Beste behandling for personlighetsforstyrrelser?

[XbellaX]

Jeg har veldig sansen for det han skriver om i denne avhandlingen. Jeg tror det kan hjelpe meg og mange mange andre! Veldig synd at han ikke er "trygdepsykolog" (finner ham ikke på lista over avtalespesialister for Vest-Agder). Sukk... virker som jo mer dustete, forstokket og brutal man er, jo større sjanse er det å få avtale med Helfo.

Dessverre synes jeg han "bikker over" og jeg tror kanskje han kan ha problemer med å bli tatt alvorlig når han forfekter sin "Solskinnspsykologi", se http://livslyst.weebly.com/ (grøss)

"Livslyst-kurs"

"Solskinnspsykologi:

Solen gir lys og varme til alle

Lys og varme fordriver mørke og kulde"

"Finn din plass i solen!

La også ditt liv bli en solskinnshistorie! "

Og så etterfulgt av en liten trudelutt med "here comes the sun". Kjære gode Gud.

Jeg skal ikke uttale meg hvorvidt dette er en god eller dårlig psykolog men dersom jeg var syk og trengte behandling hadde et slikt ordvalg fått meg til å søke videre. Jeg har problemer med å ta terapeuter seriøst når de skriver sånn abstrakt fjas som dette her.

[Gjest alvende]

Jeg skal prøve å tilgi deg, og huske at du har denne trønderpsykiater-dol-egotrip-forstyrrelsen, og derfor av og til må ta ekstra hensyn.

Du er morsom

[cathlin]

Du oppfører deg om om du var 5 år til høsten.

Logg av, og gå og legg deg.

God bedring til deg også.

[Gjest pointless]

Ta deg sammen!

Hva gir deg rett til å behandle andre som dritt?

''Hva gir deg rett til å behandle andre som dritt?''

Enig. Men nhd ser ut til å like det, så da så... Men rart hun får lov, for hvis det var noen andre som hadde oppført seg sånn så hadde de fått beskjed fra "ledelsen" om å ta seg en pause.

[Bella Dotte]

"Livslyst-kurs"

"Solskinnspsykologi:

Solen gir lys og varme til alle

Lys og varme fordriver mørke og kulde"

"Finn din plass i solen!

La også ditt liv bli en solskinnshistorie! "

Og så etterfulgt av en liten trudelutt med "here comes the sun". Kjære gode Gud.

Jeg skal ikke uttale meg hvorvidt dette er en god eller dårlig psykolog men dersom jeg var syk og trengte behandling hadde et slikt ordvalg fått meg til å søke videre. Jeg har problemer med å ta terapeuter seriøst når de skriver sånn abstrakt fjas som dette her.

Nettopp. Det er det samme jeg tenker.

(Egentlig har jeg litt lyst til å sende ham en mail og rose ham for hans teorier og arbeid med personlighetsforstyrrelser og samtidig si hva jeg mener om slikt new age-pjatt...)

[Bella Dotte]

For å være helt ærlig ble dette veldig zzzzz for min del. Hva er nytt? Hvor langt kommer man med silkehansker og myke puter? Den gyldne middelvei er det noe som heter. Omsorg kommer i mange farger, også i den mer konfronterende, direkte, stabile og faste typen. Jeg har veldig lite tro på at mennesker som sliter med seg selv og med relasjoner til andre mennesker ( særs enig med cath om at pf er et grusomt navn) skal behandles som skjøre porselensdukker. De sliter og har det i perioder ufattelig jævelig, men de går ikke i stykker fordi om man møter dem med en fast og stødig person. Dessuten finner jeg det relativt snedig at vedkommende skriver: "et kan være svært betydningsfullt og helsebringende for en følelsesmessig ensom, fortvilet og hjelpeløs person med personlighetsforstyrrelse å ha en terapeut som viser at han eller hun virkelig forsøker å forstå og være til hjelp." -Akkurat det finner jeg veldig pussig for det er da en selvfølge for alle som er psykisk(og fysisk) syke.

