NHD - overlever et forhold uten seksuell kjemi

[huuff]

''Jeg er så enig med deg. Denne egoismen er kvalmende lesing i lengden. Beklager og måtte si det:-(''

Noe av det verste synes jeg er at hun på en måte unnskylder seg med at han har gjort utilgivelige og fæle ting mot henne også. Men allikevel vil hun ikke gi slipp på ham. Forstå det den som kan.

Slipp han fri?? Han er meget klar over problemene våre og har full mulighet til å trekke seg ut han også. Han har dog stor lyst på meg fortsatt - noe jeg så klart er glad for, men som igjen gir meg enda dårligere samvittighet for at det ikke gjengjeldes.

Vi har vært sammen lenge, og jeg er utrolig glad i han. Likevel sliter vi med å få det til å funke. Vi har forskjellige væremåter, ønsker, men likevel greier vi ikke å gi slipp.

[huuff]

Du er ung du er sterk. Det er en ideell tid for brudd. Et forhold hvor du aldri har følt begjær, tror jeg ikke vil gjøre det lykkelig. Skulle det være at dere er ment for hverandre, kan dere finne tilbake til hverandre senere. Men mest sannsynlig vil du være sjeleglad når du har kommet over bruddet, at du gjorde det slutt.

Takk for svar på problemstillingen

[Gjest sangsol]

Slipp han fri?? Han er meget klar over problemene våre og har full mulighet til å trekke seg ut han også. Han har dog stor lyst på meg fortsatt - noe jeg så klart er glad for, men som igjen gir meg enda dårligere samvittighet for at det ikke gjengjeldes.

Vi har vært sammen lenge, og jeg er utrolig glad i han. Likevel sliter vi med å få det til å funke. Vi har forskjellige væremåter, ønsker, men likevel greier vi ikke å gi slipp.

Hva er da løsningen, mener du?

[Colette]

Slipp han fri?? Han er meget klar over problemene våre og har full mulighet til å trekke seg ut han også. Han har dog stor lyst på meg fortsatt - noe jeg så klart er glad for, men som igjen gir meg enda dårligere samvittighet for at det ikke gjengjeldes.

Vi har vært sammen lenge, og jeg er utrolig glad i han. Likevel sliter vi med å få det til å funke. Vi har forskjellige væremåter, ønsker, men likevel greier vi ikke å gi slipp.

Lyst, lyst, lyst....Et forhold mellom voksne mennesker er bygget på helt andre ting i tillegg til "lyst". Du bør ta konsekvensen av at du ikke føler noe annet enn vennskap overfor samboeren din.

[huuff]

Jeg ville aldri våget å satsa på det forholdet du er i nå.... Får man barn sammen bør man prøve å holde sammen også, og den seksuelle kjemien blir som regel ikke bedre etter at barna kommer...

Hvorfor så redd for å stå på egne ben?? Du er en voksen kvinne, og er det noe alle bør lære seg, så er det å kunne stå trygt alene. Først da tror jeg man kan få et sunt og livslangt forhold til en fast partner. Gi deg selv denne muligheten.... - og gi samboeren din muligheten til å treffe en kvinne som vil ha hele ham...

Lykke til!

Fordi jeg er redd for å velge feil!! Pga at jeg rotet meg borti han andre i en periode jeg virkelig trodde det var over her hjemme - har jeg mistet gangsynet helt...

[Sør]

''For himmelens skyld - gi nå slipp på den stakkars fyren så han kan finne seg ei som kan gjengjelde følelsene hans og gi ham de barna han ønsker.''

Jeg er så enig med deg. Denne egoismen er kvalmende lesing i lengden. Beklager og måtte si det:-(

Uten at jeg har fulgt med på denne "såpe-serien" så vil jeg anta at mannen hennes er voksen nok til å bestemme hvorvidt han aksepterer å ha det slik, eller ei?

Han har jo et ansvar, han også?

Med vennlig hilsen

[huuff]

Hva er da løsningen, mener du?

Jeg ANER virkelig ikke... Jeg er helt i ubalanse om dagen. Vi prøver å dempe urolighetene mellom oss her hjemme ved å bruke masse penger på restaurant, shoppe osv. men det hjelper jo bare der og da.

Jeg føler meg helt lost. Når jeg ser på han nå, så er jeg så glad i han. Og tenker vi kan vel få det fint... Helt til neste krangel og når jeg merker hvor lite lyst jeg har på han seksuelt. Da tenker jeg på hvordan i himmelens navn skal vi leve harmonisk sammen...

Kanskje når det går mer tid, og jeg får HAN på mer avstand, vil jeg lettere se "lyset"....

[Gjest sangsol]

''Han blir som en slags bror.''

Og likevel vil du låse han til deg? Når du vet du egentlig ikke føler det store for han?

[Lillemus]

Uten at jeg har fulgt med på denne "såpe-serien" så vil jeg anta at mannen hennes er voksen nok til å bestemme hvorvidt han aksepterer å ha det slik, eller ei?

Han har jo et ansvar, han også?

Med vennlig hilsen

Det har han jo, men dersom han visste at demme dama har pult en annen fyr i ett års tid (?) bak hans rygg og overhodet ikke tenner på ham lenger (altså samboeren sin) og ser på ham som en bror, ikke en kjæreste så vil jeg tro han hadde tatt opp forholdet til seriøs vurdering.

[Colette]

Uten at jeg har fulgt med på denne "såpe-serien" så vil jeg anta at mannen hennes er voksen nok til å bestemme hvorvidt han aksepterer å ha det slik, eller ei?

