Spørsmål om bipolar 2-NHD

[ink1365380698]

Du anbefalte å bruke seroquel etter hypoman episode. Brukes denne medisisnen kun for å unngå nye hypomane episoder eller virker den også positivt på depressive perioder. Altså er serequel nok medisin hos bipolar 2, eller må man ha ad i tillegg mot tilbakevendende depresjoner.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hos svært mange er Seroquel tilstrekkelig medisin både mot depresjon og hypomani.

Standarddose på denne indikasjon er 300 mg.

[Gjest Bare lurer på det der]

Hos svært mange er Seroquel tilstrekkelig medisin både mot depresjon og hypomani.

Standarddose på denne indikasjon er 300 mg.

''Standarddose på denne indikasjon er 300 mg.''

Skal en ta 300 mg på en gang da, eller fordele det utover dagen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Standarddose på denne indikasjon er 300 mg.''

Skal en ta 300 mg på en gang da, eller fordele det utover dagen?

Når en har trappet opp, tar en vanligvis alt om kvelden.

[Gjest Remlow]

Hos svært mange er Seroquel tilstrekkelig medisin både mot depresjon og hypomani.

Standarddose på denne indikasjon er 300 mg.

Hva ER hypoman episode egentlig?

Er det ikke mani?

Kan du fortelle litt om hva Bipolar 2 er.

Har skjønt såpass at det er annerledes en Bipolar 1.

Bipolar 1 er etter hva jeg har forstått det som før het manisk-depressiv.

[lealaus]

Her kommer et lite innspill fra en med bipolar lidelse:

Jeg begynte med Seroquel for litt over halvannet år siden, og jeg går fremdeles rundt og er rett så forundra.

Ti år tidligere fikk jeg diagnosen og syntes allerede da at overgangen til medisiner rettet mot BP fungerte veldig bra i forhold til de endeløse rundene da jeg bare var "tilbakevendende depressiv" med utprøving av meds og frustrasjoner.

Men altså skulle livet bli enda bedre da jeg til slutt ble fullstendig strippet for AD og kun seroquel i tillegg til litiumen som jeg har stått på jele tiden.

Virkning: jeg er mye mer stabil - ikke flat, ikke på streken, men på det jevne normalt over streken, dog uten noen "lufteturer" i det hele tatt.

Jeg kan samle krefter og stå skikkelig på i perioder, uten verken å bli gira eller bli utslitt. Jeg har god kontroll på positiv energi og sørger for nok hvile mellom slagene.

Jeg har god motstandskraft og tåler ganske mye trøkk. Jeg er til og med flinkere til å sette grenser for meg selv.

Sist, men ikke minst savner jeg ikke lenger hypomaniene - et savn som ofte har fått meg til å sjonglere med medisinene slik at jeg kan kjenne på hypomanirusen. Nå trenger jeg ikke dette lenger fordi jeg får masse energi av det jeg har listet opp over her.

Er absolutt verdt et forsøk. Jeg bruker 200 - 300 mg alt ettersom formen og trøkket rundt meg.

[ink1365380698]

Her kommer et lite innspill fra en med bipolar lidelse:

Jeg begynte med Seroquel for litt over halvannet år siden, og jeg går fremdeles rundt og er rett så forundra.

Ti år tidligere fikk jeg diagnosen og syntes allerede da at overgangen til medisiner rettet mot BP fungerte veldig bra i forhold til de endeløse rundene da jeg bare var "tilbakevendende depressiv" med utprøving av meds og frustrasjoner.

Men altså skulle livet bli enda bedre da jeg til slutt ble fullstendig strippet for AD og kun seroquel i tillegg til litiumen som jeg har stått på jele tiden.

Virkning: jeg er mye mer stabil - ikke flat, ikke på streken, men på det jevne normalt over streken, dog uten noen "lufteturer" i det hele tatt.

Jeg kan samle krefter og stå skikkelig på i perioder, uten verken å bli gira eller bli utslitt. Jeg har god kontroll på positiv energi og sørger for nok hvile mellom slagene.

Jeg har god motstandskraft og tåler ganske mye trøkk. Jeg er til og med flinkere til å sette grenser for meg selv.

Sist, men ikke minst savner jeg ikke lenger hypomaniene - et savn som ofte har fått meg til å sjonglere med medisinene slik at jeg kan kjenne på hypomanirusen. Nå trenger jeg ikke dette lenger fordi jeg får masse energi av det jeg har listet opp over her.

Er absolutt verdt et forsøk. Jeg bruker 200 - 300 mg alt ettersom formen og trøkket rundt meg.

Takk sor svar:o)