''Dessuten finner jeg det relativt snedig at vedkommende skriver: "et kan være svært betydningsfullt og helsebringende for en følelsesmessig ensom, fortvilet og hjelpeløs person med personlighetsforstyrrelse å ha en terapeut som viser at han eller hun virkelig forsøker å forstå og være til hjelp." -Akkurat det finner jeg veldig pussig for det er da en selvfølge for alle som er psykisk(og fysisk) syke.''

Det er nok en selvfølge for alle som er syke (eller lider, eller hva man vil kalle det), men ikke i like stor grad for terapeutene deres. Selv har jeg hatt en psykolog som var hissig/grumpy og som jeg var litt redd for til tider, og en bare som trakk fram alt som var trist og leit og vred nær sagt kniven rundt i såret. Han visste ikke hvordan han skulle bære seg at da jeg bønnfalt ham om å si noe hyggelig til meg så jeg ikke skulle gå fra timen fylt av angst og fortvilelse. Husker også to psykiatere på legevakten som bare var fiendtlig/likegyldig innstilt til meg, og et par andre psykologer som ikke klarte eller gadd å fokusere på ting som var viktige for meg, men bare pratet om ting som de selv syntes var fint og hyggelig.

[XbellaX]

''Dessuten finner jeg det relativt snedig at vedkommende skriver: "et kan være svært betydningsfullt og helsebringende for en følelsesmessig ensom, fortvilet og hjelpeløs person med personlighetsforstyrrelse å ha en terapeut som viser at han eller hun virkelig forsøker å forstå og være til hjelp." -Akkurat det finner jeg veldig pussig for det er da en selvfølge for alle som er psykisk(og fysisk) syke.''

Det er nok en selvfølge for alle som er syke (eller lider, eller hva man vil kalle det), men ikke i like stor grad for terapeutene deres. Selv har jeg hatt en psykolog som var hissig/grumpy og som jeg var litt redd for til tider, og en bare som trakk fram alt som var trist og leit og vred nær sagt kniven rundt i såret. Han visste ikke hvordan han skulle bære seg at da jeg bønnfalt ham om å si noe hyggelig til meg så jeg ikke skulle gå fra timen fylt av angst og fortvilelse. Husker også to psykiatere på legevakten som bare var fiendtlig/likegyldig innstilt til meg, og et par andre psykologer som ikke klarte eller gadd å fokusere på ting som var viktige for meg, men bare pratet om ting som de selv syntes var fint og hyggelig.

"Det er nok en selvfølge for alle som er syke (eller lider, eller hva man vil kalle det), men ikke i like stor grad for terapeutene deres." Jeg tror det er noe som er viktig for de aller fleste som jobber med mennesker. Ingen går inn i en jobb som behandler pga penger eller status, det ligger gjerne et dypere ønske om å hjelpe andre mennesker som ikke har det så bra, make a difference, kall det hva du vil. Men som i alle yrker finner man udugelighet og uvitenhet også der.

Mennesker med PF møter uhyre mye forutinntatthet (også blant helsepersonell) så slik sett kan kanskje det han skriver ha noe for seg, som en påminnelse. Jeg klarer likevel ikke å la vær å mene at mye av det han skriver blir abstrakt omsorgs-fjas.

[Bella Dotte]

"Det er nok en selvfølge for alle som er syke (eller lider, eller hva man vil kalle det), men ikke i like stor grad for terapeutene deres." Jeg tror det er noe som er viktig for de aller fleste som jobber med mennesker. Ingen går inn i en jobb som behandler pga penger eller status, det ligger gjerne et dypere ønske om å hjelpe andre mennesker som ikke har det så bra, make a difference, kall det hva du vil. Men som i alle yrker finner man udugelighet og uvitenhet også der.

Mennesker med PF møter uhyre mye forutinntatthet (også blant helsepersonell) så slik sett kan kanskje det han skriver ha noe for seg, som en påminnelse. Jeg klarer likevel ikke å la vær å mene at mye av det han skriver blir abstrakt omsorgs-fjas.

''Ingen går inn i en jobb som behandler pga penger eller status, det ligger gjerne et dypere ønske om å hjelpe andre mennesker som ikke har det så bra, make a difference, kall det hva du vil. Men som i alle yrker finner man udugelighet og uvitenhet også der.

