NHD - overlever et forhold uten seksuell kjemi

[huuff]

Hei!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Lever i et forhold som har vart i mange år, men jeg har aldri vært skïkkelig tiltrukket av han. Mye annet stemmer, men likevel; jeg har overhodet ikke lyst til "det." Det blir et pliktløp i ny og ne. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men det er bare dødt. Han blir som en slags bror.

Jeg har i det siste året vært utro med en jeg har hatt en vanvittig kjemi med på det området - og ellers. Det har "løftet" meg og fått meg til å stråle - men han vil ikke ha meg som kjæreste(utdypet i tråder her de siste månedene) Han må jeg bare komme over og glemme.

Likevel har denne opplevelsen fått meg til å undre på hvorvidt det er mulig å bli lykkelig med en man ikke tenner på. Det er andre ting i forholdet som også er vanskelig, men det blir håpløst å jobbe med hvis det likevel er dødsdømt...

Er det mulig å bli lykkelig med en man ikke - kanskje aldri - har tent på?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du stiller to ulike spørsmål - et i overskriften og et til slutt i innlegget ditt.

Overlever forholdet? Forutsatt at det ikke foregår mishandling, kan alle forhold overleve om en bestemmer seg for det. Det er først og fremst et spørsmål om holdninger og gjennomførigsevne.

Kan en bli lykkelig? Det spørsmålet er i hovedsak avhengig av forventninger. Om en forventer at et livslangt parforhold også skal inneholde, lyst, begjær, amorøsitet og seksualitet, kan en ikke bli lykkelig med en "bror" eller "søster" som partner.

[Gjest togli]

Det jeg lurer på er om dere har barn sammen? Hvis ikke, så hadde jeg aldri vurdert å holde sammen med en jeg ikke hadde seksuell kjemi med... Det er ofte lett å tro at man har det helt greit seksuelt i forholdet sitt - helt til man treffer en som får en til å skjønne at man ikke før visste hva man snakka om (selv uten å ha vært borti vedkommende )

Har man barn sammen, bør man jo finne ut om man har det greit i forholdet sitt og vurdere om man vil bli i forholdet eller være singel livet ut. Det blir feil å trekke inn en tredjepart synes jeg... gresset er som regel alltid grønnere på den andre siden i starten av et nytt forhold, så det blir lett klussete å gå pga en annen....

For meg virker det som dere er barnløse og at den eneste grunnen til at du blir er at du er redd for å være alene...?

[ink1365380698]

Vi har blitt mere venner med årene, har ikke lenger den veldige lidenskapelige biten. Forholdet har fått en annen dimensjon. Men etter noen og tyve år sammen ser jeg det som normalt. Vi er ikke avholdenede, men det er jo ikke som det engang var. Vi har barn sammen som nå er voksne. Og det er jo et band for livet, så det beste er jo å finne noe annet en kan glede seg over i fellesskkap. Blant annet barnebarn. Sex er langt fra alt i et forhold. Alle kan vel oppleve spenning på den andre siden av gjerdet - ny lidenskap også, men det varer som kjent ikke evig. Og når denne rusen er over , vil man meget sannsynlig lengte tilbake til det man hadde. Felles skapet med barna og historikken etter mange år sammen.

[Gjest Ikke bare en fisk]

Herregud det e maaaange fisk i havet.

[Sør]

Herregud det e maaaange fisk i havet.

''Herregud det e maaaange fisk i havet.''

Du må lese vitenskapelige artikler om dette:

http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179408

Med vennlig hilsen

[Gjest Ikke bare en fiks]

''Herregud det e maaaange fisk i havet.''

Du må lese vitenskapelige artikler om dette:

http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179408

Med vennlig hilsen

*lol*

[huuff]

Du stiller to ulike spørsmål - et i overskriften og et til slutt i innlegget ditt.

Overlever forholdet? Forutsatt at det ikke foregår mishandling, kan alle forhold overleve om en bestemmer seg for det. Det er først og fremst et spørsmål om holdninger og gjennomførigsevne.

Kan en bli lykkelig? Det spørsmålet er i hovedsak avhengig av forventninger. Om en forventer at et livslangt parforhold også skal inneholde, lyst, begjær, amorøsitet og seksualitet, kan en ikke bli lykkelig med en "bror" eller "søster" som partner.

Hei:)

Jeg mener nok sistnevnte, ja - det å bli lykkelig! Jeg vil på en måte ha samboeren min - jeg er jo glad i han, og vi kan ha det fint. Likevel er det utrolig trist å akkurat ha bikket 30 og ikke ha lyst til å gjøre mer med kjæresten enn med hvilken som helst venn. Være på en luksuriøs ferie - nydelige omgivelser - og overhodet ikke ha lyst til noe.... Spesielt når man har i mente et helt vanvittig begjær etter en annen.

