Sønn som sliter 27 år.

[Gjest Bekymret far på 52]

Jeg har store problemer med å omgåes min eldste sønn.Han anklager meg mye for ting i barndommen,mens jeg sier at jeg kun er interresert i å ta på meg skylden for 50%.Noe ansvar har jo også mor.

Han føler at han fikk en veldig streng kristen oppdragelse,mens jeg mener han fikk en normal oppdragelse.Min feil var at jeg for tidlig forsøkte å oppdra små menn og ikke barn,skulle latt de være barn i allefall til 12 års alderen.

Min sønn er en kranglefant.Det virker som han henger seg opp i alt jeg sier..Han sier altid :"For mye informasjon" Hva skal man da si til en 27 åring om ikke hva far gjør,spiser eller ser på tv? Må jeg holde kjeft hvis det ikke er noe som interreserer han?

Han er meget kresen i matveien,og liker å sove om dagen.Han sitter oppe om natten med sin pc,og han påstår at han jobber.Han har eget firma.Jeg må altid regne med at han sover på dagtid uansett når jeg ringer.

Han er helt hysterisk når jeg kjører bil.Han hater at jeg kjører over 60,og han mener at jeg må nesten stoppe før hver sving.

"Jeg kunne ha dødd 3 ganger i dag jeg" sa han når jeg hadde kjørt ham hjem,etter et besøk hos yngste sønnen som er gift og har ett barn.Jeg er helt uansvarlig om venstre hjul skulle havne oppå den giule streken.Det var ingen biler å se,kan jeg si.Det er bare fordi du hadde flaks kan han si da.Han har vært med i 2-3 bilulykker og har nok en type PTS lidelse.Han liker helst å kjøre selv,og han kjører altid sakte.

Bilene mine er ikke helt nye heller,og alle koster under 10 000 per stk.Kankje han føler jeg utrygg i mine biler? Han undres over alle ukjente lyder og blir veldig bekymret.Jeg er mer en kald fisk og mener at så lenge bilen starter og man har bremser og lys,så er vel alt i orden.

[Lillemus]

Får han hjelp hos medisinske fagfolk? Det trenger han tror jeg.

Og vel - det krever litt mer av en bil enn at den starter og at lys og bremser funker... ;o)

[frosken]

''..Han sier altid :"For mye informasjon" Hva skal man da si til en 27 åring om ikke hva far gjør,spiser eller ser på tv? ''

Tja... jeg er ganske glad min mor ikke har behov for å fortelle meg hva hun spiser og ser på tv. Greit nok å få vite litt om hva hun driver med i hverdagen, men om hun i tillegg hadde fortalt om måltider og tv, så hadde nok jeg også kunne ha kommet til å si "for mye informasjon".

''.Han sitter oppe om natten med sin pc,og han påstår at han jobber.Han har eget firma.Jeg må altid regne med at han sover på dagtid uansett når jeg ringer.

''

Hvis han klarer å forsørge seg selv, så ser jeg ingen grunn til at du skal blande deg inn i hans døgnrytme eller hverdagsliv forøvrig.

Det kan godt hende at din sønn sliter, men de fleste på 27 ønsker minimalt med innblanding fra foreldre. La han få leve sitt eget liv.

''da.Han har vært med i 2-3 bilulykker og har nok en type PTS lidelse.Han liker helst å kjøre selv,og han kjører altid sakte.

''

Synes ikke det er rart om han fort synes at andre kjører uvørent og foretrekker å kjøre selv, om han har vært med i 2-3 bilulykker.

[siameser]

Akkurat den med 'for mye informasjon' kan jeg veldig godt forstå. De fleste innleggene dine er svært detaljerte på hvor mange skiver med kneipp du spiser osv, og det må være slitsomt å høre på i lengden! Mannen min har også jobbet på måten du beskriver. Da holdt han på å utvikle et datasystem for en kunde i utlandet.

Har dere ingen felles interesser? Det kan hende han sliter litt med angst etter ulykkene, men det meste du beskriver høres normalt ut for meg.

[Lillemus]

Akkurat den med 'for mye informasjon' kan jeg veldig godt forstå. De fleste innleggene dine er svært detaljerte på hvor mange skiver med kneipp du spiser osv, og det må være slitsomt å høre på i lengden! Mannen min har også jobbet på måten du beskriver. Da holdt han på å utvikle et datasystem for en kunde i utlandet.

Har dere ingen felles interesser? Det kan hende han sliter litt med angst etter ulykkene, men det meste du beskriver høres normalt ut for meg.

''Det kan hende han sliter litt med angst etter ulykkene, men det meste du beskriver høres normalt ut for meg.''