Han har jo et ansvar, han også?

Med vennlig hilsen

Det forutsetter vel at han vet hva som har foregått/foregår, og hva hun føler, både for den ene og den andre?

[Gjest sangsol]

Uten at jeg har fulgt med på denne "såpe-serien" så vil jeg anta at mannen hennes er voksen nok til å bestemme hvorvidt han aksepterer å ha det slik, eller ei?

Han har jo et ansvar, han også?

Med vennlig hilsen

Samboeren vet ikke om HAN. Og det er slett ikke sikkert at samboern vet han hun ser på sin samboer som en bror.

Hadde samboeren fått vite alt, så hadde han hatt et valg. Nå lever han i god tro- og blir i forholdet.

[huuff]

Lyst, lyst, lyst....Et forhold mellom voksne mennesker er bygget på helt andre ting i tillegg til "lyst". Du bør ta konsekvensen av at du ikke føler noe annet enn vennskap overfor samboeren din.

Det er det jeg gjør. Noen mener at lyst kan gjenoppstå, men synes det ser mørkt ut.

Jeg forstår at trådene her fra meg oppleves egoistiske. Jeg har det ikke bra og prøver å sortere ut ting og få igjen harmonien...

[huuff]

''Han blir som en slags bror.''

Og likevel vil du låse han til deg? Når du vet du egentlig ikke føler det store for han?

De fleste har masse følelser for sine søsken. Jeg elsker han og vil at han skal ha det bra. Jeg er bare ikke tent på han. Jeg har lyst til å klemme han, ta vare på han, stelle med han - men ikke noe som omhandler sex...

[huuff]

''Ja, det siste avsnittet ditt stemmer nok mye - altså ingen barn. Han ønsker seg voldsomt da - det gjør det ikke akkurat lettere.''

Hadde du ikke gjort det slutt med samboeren også da!?

For himmelens skyld - gi nå slipp på den stakkars fyren så han kan finne seg ei som kan gjengjelde følelsene hans og gi ham de barna han ønsker.

For jeg lover at sexlivet og samlivet ellers ikke vil blomstre med det første igjen om dere får barn nå!

Vi var nær ved å ringe eiendomsmegler, men klarte ikke. Det er ikke lett å avslutte når man er glad i hverandre.

[Gjest Nickløsheletida]

Uten at jeg har fulgt med på denne "såpe-serien" så vil jeg anta at mannen hennes er voksen nok til å bestemme hvorvidt han aksepterer å ha det slik, eller ei?

Han har jo et ansvar, han også?

Med vennlig hilsen

Enig i at dette begynner å ligne en såpeserie.

[Lillemus]

Det er det jeg gjør. Noen mener at lyst kan gjenoppstå, men synes det ser mørkt ut.

Jeg forstår at trådene her fra meg oppleves egoistiske. Jeg har det ikke bra og prøver å sortere ut ting og få igjen harmonien...

''Noen mener at lyst kan gjenoppstå, men synes det ser mørkt ut.''

For min del gjennoppsto faktisk lysten etter at jeg steriliserte meg, men da var det for sent for oss, det hadde gått for langt og jeg skjønner ikke at eksen ikke hadde gått for leeeeenge siden.

Om steriliseringen egentlig hadde noe med saken å gjøre vet jeg ikke for jeg har da vitterligen vært helt uten hormonprevensjon i perioder tidligere også uten at det har virket inn på sexlysten. Nå snakker jeg altså om den siste tiden eksen og jeg var i lag, ikke etter at jeg traff min nåværende.

[Gjest sangsol]

De fleste har masse følelser for sine søsken. Jeg elsker han og vil at han skal ha det bra. Jeg er bare ikke tent på han. Jeg har lyst til å klemme han, ta vare på han, stelle med han - men ikke noe som omhandler sex...

Er han da mannen for deg? Du elsker han som en bror.

Jeg har også meget sterke følelser for min bror og far, men jeg kunne aldri tenkt meg å ha dem som samboer (kjæreste).

[Gjest togli]

''Hvorfor så redd for å stå på egne ben?? Du er en voksen kvinne, og er det noe alle bør lære seg, så er det å kunne stå trygt alene. Først da tror jeg man kan få et sunt og livslangt forhold til en fast partner. Gi deg selv denne muligheten.... - og gi samboeren din muligheten til å treffe en kvinne som vil ha hele ham...''

Kloke ord, togli:-) Jeg er helt enig med deg. Begge disse forholdene har et snev av avhengighet i seg, og har ingenting med oppriktig kjærlighet og gjøre.

Jeg er selvsagt helt enig tilbake

[huuff]

Uten at jeg har fulgt med på denne "såpe-serien" så vil jeg anta at mannen hennes er voksen nok til å bestemme hvorvidt han aksepterer å ha det slik, eller ei?

Han har jo et ansvar, han også?

Med vennlig hilsen

Takk... I motsetning til meg, later han som ingenting dagen etter vi omtrent har kunngjort at det er slutt.

[Gjest togli]

Fordi jeg er redd for å velge feil!! Pga at jeg rotet meg borti han andre i en periode jeg virkelig trodde det var over her hjemme - har jeg mistet gangsynet helt...

Kan man "velge feil" når man lever i et forhold uten felles barn, og forholdet er "dødt"? Den største feilen ville nok da være å fortsette forholdet, sette barn til verden, for så å gå...