huuff Skrevet 26. august 2011 Forfatter Skrevet 26. august 2011 ''Han vil ikke settes fri - han vil ha meg. Jeg skulle ønske jeg kunne gå for det samme, men jeg trenger tid.'' Sier du nå at han forlater sin kjære for deg? Det forandrer jo situasjonen, Nei, mente min samboer... Nei, HAN ba meg komme for to uker siden, så klar - så fikk han brevet mitt og da ble det tyst... 0 Siter
Gjest togli Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Takk for gode råd som mange ganger før! Jeg prøver å tenke sånn du skisserer. Uten å finne fasiten - ennå... Jeg ser dette kan tolkes som at jeg mistet ungene mine, men det gjorde jeg selvsagt ikke Jeg mistet den normale kontakten med ekssvigerfamilien, og det var såklart vondt... 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Nei, mente min samboer... Nei, HAN ba meg komme for to uker siden, så klar - så fikk han brevet mitt og da ble det tyst... Med andre ord, status quo. Ta rådene du får, det er eneste rådet jeg kan gi, Lykke til. 0 Siter
huuff Skrevet 26. august 2011 Forfatter Skrevet 26. august 2011 ''. Jeg bruker kun et forum for å få tips og råd'' Joda, det er forståelig det, men du har holdt på lenge med dette temaet og får de samme rådene igjen og igjen og igjen. Hva vil du oppnå med det? Ja,det blir en del av det samme - enig i det, men jeg spør ofte om litt ulike problemstillinger. Nå ville jeg også vite hva NHD tenkte. 0 Siter
Colette Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Vi har vært mest edru - jeg nesten alltid. Det er når han har vært beruset at han har forvirret meg mest. Jeg synes jeg har utrolig mange - skremmende mange match - med HAN. Dette har gjort at jeg faktisk - ikke for å være innbilsk - har slitt med å skjønne at han ikke velger meg. OK:-) Du kommer ikke videre, ser jeg. Og er ikke mottagelig for nye tanker rundt dette forholdet ditt. Men slik som jeg ser det, så er dette et avhengighetsforhold, hvor du blir hektet på hans tilnærming og avvisning. Du lever i "håpets krok". Og skal man komme seg ut av et avhengighetsforhold. så følger det ubehaglige abstinenser på kjøpet. Det vil ta mange uker før du føler deg fri fra avhengigheten. Og som i alle andre avhengighetsforhold så må man holde seg unna det man er avhengig av. Lykke til. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Ja,det blir en del av det samme - enig i det, men jeg spør ofte om litt ulike problemstillinger. Nå ville jeg også vite hva NHD tenkte. Han er ikke samlivsekspert, men psykiater. Men hvis det blir lettere for deg når han sa det samme som andre, så er jo det fint. 0 Siter
huuff Skrevet 26. august 2011 Forfatter Skrevet 26. august 2011 Jeg gikk selv ut av et langt forhold der vi hadde barn sammen... mistet en hel familie og det var fryktelig trist, selvsagt... men jeg vet at det ikke kunne fortsatt slik.... Nå er det et år siden og jeg er lykkelig vitende om at jeg uansett gjorde det riktige Kjekt å høre at det ble en happy ending for deg. Det er vel sånn det ofte går - etter hvert. Men akkurat nå føles det å skulle bli alene som å miste alt... 0 Siter
huuff Skrevet 26. august 2011 Forfatter Skrevet 26. august 2011 Med andre ord, status quo. Ta rådene du får, det er eneste rådet jeg kan gi, Lykke til. Det er helt over med HAN. Og jeg er midt i sorgprosessen. Det vanskeliggjør det å ta en klar avgjørelse med min samboer. 0 Siter
huuff Skrevet 26. august 2011 Forfatter Skrevet 26. august 2011 OK:-) Du kommer ikke videre, ser jeg. Og er ikke mottagelig for nye tanker rundt dette forholdet ditt. Men slik som jeg ser det, så er dette et avhengighetsforhold, hvor du blir hektet på hans tilnærming og avvisning. Du lever i "håpets krok". Og skal man komme seg ut av et avhengighetsforhold. så følger det ubehaglige abstinenser på kjøpet. Det vil ta mange uker før du føler deg fri fra avhengigheten. Og som i alle andre avhengighetsforhold så må man holde seg unna det man er avhengig av. Lykke til. Takk... Men jeg lever virkelig med avhektingen hver dag. Jeg er nesten stolt av å fungere på jobb, for tidvis er jeg både søvnløs og deprimert og har gråten i halsen. Det er helt over med HAN. Jeg skjønner at det tar tid, men håper tiden snart løper her - for det er vondt. Jeg fikk et råd tidligere om å se an her hjemme til jeg er over HAN. Jeg er litt der nå... Samboeren min vet at vi er i denne fasen, selv om han vil satse. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Kjekt å høre at det ble en happy ending for deg. Det er vel sånn det ofte går - etter hvert. Men akkurat nå føles det å skulle bli alene som å miste alt... Det er forferdelig vondt i starten, men man må tåle å ha det vondt før ting blir bedre.... 0 Siter
huuff Skrevet 26. august 2011 Forfatter Skrevet 26. august 2011 Han er ikke samlivsekspert, men psykiater. Men hvis det blir lettere for deg når han sa det samme som andre, så er jo det fint. Jeg synes det er fantastisk å få mange svar fra dere her inne - mange forskjellige liv og skjebner som er like mye verdt som NHD sine svar. Likevel moro å høre hva "vitenskapen" sier - så klart ikke fasit på dette 0 Siter
Colette Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Takk... Men jeg lever virkelig med avhektingen hver dag. Jeg er nesten stolt av å fungere på jobb, for tidvis er jeg både søvnløs og deprimert og har gråten i halsen. Det er helt over med HAN. Jeg skjønner at det tar tid, men håper tiden snart løper her - for det er vondt. Jeg fikk et råd tidligere om å se an her hjemme til jeg er over HAN. Jeg er litt der nå... Samboeren min vet at vi er i denne fasen, selv om han vil satse. Jeg blir ikke helt klok på om samboeren din vet om HAN, eller ikke? Du er litt utydelig på det. 0 Siter