Mennesker med PF møter uhyre mye forutinntatthet (også blant helsepersonell) så slik sett kan kanskje det han skriver ha noe for seg, som en påminnelse.''

Å, jeg tror nok en god del velger psykologyrket framfor kassadameyrket pga penger og status også... Det får liksom ikke så katastrofale følger om en kassadame gjør litt feil, men en som jobber med mennesker i krise, må ha peiling på det han gjør. Arroganse og troen på egen ekspertise tror jeg setter en effektiv stopper for mangt et behandlingsforløp.

''Jeg klarer likevel ikke å la vær å mene at mye av det han skriver blir abstrakt omsorgs-fjas.''

Jeg har tro på omsorg innenfor psykisk helse. Det han skriver om i dokumentet som opprinnelig var lenket til, rører meg dypt, det umiddelbart kjennes riktig ut. For meg. Men alt om "solskinn'" kunne med fordel vært fjernet. For hans egen troverdighets skyld. Men likevel, kanskje funker det for noen. Märthas engleskole er sikkert til hjelp for noen også. Vi har forskjellige sider og alle trenger ikke like alt. Du og jeg trenger ikke være enige om alt heller ;-)

[Madelenemie]

''Fra enkelte fagmiljøer har det vært hevdet at det er uheldig å være vennlig og omsorgsfull overfor pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser. Noen har antydet at det er uprofesjonelt å bli glad i pasientene, og at terapeuters ønske om å være til hjelp er et tegn på umodenhet og på en overdreven tro på terapeutens betydning for pasientenes liv. Det har også blitt hevdet at pasientene i større grad bør ta ansvar for seg selv. Etter min erfaring er det imidlertid slik at det kan være svært betydningsfullt og helsebringende for en følelsesmessig ensom, fortvilet og hjelpeløs person med personlighetsforstyrrelse å ha en terapeut som viser at han eller hun virkelig forsøker å forstå og være til hjelp.''

Med forbehold om at jeg forstår dette rett: Jeg synes her det konstrueres/postuleres et motsetningsforhold som jeg mener ikke eksisterer.

En skal være vennlig og respektfull. Likeledes bør en ha et klart ønske om å hjelpe og bringe fremover. Dette er godt forenlig med å være konfronterende og påpekende når det er nødvendig, og det er også godt forenlig med ansvarliggjøring av pasienten.

Jeg tillater meg å spørre: Kan jeg vise sann respekt for et voksent menneske om jeg ikke forventer av det at det tar det ansvar det evner?

Hei!

Ja jeg tror man kan vise sann respekt for et menneske også om en innser at visse ting klarer ikke menneske med selv.

Da kan man ha ansvar på de områder man mestrer, men lære å innse at feks umodenhet bidrar til at fult ansvar er vanskelig.

Det står noe om det i dette heftet også, at noen er for syke for å ta ansvar for alt i eget liv selv. Jeg syns det høres både omsorgsfullt og voksent ut å tenke sånn, for man er kanskje fysisk voksen, men kanskje ikke på alle andre områder.

[Madelenemie]

Hei!

Da jeg egentlig leste heftet fordi det stod forklaringer på dette med følelser som jeg sliter med å forstå fullstendig.

Men en del forklaringer rundt følelser måtte man skrive å få, altså de delene som heter del 2.

Jeg håper jeg får dette for det jeg selv trenger er skriftlige forklaringer helst av en psykiater på hvordan de menneskelige følelsene virker, er, spiller inn i hverandre og hva mennesker føler i de ulike situasjoner , samt hvordan jeg da forholder meg og setninger på hva man da skal si.

Jeg skrev en lang mail i natt til psykologen og forklarte at dette sikkert kunne være til god bruk og nytte for meg også selv om jeg bare har asperger syndrom.

Jeg håper nå at jeg får dette, selv om jeg ikke har pf.

Jeg håper bare han fikk med seg den ene setningen i den ellers forholdsvis lange og forklarende mailen om at jeg vil ha del 2.