Denne angsten bør jo sønnen for hjelp for.

[Gjest Far på 52]

Får han hjelp hos medisinske fagfolk? Det trenger han tror jeg.

Og vel - det krever litt mer av en bil enn at den starter og at lys og bremser funker... ;o)

Han får hjelp av psykolog.Da jeg har store problemer selv,må jeg ha pause fra min egen sønn.Sliter mye selv også.Er bipolar.

[Gjest jahmtja]

Håper du er mottakelig for dette:

Jeg synes først og fremst det høres ut som om sønnen din er frustrert fordi han ikke føler seg forstått.

''Han anklager meg mye for ting i barndommen,mens jeg sier at jeg kun er interresert i å ta på meg skylden for 50%.Noe ansvar har jo også mor. ''

Når man føler at man har blitt sviktet i barndommen, kan det virke provoserende om en av foreldrene skylder på den andre, og har den defensive holdningen at de "ikke er interessert i å ta på seg mer enn halve skylden, fordi det var tross alt sånn og slik".

''Min sønn er en kranglefant.''

Hvis han ikke føler seg forstått, og på toppen av mye sårhet blir frustrert og sint fordi han møtes med en defensiv holdning OG "alt for mye informasjon", kan jeg lett forstå at han slår seg på vranga.

''Det virker som han henger seg opp i alt jeg sier..Han sier altid :"For mye informasjon" Hva skal man da si til en 27 åring om ikke hva far gjør,spiser eller ser på tv? Må jeg holde kjeft hvis det ikke er noe som interreserer han?''

Det er for mye informasjon. Hvorfor ikke snakke om noe som virkelig betyr noe? Vise en oppriktig interesse for han som person, hvem han er og hvordan han tenker?

''Han er helt hysterisk når jeg kjører bil.Han hater at jeg kjører over 60,og han mener at jeg må nesten stoppe før hver sving. "Jeg kunne ha dødd 3 ganger i dag jeg" sa han når jeg hadde kjørt ham hjem,etter et besøk hos yngste sønnen som er gift og har ett barn.Jeg er helt uansvarlig om venstre hjul skulle havne oppå den giule streken.Det var ingen biler å se,kan jeg si.Det er bare fordi du hadde flaks kan han si da.''

Kan du utelukke det at du som person kan oppfattes som vimsete og likeglad, og at det av den grunn kan være nervepirrende å sitte på med deg?

[Bella Dotte]

Det virker som det er du som sliter mest. Og du minner meg litt om min mor... hun sier hun er bekymret for meg, men det dreier seg egentlig om hennes følelser.

[Gjest Far på 52.]

Håper du er mottakelig for dette:

Jeg synes først og fremst det høres ut som om sønnen din er frustrert fordi han ikke føler seg forstått.

''Han anklager meg mye for ting i barndommen,mens jeg sier at jeg kun er interresert i å ta på meg skylden for 50%.Noe ansvar har jo også mor. ''

Når man føler at man har blitt sviktet i barndommen, kan det virke provoserende om en av foreldrene skylder på den andre, og har den defensive holdningen at de "ikke er interessert i å ta på seg mer enn halve skylden, fordi det var tross alt sånn og slik".

''Min sønn er en kranglefant.''

Hvis han ikke føler seg forstått, og på toppen av mye sårhet blir frustrert og sint fordi han møtes med en defensiv holdning OG "alt for mye informasjon", kan jeg lett forstå at han slår seg på vranga.

''Det virker som han henger seg opp i alt jeg sier..Han sier altid :"For mye informasjon" Hva skal man da si til en 27 åring om ikke hva far gjør,spiser eller ser på tv? Må jeg holde kjeft hvis det ikke er noe som interreserer han?''

Det er for mye informasjon. Hvorfor ikke snakke om noe som virkelig betyr noe? Vise en oppriktig interesse for han som person, hvem han er og hvordan han tenker?

''Han er helt hysterisk når jeg kjører bil.Han hater at jeg kjører over 60,og han mener at jeg må nesten stoppe før hver sving. "Jeg kunne ha dødd 3 ganger i dag jeg" sa han når jeg hadde kjørt ham hjem,etter et besøk hos yngste sønnen som er gift og har ett barn.Jeg er helt uansvarlig om venstre hjul skulle havne oppå den giule streken.Det var ingen biler å se,kan jeg si.Det er bare fordi du hadde flaks kan han si da.''

Kan du utelukke det at du som person kan oppfattes som vimsete og likeglad, og at det av den grunn kan være nervepirrende å sitte på med deg?

jahmtja:Det er fult mulig at jeg kan oppfattes som vimsete og likeglad.Jeg har jo aldri vært utsatt for noen alvorlig bilulykke i løpet av mine 52 år.Men han nekter jo å sitte på med meg i den bilen,så da er jo problemet løst.Han får enten ta bussen eller sykle.

