det er jeg sikker på at han er, for å ha en mor som ikke kan vise empati må være svært traumatisk.

Hei!

Vise empati?

Jeg er frustrert, men jeg forventer vel ikke at noen forstår.

Jeg blir sjelden sint, men jeg tror andre kan oppfatte meg som irritert ved visse typer lyder, det er jo slett ikke hyggelig for han, men jeg oppfatter dette som grusomt.

Jeg tar meg alltid sammen, men inni meg er det slett ikke bra, og jeg føler et sånt ubehag at jeg ikke finner ord til å sette på det.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg er litt bedre nå, men det er fordi jeg går med ørepropper og knapt hører noen. Jeg sitter på mitt rom og hører ingen ubehagelige lyder.

Jeg syns likevel det er leit for jeg vil gjerne hjelpe min mann og mine barn med noe, men jeg stivner av den lyden, jeg kan høre den svakt gjennom øreproppene når jeg går ut, men det er bedre.

Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre, det er en løsning men ikke helt bra, men jeg ber han i vertfall ikke holde opp.

Men i sånne stunder føler jeg meg sær og slem. Min mann lo og sa "Ja du er sær", jeg ble overrasket, men han smilte og sa noe mer. Jeg gikk på rommet mitt og ønsket bare at dette ikke hadde skjedd.

I morgen tidlig tar jeg på øreproppene før jeg starter dagen, for jeg hører svakt hva andre sier, men blir ikke plaget av lydene i den grad.

[laban]

Jeg synes ikke du skal tenke på dette akkurat i kveld, når du er ekstra sliten pga. begravelsen. Ting virker gjerne ekstra håpløse når man har vært gjennom noe som var en stor psykisk påkjenning.

Prøv å skjerme deg så godt du kan akkurat i kveld, så kanskje de vanlige metodene dere bruker for at alle parter skal ha det OK, funker bedre en mer "normal" dag.

[Gjest Vær litt snill med hverandre]

Stakkars gutt! Klart han ikke kan ta hensyn. Dette er som du sier ticks, og det kan han ikke styre. Holder du deg for ørene, så sårer du ham veldig.

Hvis du driver å stenger deg inne med ørepropper på, så gir du ham for lite oppmerksomhet. Et barn trenger å bli sett, og du og barnets far er hans nærmeste pårørende.

Takler du ikke å passe barna dine, er det en sak for barnevernet. Det er sønnenen din som er offeret her, ikke du.

Jeg synes det er veldig usympatisk å skrive slik. Hvis det er slik at hun tåler lyder dårligere grunnet asperger er det ikke sikkert at det er så enkelt å løse det. Men det kan hende at psykologen kan hjelpe henne med det.

Er man uansett sikker på at det er ticks? Noen kremter jo som en uvane også.

[Psykojenta]

Tics er blant anna ufrivillige bevegelser og eller lyder.. Dette innebærer at han feks kan kremte, hoste, blåse, småord .

Nevøen min hadde en periode med masse kremting da han var 8-10 år. Han blåste trykk i ørene(sånn som på fly)og slapp nesa så det kom en lyd.

Man må bare finne strategier på hvordan holde ut disse tingene. Hvis han blir verre av stress ol. må du prøve holde ut UTEN å trekke deg tilbake på eget sted, ikke vise ham at du reagerer så kraftig på dette. Det er ikke godt for ham..følelsen av å gjøre ting han "ikke får lov til", men som han ikke kan noe for...det er sårt

[Madelenemie]

Jeg synes ikke du skal tenke på dette akkurat i kveld, når du er ekstra sliten pga. begravelsen. Ting virker gjerne ekstra håpløse når man har vært gjennom noe som var en stor psykisk påkjenning.

Prøv å skjerme deg så godt du kan akkurat i kveld, så kanskje de vanlige metodene dere bruker for at alle parter skal ha det OK, funker bedre en mer "normal" dag.

Hei!

Takk det kan hende du har helt rett, jeg er ekstremt sliten av mennesker og da blir kjøkken, stemmer, ekkoet der inne, kremtingen 10 X verre.

Da syns min mann jeg skal gå å sove litt, men jeg sover ikke på dagen, men han sa "gå nå å lukk øynene litt så tror du det er natt", det var en rar ting å si, jeg tror vel ikke det er natt selv om jeg lukker øynene, jeg svarte da, "Jeg sover aldri på dagtid".

Jeg spurte om jeg kunne trekke meg litt tilbake til mitt rom og det syns han var en utmerket ide, så det gjorde jeg nå. Da kan jeg hvile meg og gjøre ekstra mye i morgen, kanskje med ørepropper for nå føler jeg meg mye bedre, bare fordi jeg ikke får ulyder inn i ørene.

Jeg syns ikke det var noe hyggelig skrevet av hun hulderen som skriver dette er en sak for barnevernet. Da glemmer hun at vi er to foreldre og min mann er en helt suveren far, en drømmefar.

Jeg strekker meg også etter å bli som min psykiater, jeg har sagt alt rett ut og ærlig hvordan jeg reagerer og oppfører meg og hun hjelper meg til løsninger ofte. Jeg prøver hardt, men visse lyder virker som feks hvis noen satte et bilhorn rett inn i trommehinnen uten stopp.

Takk for ordene dine.

[Gjest Vær litt snill med hverandre]

Her står det litt om ticks.

http://www.nikolaisens.com/fag/hjelpetiltak.html

[Psykojenta]

Tics er blant anna ufrivillige bevegelser og eller lyder.. Dette innebærer at han feks kan kremte, hoste, blåse, småord .