30 årskrise,ja...

[huuff]

Vi har blitt mere venner med årene, har ikke lenger den veldige lidenskapelige biten. Forholdet har fått en annen dimensjon. Men etter noen og tyve år sammen ser jeg det som normalt. Vi er ikke avholdenede, men det er jo ikke som det engang var. Vi har barn sammen som nå er voksne. Og det er jo et band for livet, så det beste er jo å finne noe annet en kan glede seg over i fellesskkap. Blant annet barnebarn. Sex er langt fra alt i et forhold. Alle kan vel oppleve spenning på den andre siden av gjerdet - ny lidenskap også, men det varer som kjent ikke evig. Og når denne rusen er over , vil man meget sannsynlig lengte tilbake til det man hadde. Felles skapet med barna og historikken etter mange år sammen.

Vi har nok ikke en så lang histore, men lang nok til at å avslutte er som å miste familie...

Umulig å leve med - umulig å leve uten...

[Gjest Jacoba]

''Herregud det e maaaange fisk i havet.''

Du må lese vitenskapelige artikler om dette:

http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179408

Med vennlig hilsen

LOLOLOL!!

[huuff]

Det jeg lurer på er om dere har barn sammen? Hvis ikke, så hadde jeg aldri vurdert å holde sammen med en jeg ikke hadde seksuell kjemi med... Det er ofte lett å tro at man har det helt greit seksuelt i forholdet sitt - helt til man treffer en som får en til å skjønne at man ikke før visste hva man snakka om (selv uten å ha vært borti vedkommende )

Har man barn sammen, bør man jo finne ut om man har det greit i forholdet sitt og vurdere om man vil bli i forholdet eller være singel livet ut. Det blir feil å trekke inn en tredjepart synes jeg... gresset er som regel alltid grønnere på den andre siden i starten av et nytt forhold, så det blir lett klussete å gå pga en annen....

For meg virker det som dere er barnløse og at den eneste grunnen til at du blir er at du er redd for å være alene...?

Hei:)

Ja, det siste avsnittet ditt stemmer nok mye - altså ingen barn. Han ønsker seg voldsomt da - det gjør det ikke akkurat lettere.

Det er helt sant som du skriver om å oppleve seksuell kjemi. - Aldri følt noe tilsvarende. Til tross for at min samboer er mer opptatt av meg og min nytelse enn HAN noen gang har vært, er det helt annerledes med HAN. Klar hvorsomhelst, nårsomhelst....

[Colette]

Nå har jeg fulgt dine innlegg i lang tid, uten og kommentere noen av dem. Da jeg var på din alder så hadde jeg 2 barn, på 3 og 10 år. Det virker så ufattelig umodent og vurdere livet sitt på den måten du gjør. Ingen lidenskap varer evig. Og det er til og med mulig at hvis dette forholdet til HAN hadde blitt "lovlig" og "hverdagslig" så ville lidenskapen ha sluknet ganske fort....

Hvordan kan du ha levd i mange år med en mann som du aldri har følt tiltrekning overfor? Og tror du at et "vanvittig begjær" er noe og bygge et forhold på?

[Gjest togli]

Hei:)

Ja, det siste avsnittet ditt stemmer nok mye - altså ingen barn. Han ønsker seg voldsomt da - det gjør det ikke akkurat lettere.

Det er helt sant som du skriver om å oppleve seksuell kjemi. - Aldri følt noe tilsvarende. Til tross for at min samboer er mer opptatt av meg og min nytelse enn HAN noen gang har vært, er det helt annerledes med HAN. Klar hvorsomhelst, nårsomhelst....

Jeg ville aldri våget å satsa på det forholdet du er i nå.... Får man barn sammen bør man prøve å holde sammen også, og den seksuelle kjemien blir som regel ikke bedre etter at barna kommer...

Hvorfor så redd for å stå på egne ben?? Du er en voksen kvinne, og er det noe alle bør lære seg, så er det å kunne stå trygt alene. Først da tror jeg man kan få et sunt og livslangt forhold til en fast partner. Gi deg selv denne muligheten.... - og gi samboeren din muligheten til å treffe en kvinne som vil ha hele ham...

Lykke til!

[Colette]

Jeg ville aldri våget å satsa på det forholdet du er i nå.... Får man barn sammen bør man prøve å holde sammen også, og den seksuelle kjemien blir som regel ikke bedre etter at barna kommer...