Jeg syns i vertfall for min del det er fint å lese seg opp på hvordan det hele egentlig er, altså fasiten på de menneskelige følelsene, man kan jo faktisk pugge en så kort tekst også.

Dette er en slags oppskrift.

Jeg tror hvis jeg husker det hele vil det gå bra.

[Bella Dotte]

Jeg syns Solskinnspsykologi var et supert ord:-) Dette ser bra ut:-)

Det er jo strålende! (Ordspill delvis tilsiktet)

[Gjest hører mye forskjellig]

For å være helt ærlig ble dette veldig zzzzz for min del. Hva er nytt? Hvor langt kommer man med silkehansker og myke puter? Den gyldne middelvei er det noe som heter. Omsorg kommer i mange farger, også i den mer konfronterende, direkte, stabile og faste typen. Jeg har veldig lite tro på at mennesker som sliter med seg selv og med relasjoner til andre mennesker ( særs enig med cath om at pf er et grusomt navn) skal behandles som skjøre porselensdukker. De sliter og har det i perioder ufattelig jævelig, men de går ikke i stykker fordi om man møter dem med en fast og stødig person. Dessuten finner jeg det relativt snedig at vedkommende skriver: "et kan være svært betydningsfullt og helsebringende for en følelsesmessig ensom, fortvilet og hjelpeløs person med personlighetsforstyrrelse å ha en terapeut som viser at han eller hun virkelig forsøker å forstå og være til hjelp." -Akkurat det finner jeg veldig pussig for det er da en selvfølge for alle som er psykisk(og fysisk) syke.

Nei det høres sikkert ikke så underholdende ut for deg, men for en som har dårlige erfaringer med andre behandlingsmetoder kan det kanskje funke? Det gjør det i hvert fall på meg!

Jeg ser forøvrig ingen likhetstegn mellom dette og det å ta på folk med silkehansker, eller ikke være fast og stødig.

[Gjest hører mye forskjellig]

For å være helt ærlig ble dette veldig zzzzz for min del. Hva er nytt? Hvor langt kommer man med silkehansker og myke puter? Den gyldne middelvei er det noe som heter. Omsorg kommer i mange farger, også i den mer konfronterende, direkte, stabile og faste typen. Jeg har veldig lite tro på at mennesker som sliter med seg selv og med relasjoner til andre mennesker ( særs enig med cath om at pf er et grusomt navn) skal behandles som skjøre porselensdukker. De sliter og har det i perioder ufattelig jævelig, men de går ikke i stykker fordi om man møter dem med en fast og stødig person. Dessuten finner jeg det relativt snedig at vedkommende skriver: "et kan være svært betydningsfullt og helsebringende for en følelsesmessig ensom, fortvilet og hjelpeløs person med personlighetsforstyrrelse å ha en terapeut som viser at han eller hun virkelig forsøker å forstå og være til hjelp." -Akkurat det finner jeg veldig pussig for det er da en selvfølge for alle som er psykisk(og fysisk) syke.

Og ja, det er kanskje en selvfølge, men har inntrykk av at en del psykologer ikke har fått med seg den biten.

[Gjest hører mye forskjellig]

"Det er nok en selvfølge for alle som er syke (eller lider, eller hva man vil kalle det), men ikke i like stor grad for terapeutene deres." Jeg tror det er noe som er viktig for de aller fleste som jobber med mennesker. Ingen går inn i en jobb som behandler pga penger eller status, det ligger gjerne et dypere ønske om å hjelpe andre mennesker som ikke har det så bra, make a difference, kall det hva du vil. Men som i alle yrker finner man udugelighet og uvitenhet også der.

Mennesker med PF møter uhyre mye forutinntatthet (også blant helsepersonell) så slik sett kan kanskje det han skriver ha noe for seg, som en påminnelse. Jeg klarer likevel ikke å la vær å mene at mye av det han skriver blir abstrakt omsorgs-fjas.

Jeg er så utrolig, uendelig glad for at psykologen jeg går hos nå ikke synes at sånn der er svevende omsorgsfjas!

Uten det du kaller silkehansker hadde jeg aldri turt å være 100% åpen med han.