Er selv konkurs og må bruke enten moped eller buss.

[Gjest jahmtja]

jahmtja:Det er fult mulig at jeg kan oppfattes som vimsete og likeglad.Jeg har jo aldri vært utsatt for noen alvorlig bilulykke i løpet av mine 52 år.Men han nekter jo å sitte på med meg i den bilen,så da er jo problemet løst.Han får enten ta bussen eller sykle.

Er selv konkurs og må bruke enten moped eller buss.

Hva med resten av det jeg skrev?

Ligger noe av kjernen til problemet der, tror du?

[Gjest Far på 52]

Hva med resten av det jeg skrev?

Ligger noe av kjernen til problemet der, tror du?

Jo sikkert.Men hva annet kan man gjøre,enn å beklage? Man kan vanskelig skru tiden tilbake! Vi er jo psyke begge to to hver vår måte.

Jeg har ikke noe interresant liv,så det er lite å fortelle om.

[frosken]

''Det kan hende han sliter litt med angst etter ulykkene, men det meste du beskriver høres normalt ut for meg.''

Denne angsten bør jo sønnen for hjelp for.

''Denne angsten bør jo sønnen for hjelp for.''

Siden han er 27, så bør han så avgjort få styre evt. hjelpsøking selv.

[frosken]

Han får hjelp av psykolog.Da jeg har store problemer selv,må jeg ha pause fra min egen sønn.Sliter mye selv også.Er bipolar.

''Han får hjelp av psykolog.Da jeg har store problemer selv,må jeg ha pause fra min egen sønn.Sliter mye selv også.Er bipolar.''

Jeg blir litt usikker på hva du ville med denne tråden. Ønsket du synspunkter på hva du kan gjøre annerledes eller var det noe annet

[Gjest jahmtja]

Jo sikkert.Men hva annet kan man gjøre,enn å beklage? Man kan vanskelig skru tiden tilbake! Vi er jo psyke begge to to hver vår måte.

Jeg har ikke noe interresant liv,så det er lite å fortelle om.

''Jo sikkert.Men hva annet kan man gjøre,enn å beklage? Man kan vanskelig skru tiden tilbake! Vi er jo psyke begge to to hver vår måte.''

Forskjellen er at det var du som skulle være den voksne da, og han som skulle oppleve å ha en far som støttet han. Det går ikke an å skru tiden tilbake, og poenget er ikke å fordele skyld, men det kan være han trenger å føle at du tar på deg ansvaret.

''Jeg har ikke noe interresant liv,så det er lite å fortelle om.''

Så hvorfor ikke følge min oppfordring om å slutte å fortelle, og heller begynne å spørre - og SAMTALE?

[Gjest Bekymret far på 52]

''Jo sikkert.Men hva annet kan man gjøre,enn å beklage? Man kan vanskelig skru tiden tilbake! Vi er jo psyke begge to to hver vår måte.''

Forskjellen er at det var du som skulle være den voksne da, og han som skulle oppleve å ha en far som støttet han. Det går ikke an å skru tiden tilbake, og poenget er ikke å fordele skyld, men det kan være han trenger å føle at du tar på deg ansvaret.

''Jeg har ikke noe interresant liv,så det er lite å fortelle om.''

Så hvorfor ikke følge min oppfordring om å slutte å fortelle, og heller begynne å spørre - og SAMTALE?

Selvfølgelig kan jeg ta på meg min del av ansvaret,og det har jeg gjort mange ganger.Min følelse er at jeg bare fungerer som sjåfør og bank.Jeg har lånt ham mine siste kroner,og har ingen sparepanger.Han har ingen bil å kjøre med nå,og han virker ganske frustrert.

Jeg har ikke så mye å fortelle om mitt kjedelige liv og jeg vet stort sett alt jeg trenger å vite.Han bor alene i en stor leilighet siden han trenger plass til sitt firma.Det går dårlig i perioder,og han skylder på dårlig mobildekning.Han har nå fasttelefon og håper det tar seg opp.Han er 27 år og har ingen fast kjæreste og ingen annen jobb.Jeg synes han er uansvarlig som ikke tar seg en ekstrajobb,men lever på sosialen og sine foreldre.Han burde være voksen nok til å passe på seg selv.Hans bror på 25 er gift og har ett barn.Han ha en god jobb og tjener bra.