Nevøen min hadde en periode med masse kremting da han var 8-10 år. Han blåste trykk i ørene(sånn som på fly)og slapp nesa så det kom en lyd.

Man må bare finne strategier på hvordan holde ut disse tingene. Hvis han blir verre av stress ol. må du prøve holde ut UTEN å trekke deg tilbake på eget sted, ikke vise ham at du reagerer så kraftig på dette. Det er ikke godt for ham..følelsen av å gjøre ting han "ikke får lov til", men som han ikke kan noe for...det er sårt

Mangler man ord i innlegget, blir det helt ute på viddene.

Håper uansett at dere finner en løsning som fungerer for alle dere )

Håper og at det går bra!

[Madelenemie]

Tics er blant anna ufrivillige bevegelser og eller lyder.. Dette innebærer at han feks kan kremte, hoste, blåse, småord .

Nevøen min hadde en periode med masse kremting da han var 8-10 år. Han blåste trykk i ørene(sånn som på fly)og slapp nesa så det kom en lyd.

Man må bare finne strategier på hvordan holde ut disse tingene. Hvis han blir verre av stress ol. må du prøve holde ut UTEN å trekke deg tilbake på eget sted, ikke vise ham at du reagerer så kraftig på dette. Det er ikke godt for ham..følelsen av å gjøre ting han "ikke får lov til", men som han ikke kan noe for...det er sårt

Hei!

jeg skjønner det.

Veldig godt.

men jeg klarer ikke høre de lydene der.

Nå føler jeg meg faktisk mye bedre for jeg hører ikke en gang meg selv skrive, det er stille og deilig, men de indre organer hører jeg, men det er en kjent lyd.

Kanskje jeg med ørepropper i morgen forklarer han at denne lyden er like frustrerende for meg som bestikk og smatting er for han. Vi har en del plastbestikk da vi begge i perioder blir fullstendig utslitt av lydene visse familimedlemmer lager.

Vi er egentlig veldig nære vi to, han er mer nær meg enn sin far tror det har med at jeg pleier være den som forstår han, vi forstår hverandre. Derfor er det ekstra vondt for meg å tenke fornuftige tanker, men ikke klare handle ønsket.

I kveld er jeg for sliten for å gå til han , men imorgen tidlig skal jeg lage pannekaker til han og forklare ting og la han kose sånn som han liker aller best.

[Gjest du er moren]

Hei!

Vise empati?

Jeg er frustrert, men jeg forventer vel ikke at noen forstår.

Jeg blir sjelden sint, men jeg tror andre kan oppfatte meg som irritert ved visse typer lyder, det er jo slett ikke hyggelig for han, men jeg oppfatter dette som grusomt.

Jeg tar meg alltid sammen, men inni meg er det slett ikke bra, og jeg føler et sånt ubehag at jeg ikke finner ord til å sette på det.

''Vise empati?''

Ja, empati. Noe aspergere ikke kan. Du skriver jo han blir lei seg når du holder for ørene og går ut av rommet. Og det forstår jeg godt.

Han kan ikke noe for dette, like lite som du kan noe for at du har asperger. Men *bottom line* er: Du er moren. Du er den voksne.

[Madelenemie]

Mangler man ord i innlegget, blir det helt ute på viddene.

Håper uansett at dere finner en løsning som fungerer for alle dere )

Håper og at det går bra!

Hei!

Takk føler meg bedre fordi jeg har ørepropper på.

[Madelenemie]

Her står det litt om ticks.

http://www.nikolaisens.com/fag/hjelpetiltak.html

Hei!

Takk

[mariaflyfly]

Hei!

Men jeg finner jo ikke metodene, jeg er så fortvilt.

Det er litt bedre nå for jeg sitter med ørepropper på mitt rom.

Glemte å si en ting:

Jeg er ganske lydømfintlig sjøl. Når jeg er sliten, særlig psykisk sliten (f.eks i en eksamensperiode), er det mye, mye verre enn ellers.

Hvis det var i dag du skulle i begravelse, er det ikke rart du er sliten og "oppbrukt", slik som du grua deg. Forhåpentligvis er dette bedre i morra eller om et par dager.

[Madelenemie]

Jeg synes det er veldig usympatisk å skrive slik. Hvis det er slik at hun tåler lyder dårligere grunnet asperger er det ikke sikkert at det er så enkelt å løse det. Men det kan hende at psykologen kan hjelpe henne med det.

Er man uansett sikker på at det er ticks? Noen kremter jo som en uvane også.

Hei!

Det er en form for hosting som de mente har gått over i tics, min mann sier det er mye en uvane, noe han bør kunne kontrollere/eller bevisstgjøres mer, men jeg vet ikke hva jeg skal tro, jeg tenker tics for det høres og ser forferdelig slitsomt ut for han, jeg syns på samme tid forferdelig synd på han. Han blir så sliten.

Han hadde det før sommeren, og fikk det kraftig i dag, så jeg er redd det blir like ille som det var i vår.

[Madelenemie]

Glemte å si en ting:

Jeg er ganske lydømfintlig sjøl. Når jeg er sliten, særlig psykisk sliten (f.eks i en eksamensperiode), er det mye, mye verre enn ellers.

Hvis det var i dag du skulle i begravelse, er det ikke rart du er sliten og "oppbrukt", slik som du grua deg. Forhåpentligvis er dette bedre i morra eller om et par dager.

Hei!

Takk, det håper jeg du har rett i.