Kvalitetstid

[Gjest Kayia]

Ser at du har fått mange svar, der noen bl.a. mener at det å spise middag sammen, eller hjelpe barnet med lekser; er kvalitetstid. Det synes ikke jeg- dette er jo ting som en som foreldre har plikt til å gjøre, synes jeg. kvalitetstid mener jeg; er tid som en bruker sammen med barnet og gjør noe koselig, interessant e.l. Som å lese for barnet. gå på kino med barnet. gå på turer med barnet, og kanskje ha en god samtale. å ha barnet på fanget og snakke med det, uten å sitte på pc eller telefon samtidig.

de der små gylne øyeblikkene en har, som gjør at barnet føler seg elsket, og sett.

Regner med at foreldre som jobber 100% begge to, ikke har muligheten til å ha kvalitetstid så ofte, det sier seg jo selv. de synes det er viktigere å tjene godt, og samle pensjonspoeng. men hver sin smak. Da jeg var arbeidsfør, så valgte jeg selv å jobbe deltid for å ha god tid med barna, og det angrer jeg ikke på. og tror ikke barn har godt av å gå 100% i barnehage. for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.

''Ser at du har fått mange svar, der noen bl.a. mener at det å spise middag sammen, eller hjelpe barnet med lekser; er kvalitetstid. Det synes ikke jeg- dette er jo ting som en som foreldre har plikt til å gjøre, synes jeg'' ''kvalitetstid mener jeg; er tid som en bruker sammen med barnet og gjør noe koselig, interessant e.l. Som å lese for barnet. gå på kino med barnet. gå på turer med barnet, og kanskje ha en god samtale. å ha barnet på fanget og snakke med det, uten å sitte på pc eller telefon samtidig'' Jeg er enig med deg i at kvalitetstid handler om å rette fokus mot barnet, og nettopp derfor syns jeg mange av de situasjonene du ramser opp i første avsnitt nettopp _er_ fin kvalitetstid. Hos oss var det i bil eller mens vi bredte over dyna og nattapjusket at de intime betroelsene kom. Rundt middagsbordet fikk vi dagens historier, dramatiske og ikke ;-), og fikk sånn høre hva han var opptatt av, hvem han hang med for tiden etc. Var vi på kino var fokus mer rettet mot filmen, men hyggelig det også selvfølgelig, og også da var det intens prat etterpå. Poenget mitt er imidlertid at hos oss var hverdagsaktiviteter vi utførte sammen god fellestid - eller kvalitetstid om man vil. ''Regner med at foreldre som jobber 100% begge to, ikke har muligheten til å ha kvalitetstid så ofte, det sier seg jo selv. de synes det er viktigere å tjene godt, og samle pensjonspoeng. men hver sin smak'' Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Dine unger har vel også vært i skole? Min ønsket i tillegg selv å være på sfo for der var kompisene, så hos oss kom alle hjem kl 16:15 (jr ble hentet de to første årene). Tiden etter skole/ sfo og jobb var jo vår felles tid, så hvorfor skulle ikke vi ha tid til "kvalitetstid"? I tillegg hadde vi hele helga sammen.

[morsan]

''Jeg hadde hjemmeværende mor da jeg vokste opp - på 60-tallet. Men jeg tror ikke vi hadde mer hygge-tid sammen enn det jeg har hatt med mine barn. Ja, mor var hjemme hele tiden - men hun hverken lekte eller leste for oss mer enn jeg har gjort med mine. Heller mindre.

''

Akkurat samme erfaring har jeg. Og antakelig svært mange samtidige.

''Akkurat samme erfaring har jeg. Og antakelig svært mange samtidige.''

Jepp!

[tonie]

Da tenker jeg på den tida vi er sammen, og ikke bare under samme tak. Når vi gjør noe sammen eller snakker sammen. Jeg innbiller meg at vi har ganske mye kvalitetstid, men jeg har ikke brukt stoppeklokke for å finne ut av det. Jeg tror vi har det bra:)

[Gjest Kayia]

Å gjøre lekser sammen er kvalitetstid. Da har datteren min full fokus og oppmerksomhet, hun får tilbakemelding på det hun gjør og opplever at jeg syns det hun driver med er viktig. DET er å vise at man setter pris på barnet sitt.

Å hjelpe mamma å rydde kan også være kvalitetstid. Vi snakker samme, deler øyeblikket, koser oss med å gjøre det fint rundt oss og hun er stolt over å være flink som hjelper mamma´n sin.

Kjøreturen til skolen hver morgen, hvor hun og jeg er alene og hun kan fortelle meg om det hun fundere på er også kvalitetstid - og gir en god start på morgen selv om kjøreturen ikke er lang. Kjøreturen avsluttes alltid med en god kos før hun går opp bakken til skolen.

Kvalitetstid er så mye - det viktigste er at barnet er i fokus og at hun merker at jeg har tankene mine hos henne. Jeg klarer derfor å gi henne kvalitetstid, jeg klarer å gi henne verdier og klarer på alle måter å forme henne - selv om jeg har en jobb som krever langt mer enn 100% arbeidsdag.

Leste ikke innleggene nedover her før jeg svarte, og ser at jeg har har skrevet omtrent akkurat det samme som deg ;-) Jaja...