Ellers er du og jeg enige i det meste, så jeg er litt overrasket over at vi har så forskjellige meninger på dette punktet

[Gjest hører mye forskjellig]

''Fra enkelte fagmiljøer har det vært hevdet at det er uheldig å være vennlig og omsorgsfull overfor pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser. Noen har antydet at det er uprofesjonelt å bli glad i pasientene, og at terapeuters ønske om å være til hjelp er et tegn på umodenhet og på en overdreven tro på terapeutens betydning for pasientenes liv. Det har også blitt hevdet at pasientene i større grad bør ta ansvar for seg selv. Etter min erfaring er det imidlertid slik at det kan være svært betydningsfullt og helsebringende for en følelsesmessig ensom, fortvilet og hjelpeløs person med personlighetsforstyrrelse å ha en terapeut som viser at han eller hun virkelig forsøker å forstå og være til hjelp.''

Med forbehold om at jeg forstår dette rett: Jeg synes her det konstrueres/postuleres et motsetningsforhold som jeg mener ikke eksisterer.

En skal være vennlig og respektfull. Likeledes bør en ha et klart ønske om å hjelpe og bringe fremover. Dette er godt forenlig med å være konfronterende og påpekende når det er nødvendig, og det er også godt forenlig med ansvarliggjøring av pasienten.

Jeg tillater meg å spørre: Kan jeg vise sann respekt for et voksent menneske om jeg ikke forventer av det at det tar det ansvar det evner?

Da tror jeg en del behandlere har skulket de dagene de skulle lære om _hvordan_ man konfronterer

Var innom noen avskrekkende sure og brå i min ungdom, og mistet bare mer selvfølelse og tillit til andre. Så kan en sikkert si at dette er en del av problemstillingen, men da synes jeg det er rart at det kan gå så bra som det gjør nå, når jeg har en som er forsiktig og forståelsesfull.

[Gjest hører mye forskjellig]

Fantastisk at du har oppdaget at også mennesker med psykiske lidelser er ulike og unike.

Vet du meg hva.

Hva annet er med på å opprettholde fordommer mot personlighetsforstyrrelser enn oppførselen din i denne tråden?

[Gjest hører mye forskjellig]

Jeg har veldig sansen for det han skriver om i denne avhandlingen. Jeg tror det kan hjelpe meg og mange mange andre! Veldig synd at han ikke er "trygdepsykolog" (finner ham ikke på lista over avtalespesialister for Vest-Agder). Sukk... virker som jo mer dustete, forstokket og brutal man er, jo større sjanse er det å få avtale med Helfo.

Dessverre synes jeg han "bikker over" og jeg tror kanskje han kan ha problemer med å bli tatt alvorlig når han forfekter sin "Solskinnspsykologi", se http://livslyst.weebly.com/ (grøss)

Han er vel også formet av miljøet, og markedsfører seg sikkert helt glimrende med tanke på at han holder til i Kristiansand.

[Gjest hører mye forskjellig]

"Livslyst-kurs"

"Solskinnspsykologi:

Solen gir lys og varme til alle

Lys og varme fordriver mørke og kulde"

"Finn din plass i solen!

La også ditt liv bli en solskinnshistorie! "

Og så etterfulgt av en liten trudelutt med "here comes the sun". Kjære gode Gud.

Jeg skal ikke uttale meg hvorvidt dette er en god eller dårlig psykolog men dersom jeg var syk og trengte behandling hadde et slikt ordvalg fått meg til å søke videre. Jeg har problemer med å ta terapeuter seriøst når de skriver sånn abstrakt fjas som dette her.

Også hvis du hadde tilhørt et visst kristent kundegrunnlag på Sørlandskysten?

[Gjest hører mye forskjellig]

Hallo? Utviklingshemma, nei, det er jo fullladet med de som har downs syndrom.

Vel, er det ikke det det er kanskje.

[Gjest hører mye forskjellig]

psykisk utviklingshemming?

Nei, ærlig talt finn på noe bedre enn det iallfall!

Hvis du glemmer hva du assosierer det ordet med fra før, så er det da ganske beskrivende, synes jeg.