Når jeg sammenlikner,så virker han eldste sløv og han skylder på alle andre enn seg selv.Han sitter oppe hver bidige natt,og jeg tviler på at han klarer å holde på en jobb,når han kommer for sent til psykolog annnen hver gang.Han sover om dagen og er oppe om natten.At jeg lærte han om data,kan nesten virke som en forbannelse i dag.WOW,Facebook og masse spill stjeler søvn,og han er ofte uopplagt.Føler litt at han er en "gullunge".

Han bodde i min leilighet mens jeg bodde i sverige i 4 år.Han og en kamerat betalte bare husleie og strøm,jeg betalte lånet.Det var en 4 roms på over 100 kvm.

Føler kanskje at både jeg og min x-kone har skjemt bort eldstebarnet mer enn han yngste,han viser mer ansvar,som far og ektefelle.

Er det normalt at "voksne" barn nekter å spise fisk og grønnsaker? Han elsker hamburgere og pizza,og det er vanskelig å få han til å spise noe annet.

Når han har penger går det mye på fest og morro,og ingenting til sparing,husleie og strøm.Far og mor må trå til.Er ikke dette noe uansvarlig?(La oss glemme bilkjøring og hans vanskelige barndom en liten stund.Han har jo vært voksen i 9 år!)

Frustrert og ....

[Lillemus]

Selvfølgelig kan jeg ta på meg min del av ansvaret,og det har jeg gjort mange ganger.Min følelse er at jeg bare fungerer som sjåfør og bank.Jeg har lånt ham mine siste kroner,og har ingen sparepanger.Han har ingen bil å kjøre med nå,og han virker ganske frustrert.

Jeg har ikke så mye å fortelle om mitt kjedelige liv og jeg vet stort sett alt jeg trenger å vite.Han bor alene i en stor leilighet siden han trenger plass til sitt firma.Det går dårlig i perioder,og han skylder på dårlig mobildekning.Han har nå fasttelefon og håper det tar seg opp.Han er 27 år og har ingen fast kjæreste og ingen annen jobb.Jeg synes han er uansvarlig som ikke tar seg en ekstrajobb,men lever på sosialen og sine foreldre.Han burde være voksen nok til å passe på seg selv.Hans bror på 25 er gift og har ett barn.Han ha en god jobb og tjener bra.

Når jeg sammenlikner,så virker han eldste sløv og han skylder på alle andre enn seg selv.Han sitter oppe hver bidige natt,og jeg tviler på at han klarer å holde på en jobb,når han kommer for sent til psykolog annnen hver gang.Han sover om dagen og er oppe om natten.At jeg lærte han om data,kan nesten virke som en forbannelse i dag.WOW,Facebook og masse spill stjeler søvn,og han er ofte uopplagt.Føler litt at han er en "gullunge".

Han bodde i min leilighet mens jeg bodde i sverige i 4 år.Han og en kamerat betalte bare husleie og strøm,jeg betalte lånet.Det var en 4 roms på over 100 kvm.

Føler kanskje at både jeg og min x-kone har skjemt bort eldstebarnet mer enn han yngste,han viser mer ansvar,som far og ektefelle.

Er det normalt at "voksne" barn nekter å spise fisk og grønnsaker? Han elsker hamburgere og pizza,og det er vanskelig å få han til å spise noe annet.

Når han har penger går det mye på fest og morro,og ingenting til sparing,husleie og strøm.Far og mor må trå til.Er ikke dette noe uansvarlig?(La oss glemme bilkjøring og hans vanskelige barndom en liten stund.Han har jo vært voksen i 9 år!)

Frustrert og ....

''Er det normalt at "voksne" barn nekter å spise fisk og grønnsaker? Han elsker hamburgere og pizza,og det er vanskelig å få han til å spise noe annet.''

Er det normalt at en far er så opptatt av kostholdet til en annen voksen? Slapp av.

''Når han har penger går det mye på fest og morro,og ingenting til sparing,husleie og strøm.Far og mor må trå til.Er ikke dette noe uansvarlig?''

Det er vel delvis deres skyld dersom det er sånn at dere alltid gir ham penger til de faste utgiftene - da kan ha jo bare fortsette å feste bort sine egne penger. Lukk igjen lommeboka og la ham klare seg selv. Slutt å sy puter under armene på ham.

[Gjest Hulderen]

''Det kan hende han sliter litt med angst etter ulykkene, men det meste du beskriver høres normalt ut for meg.''

Denne angsten bør jo sønnen for hjelp for.

Hvis faren vingler sånn at han kjører over gulestipa, er det ikke rart sønnen reagerer. Det tyder på at faren har dårlig kontroll på kjøringen sin.

Og biler til under 10.000? Da er det ikke usanynlig at de har noen tekniske feil.

Jeg syns det virker som det er mer far enn sønn som har problemer.