Gjest uten signatur Skrevet 29. august 2011 Del Skrevet 29. august 2011 Takk for råd:-) Min leilighet er nokså klar for innflytting og jeg tenkte at dersom vi snakket med barna på fredag og brukte helga, kunne jeg flyttte inn der mandagen. Men det er kanskje litt brutalt? Et alternativ er at jeg/vi blir boende i uka men at jeg er borte i helga og slik lar vi det gå noen uker eller hva? Jeg skal flytte til egen leilighet hoa barnas besteforeldre, et sted der de er kjente fra før. Det er kanskje positivt? Synes det er så vanskelig.... Det høres positivt ut at din nye leilighet blir hos besteforeldrene, det gjør det nok enklere for dem å forholde seg til. Jeg ville latt barna få lenger tid på seg enn ei helg fra de fikk vite om bruddet og til det settes ut i praksis. På den annen side kan det være vanskelig for dem å slå seg til ro med tingenes tilstand dersom mellomfasen blir for langvarig. Her vil det nokta enda noen uker før ting blir satt ut i livet, av praktiske årsaker, men barna får dermed god tid til å venne seg til tanken på den nye tilværelsen. Gode tanker til deg fra ei 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest prust Skrevet 29. august 2011 Del Skrevet 29. august 2011 Takk for råd:-) Min leilighet er nokså klar for innflytting og jeg tenkte at dersom vi snakket med barna på fredag og brukte helga, kunne jeg flyttte inn der mandagen. Men det er kanskje litt brutalt? Et alternativ er at jeg/vi blir boende i uka men at jeg er borte i helga og slik lar vi det gå noen uker eller hva? Jeg skal flytte til egen leilighet hoa barnas besteforeldre, et sted der de er kjente fra før. Det er kanskje positivt? Synes det er så vanskelig.... Jeg synes det var veldig kort tid for ungene å tilpasse seg... Kanskje en uke eller to hadde vært bedre? Da mine foreldre skulle separeres, tror jeg det tok ca en uke fra de fortalte det, - det var i jula, de fortalte det andre juledag, og min far flyttet rundt nyttår, muligens første nyttårsdag. Husker at de la veldig stor vekt på at ikke vi barna hadde noe skyle eller ansvar for det som skjedde - og at pappa alltid skulle være min pappa, og at mamma alltid skulle være min mamma, selv om de ikke skulle bo sammen mer. Jeg var 9 år da, min søster var 6. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rhea Silvia Skrevet 29. august 2011 Del Skrevet 29. august 2011 Jeg synes det var veldig kort tid for ungene å tilpasse seg... Kanskje en uke eller to hadde vært bedre? Da mine foreldre skulle separeres, tror jeg det tok ca en uke fra de fortalte det, - det var i jula, de fortalte det andre juledag, og min far flyttet rundt nyttår, muligens første nyttårsdag. Husker at de la veldig stor vekt på at ikke vi barna hadde noe skyle eller ansvar for det som skjedde - og at pappa alltid skulle være min pappa, og at mamma alltid skulle være min mamma, selv om de ikke skulle bo sammen mer. Jeg var 9 år da, min søster var 6. Ja, vi kommer nok til å bruke lengre tid. Vi har også tenkt å involvere barna i å lage til leilighetene vi skal bo i. Også mannen min skal bo et sted barna er kjent med fra før. Den leiligheten tar nok litt lenger tid å lage til, men kanskje jeg kan være borte en og annen natt i denne perioden. Vi er veldig klar på å være venner, og fremdeles gjøre ting sammen med barna. Det vil vi også forklare dem. Vi har tro på at vi kan bevare vennskapet, når vi slipper å "gnage" på hverandre hele tiden. Vår yngste er 9 år, de andre 12 og nesten 15. Vi er selvsagt spente på reaksjonene, og gruer oss veldig. :-( 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest prust Skrevet 29. august 2011 Del Skrevet 29. august 2011 Ja, vi kommer nok til å bruke lengre tid. Vi har også tenkt å involvere barna i å lage til leilighetene vi skal bo i. Også mannen min skal bo et sted barna er kjent med fra før. Den leiligheten tar nok litt lenger tid å lage til, men kanskje jeg kan være borte en og annen natt i denne perioden. Vi er veldig klar på å være venner, og fremdeles gjøre ting sammen med barna. Det vil vi også forklare dem. Vi har tro på at vi kan bevare vennskapet, når vi slipper å "gnage" på hverandre hele tiden. Vår yngste er 9 år, de andre 12 og nesten 15. Vi er selvsagt spente på reaksjonene, og gruer oss veldig. :-( Jeg husker at vi var med og kjøpte ting til pappas leilighet, servise, bestikk, noen bilder og sånn - og det var jo moro :-) Det går sikkert fint, dere høres ut til å kunne samarbeide godt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.