huuff Skrevet 26. august 2011 Forfatter Skrevet 26. august 2011 Det er forferdelig vondt i starten, men man må tåle å ha det vondt før ting blir bedre.... Det er klart man må gjennom den fasen. Jeg har det bare så vondt i forbindelse med bruddet med HAN at jeg nesten ikke holder ut... Jeg tenker på han, drømmer om han om natten, ser etter han ute, har lyst til å melde han, er sint på han, osv - et hav av følelser - og de må vekk, så jeg får igjen konsentrasjonen min... 0 Siter
huuff Skrevet 26. august 2011 Forfatter Skrevet 26. august 2011 Jeg blir ikke helt klok på om samboeren din vet om HAN, eller ikke? Du er litt utydelig på det. Han vet ikke om det. Han har vært utro mot meg før, så på en måte har han ikke så mye å si til det heller. Jeg velger likevel å la det følge meg til graven. Rett og slett for å beskytte HAN også. Jeg vet at samboeren min ville konfrontert han og kanskje varslet hans samboer - for på en måte å hevne seg. Han vet derimot at det er mye! vanskelig mellom oss. 0 Siter
Angustia Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 ''Er det mulig å bli lykkelig med en .man ikke - kanskje aldri - har tent på?'' På generelt grunnlag kan man sikkert det, særlig om man har et langt samliv med evt barn involvert. Det er jo som kjent veldig mange andre faktorer som danner et grunnlag for et konstruktivt samliv. Man kan elske på mange plan. Har lest litt i noen av dine tråder, og her er mine tanker basert på det jeg har lest: Du er relativt ung og dere er uten felles barn (?). Du er genuint glad i samboeren din og det er gjensidig. "Gnisten" mangler, og da har dere to valg: Forfør hverandre (bare dere veit hvordan det fungerer best), kommuniser og søk om ønskelig profesjonell hjelp - eller avslutt forholdet. Personlig hadde jeg ikke valgt å bli i et forhold uten lidenskap (som for all del kan ta mange former). Ønsker deg lykke til uansett hva du velger :-) 0 Siter
Gjest prust Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 ''Er det mulig å bli lykkelig med en .man ikke - kanskje aldri - har tent på?'' På generelt grunnlag kan man sikkert det, særlig om man har et langt samliv med evt barn involvert. Det er jo som kjent veldig mange andre faktorer som danner et grunnlag for et konstruktivt samliv. Man kan elske på mange plan. Har lest litt i noen av dine tråder, og her er mine tanker basert på det jeg har lest: Du er relativt ung og dere er uten felles barn (?). Du er genuint glad i samboeren din og det er gjensidig. "Gnisten" mangler, og da har dere to valg: Forfør hverandre (bare dere veit hvordan det fungerer best), kommuniser og søk om ønskelig profesjonell hjelp - eller avslutt forholdet. Personlig hadde jeg ikke valgt å bli i et forhold uten lidenskap (som for all del kan ta mange former). Ønsker deg lykke til uansett hva du velger :-) Hvordan gikk dagen i dag mht å tenke på røyklukt ;-)? 0 Siter
Colette Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Han vet ikke om det. Han har vært utro mot meg før, så på en måte har han ikke så mye å si til det heller. Jeg velger likevel å la det følge meg til graven. Rett og slett for å beskytte HAN også. Jeg vet at samboeren min ville konfrontert han og kanskje varslet hans samboer - for på en måte å hevne seg. Han vet derimot at det er mye! vanskelig mellom oss. Jeg synes det er stor forskjell på og "være utro", og å ha et langvarig forhold til en man foretrekker framfor sin samboer. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Det er klart man må gjennom den fasen. Jeg har det bare så vondt i forbindelse med bruddet med HAN at jeg nesten ikke holder ut... Jeg tenker på han, drømmer om han om natten, ser etter han ute, har lyst til å melde han, er sint på han, osv - et hav av følelser - og de må vekk, så jeg får igjen konsentrasjonen min... Slett mobilnr hans, mailadressen hans og alt som får deg til å minne om han.. tenk også på hvordan han "utnytta" deg.. og fokuser framover! 0 Siter
tzatziki1365380058 Skrevet 26. august 2011 Skrevet 26. august 2011 Det kan godt være at det er mulig å være lykkelig i et forhold uten snev av tenning, men ut i fra det du har skrevet her over lengre tid, føler jeg meg 200 % overbevist om at DU aldri kan bli lykkelig sammen med samboeren din. Kom deg ut! Jo lenger du venter, jo mer tid kaster du bort. 0 Siter
Gjest Hva tenker du selv da? Skrevet 27. august 2011 Skrevet 27. august 2011 Nei, det funker ikke, men vi er så glad i hverandre. Og kanskje den siste uka har vært litt bedre. Vi ser vel mer hvor nærme vi har vært helt finito. Det har resultert i 2 ekstra kilo for meg, så håper ikke lykken har blitt påvirket av alt inntaket... Argh.. Er helt rådvill jeg altså. Jeg syns du skal slutte å tenke at det er feil å leve med samboeren din. Du velger å ikke forlate han og det er nok sikkert fordi du inerst inne tenker at han er mannen i ditt liv. At du var sammen med en annen mann handler kanskje om at du har behov du ikke får dekket via din samboer, men for deg virker det som at følelsene til din samboer overgår savnet. Hva tenker du selv? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.