overmedisinering...

[Gjest anonym denne gang]

Jeg er litt usikker og redd nå... føler jeg er i ferd med å miste litt kontroll...

Pga tøffe behandlingstimer sliter jeg med å takle hverdagen...

Har tidligere slitt med sterk selvskading og når har jeg begynt å falle litt tilbake til "gamle trakter"...

Før var det kutting, men til slutt ble det bare masse små overdoseringer. Ikke sånn at det ble farlig, bare sånn at jeg ble litt fjern og sovnet. Foruten en gang da jeg ble innlagt pga dårlig fysikk/oppkast pga overforbruk av medisiner. Men jeg trengte ingen behandling mener jeg å huske.

Nå er jeg falt tilbake til det stedet der jeg bare plutselig tar en vival, tar to eller tre stk, for så å svelge to, tre pinex forte og slik fortsetter det... når det ikke gir virkning tar jeg en eller to til, eller om virkningen ikke blir sterk nok...

"målet" er vel å få vekk alt... at jeg ikke orker/klarer alt det som skjer nå... Å bli litt sløv liksom...

Jeg ser jo at dette ikke er bra, men jeg har prøvd å gå turer, prøvd å komme meg ut litt, men det er ikke nok... eneste jeg da tenker er "at når jeg kommer hjem, da venter "belønningen" min...

Jeg går på 30mg cipralex, 50mg seroquel fast og vival ved behov. (Dog maks tre for dagen som det står på resepten).

Jeg er redd for å miste litt kontrollen over dette, når jeg ser hvor lett det bare er å ta en tablett og en til og en til...

Hva kan jeg gjøre? Noen råd?

[Gjest winda]

Lenge til neste time? Kanskje kan du ringe behandleren din om det er flere uker til neste gang?

Du kan jo også be hjemmesykepleien styre medisineringen din i noen uker. Få de til å legge opp ukedosett og levere inn medisinene dine. Gjør dette om du ikke føler deg trygg på hva du kan finne på. Evt. om du kan få en evt partner til å ta vare på medisinene dine?

Innleggelse er vel også noe som kan bli aktuelt om du sliter mye og du er suicidal. Snakk med behandleren din om dette du. Kanskje "tempoet" i terapien også går litt for for i forhold til det du greier å fordøye etter hver gang. Sånt går det an å snakke om. Lykke til!

[Gjest anonym denne gang]

Lenge til neste time? Kanskje kan du ringe behandleren din om det er flere uker til neste gang?

Du kan jo også be hjemmesykepleien styre medisineringen din i noen uker. Få de til å legge opp ukedosett og levere inn medisinene dine. Gjør dette om du ikke føler deg trygg på hva du kan finne på. Evt. om du kan få en evt partner til å ta vare på medisinene dine?

Innleggelse er vel også noe som kan bli aktuelt om du sliter mye og du er suicidal. Snakk med behandleren din om dette du. Kanskje "tempoet" i terapien også går litt for for i forhold til det du greier å fordøye etter hver gang. Sånt går det an å snakke om. Lykke til!

Takk for svar.

Har en mann men vil svært gjerne ikke involvere han... føler han har nok å stri med, og vil ikke bekymre han...

I tillegg er jeg livredd for å miste "denne kontrollen" som jeg føler at jeg begynner å få igjen.

Hjemmesykepleier har jeg hatt før, men det var før jeg ble gift. For en nedtur å få hjelp til det igjen...

Innleggelse vil jeg i alle fall ikke... Skjønner ikke hvordan de vil kunne hjelpe meg, foruten å ikke gi meg medisiner som jeg tar for mye av... Dette er noe jeg burde klare selv, men blir bare vanskeligere og vanskeligere...

Huff, jeg vet ikke... kunne ønske det fantes en mirakelmedisin som kunne ta vekk alt av tanker og følelser for en stund....

[frosken]

''Hva kan jeg gjøre? Noen råd?''

Ta det opp med behandler. Dersom du ikke klarer å forholde deg til dine egne følelser i etterkant av terapitimen, så må dere finne en annen måte å jobbe på.

[frosken]

En ting til: Du kan sørge for å ikke ha medikamenter som vival og PF i huset.

[Gjest anonym denne gang]

En ting til: Du kan sørge for å ikke ha medikamenter som vival og PF i huset.

Tusen takk for svar.

Bare tanken på å ikke ha vival og pf i huset stresser meg.

Er redd for å ta det opp med behandler. Redd for at h*n skal bli sint, irritert. Jeg gjør det ikke fordi det er gøy, men for å holde ut litt til...

HUff, jeg er så sliten av alt sammen nå...

[frosken]

Tusen takk for svar.

Bare tanken på å ikke ha vival og pf i huset stresser meg.

Er redd for å ta det opp med behandler. Redd for at h*n skal bli sint, irritert. Jeg gjør det ikke fordi det er gøy, men for å holde ut litt til...

HUff, jeg er så sliten av alt sammen nå...

''Bare tanken på å ikke ha vival og pf i huset stresser meg.

Er redd for å ta det opp med behandler. Redd for at h*n skal bli sint, irritert. Jeg gjør det ikke fordi det er gøy, men for å holde ut litt til...

''

Ved å ta det opp med behandler får du en mulighet til å starte med blanke ark og full åpenhet om hvordan du har det. Du har svært mye å vinne på å ta det opp - og lite å tape.