Hvorfor så redd for å stå på egne ben?? Du er en voksen kvinne, og er det noe alle bør lære seg, så er det å kunne stå trygt alene. Først da tror jeg man kan få et sunt og livslangt forhold til en fast partner. Gi deg selv denne muligheten.... - og gi samboeren din muligheten til å treffe en kvinne som vil ha hele ham...

Lykke til!

''Hvorfor så redd for å stå på egne ben?? Du er en voksen kvinne, og er det noe alle bør lære seg, så er det å kunne stå trygt alene. Først da tror jeg man kan få et sunt og livslangt forhold til en fast partner. Gi deg selv denne muligheten.... - og gi samboeren din muligheten til å treffe en kvinne som vil ha hele ham...''

Kloke ord, togli:-) Jeg er helt enig med deg. Begge disse forholdene har et snev av avhengighet i seg, og har ingenting med oppriktig kjærlighet og gjøre.

[Lillemus]

Hei:)

Ja, det siste avsnittet ditt stemmer nok mye - altså ingen barn. Han ønsker seg voldsomt da - det gjør det ikke akkurat lettere.

Det er helt sant som du skriver om å oppleve seksuell kjemi. - Aldri følt noe tilsvarende. Til tross for at min samboer er mer opptatt av meg og min nytelse enn HAN noen gang har vært, er det helt annerledes med HAN. Klar hvorsomhelst, nårsomhelst....

''Ja, det siste avsnittet ditt stemmer nok mye - altså ingen barn. Han ønsker seg voldsomt da - det gjør det ikke akkurat lettere.''

Hadde du ikke gjort det slutt med samboeren også da!?

For himmelens skyld - gi nå slipp på den stakkars fyren så han kan finne seg ei som kan gjengjelde følelsene hans og gi ham de barna han ønsker.

For jeg lover at sexlivet og samlivet ellers ikke vil blomstre med det første igjen om dere får barn nå!

[Colette]

''Ja, det siste avsnittet ditt stemmer nok mye - altså ingen barn. Han ønsker seg voldsomt da - det gjør det ikke akkurat lettere.''

Hadde du ikke gjort det slutt med samboeren også da!?

For himmelens skyld - gi nå slipp på den stakkars fyren så han kan finne seg ei som kan gjengjelde følelsene hans og gi ham de barna han ønsker.

For jeg lover at sexlivet og samlivet ellers ikke vil blomstre med det første igjen om dere får barn nå!

''For himmelens skyld - gi nå slipp på den stakkars fyren så han kan finne seg ei som kan gjengjelde følelsene hans og gi ham de barna han ønsker.''

Jeg er så enig med deg. Denne egoismen er kvalmende lesing i lengden. Beklager og måtte si det:-(

[Lillemus]

''For himmelens skyld - gi nå slipp på den stakkars fyren så han kan finne seg ei som kan gjengjelde følelsene hans og gi ham de barna han ønsker.''

Jeg er så enig med deg. Denne egoismen er kvalmende lesing i lengden. Beklager og måtte si det:-(

''Jeg er så enig med deg. Denne egoismen er kvalmende lesing i lengden. Beklager og måtte si det:-(''

Noe av det verste synes jeg er at hun på en måte unnskylder seg med at han har gjort utilgivelige og fæle ting mot henne også. Men allikevel vil hun ikke gi slipp på ham. Forstå det den som kan.

[Colette]

''Jeg er så enig med deg. Denne egoismen er kvalmende lesing i lengden. Beklager og måtte si det:-(''

Noe av det verste synes jeg er at hun på en måte unnskylder seg med at han har gjort utilgivelige og fæle ting mot henne også. Men allikevel vil hun ikke gi slipp på ham. Forstå det den som kan.

Ja..og det provoserer meg også. For da sies det at hun ikke kan opplyse om hva det er snakk om, pga av faren for gjenkjennelse. Mens egne intime detaljer er ok i enhver sammenheng. Forstå det den som kan.

[Gjest sangsol]

Vær så snill å slipp han fri.

Han fortjener å treffe ei som vil verdsette han for det han er.

Likeledes fortjener du å treffe en som du kan trives med på alle områder.

[Gjest Ikke bare en fisk]

Du er ung du er sterk. Det er en ideell tid for brudd. Et forhold hvor du aldri har følt begjær, tror jeg ikke vil gjøre det lykkelig. Skulle det være at dere er ment for hverandre, kan dere finne tilbake til hverandre senere. Men mest sannsynlig vil du være sjeleglad når du har kommet over bruddet, at du gjorde det slutt.