NHD - overlever et forhold uten seksuell kjemi

[Gjest Høres fint ut]

Vi har nok ikke en så lang histore, men lang nok til at å avslutte er som å miste familie...

Umulig å leve med - umulig å leve uten...

Nei men siden dere ikke går fra hverandre og samboeren din ønsker å "gå hele vegen" så har det plutselig gått ti år Høres fint ut det, du ønsker jo å leve med han, slev om du kanskje ikke tenner så veldig på han seksuelt akkurat nå

[Gjest Høres fint ut]

Her kommer du egentlig inn på kjernen i problemstillingen; altså er det mulig å leve med noen uten et godt seksualliv? Eller vil det medføre at man tiltrekkes av andre?

Tja, det kommer vel an på om sex er viktig for din opplevelse av intimitet eller ikke? Det virker som det ikke er spesielt viktig for deg i og med at du foretrekker å ha intimiteten utenfor samboerforholdet, og da kan du sikkert leve helt fint med en du ikke tenner veldig på?

[Gjest luftslott]

Jeg skjønner ikke at du syns det er greit å gjøre dette mot samboeren din? Da mener jeg ikke bare at du syns det var greit å være utro mot ham, men det at du tviholder på ham når du ikke elsker ham. Han får aldri sjansen til å virkelig velge deg fordi du ikke lar ham ta valget med alle fakta på bordet.

Du sier du er glad i samboeren din. Vil du da ikke at han skal ha det best mulig? Syns du ikke han fortjener å være lykkelig, sammen med ei som elsker ham helt og fullt? Eller er du bare så redd for å være alene at du overbeviser deg om at han har det bra nok med deg?

Jeg tror ikkde det er bra for noen av dere at dere er sammen. Bryt opp, hold dere unna hverandre et halvt år mens dere gjenfinner deres egenverdi, så kan dere se om dere har noe å bygge på når dere møtes igjen som selvstendige individer.

[Lillemus]

Her kommer du egentlig inn på kjernen i problemstillingen; altså er det mulig å leve med noen uten et godt seksualliv? Eller vil det medføre at man tiltrekkes av andre?

''Her kommer du egentlig inn på kjernen i problemstillingen; altså er det mulig å leve med noen uten et godt seksualliv? Eller vil det medføre at man tiltrekkes av andre?''

Siden jeg har levd i årevis i et forhold mer eller mindre uten sex for så å komme inn i et forhold der vi rett og slett ikke kunne få nok av hverandre (det har roet seg litt nå da (o: ) så vet jeg i alle fall hva jeg foretrekker...

Du luller deg bare inn i forestillinger om at det kanskje kan komme til å funke allikevel når du innerst inne vet at det ikke vil gjøre det. Er du så redd for å bli alene?

[nitty-gritty]

Det som interesserer meg i forhold til dette nå er din (noe ekstreme) frykt for å være alene.

Slik jeg ser det, så har du ganske store problemer helt uavhengig av forhold på si og dødt forhold hjemme - og de problemene burde du ta tak i i stedet for å svinse rundt som en forvirret tenåring.

Bruk noen av de pengene dere bruker på restaurant til å få hjelp av en dyktig privat-psykolog. Om du bor i Oslo, så kan jeg anbefale en, mest sannsynlig.

[huuff]

''Er det mulig å bli lykkelig med en .man ikke - kanskje aldri - har tent på?''

På generelt grunnlag kan man sikkert det, særlig om man har et langt samliv med evt barn involvert. Det er jo som kjent veldig mange andre faktorer som danner et grunnlag for et konstruktivt samliv. Man kan elske på mange plan.

Har lest litt i noen av dine tråder, og her er mine tanker basert på det jeg har lest:

Du er relativt ung og dere er uten felles barn (?). Du er genuint glad i samboeren din og det er gjensidig. "Gnisten" mangler, og da har dere to valg: Forfør hverandre (bare dere veit hvordan det fungerer best), kommuniser og søk om ønskelig profesjonell hjelp - eller avslutt forholdet.

Personlig hadde jeg ikke valgt å bli i et forhold uten lidenskap (som for all del kan ta mange former).

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger :-)

Takk for svar! Du oppsummerer det hele ganske så bra. Det er det valget du skisserer som må tas i løpet av ganske kort tid. Problemet er dog at vi ikke synes å greie å kommunisere særlig bra om dette. Han vil ha barn med en gang - noe jeg overhodet ikke er klar for pr nå - og jeg greier ikke å tenke klart pga av sorg over han andre. Vel, time will show...

[huuff]

Jeg synes det er stor forskjell på og "være utro", og å ha et langvarig forhold til en man foretrekker framfor sin samboer.

Det er jeg enig i. Ingenting kan forsvare utroskap - det har jeg gjort med øynene helt åpne, men det vart mye om lå til grunn for det her.

[huuff]

Slett mobilnr hans, mailadressen hans og alt som får deg til å minne om han.. tenk også på hvordan han "utnytta" deg.. og fokuser framover!

Jeg prøver og prøver og er glad det ikke er for et år siden... Veldig vanskelig.

[huuff]

Det kan godt være at det er mulig å være lykkelig i et forhold uten snev av tenning, men ut i fra det du har skrevet her over lengre tid, føler jeg meg 200 % overbevist om at DU aldri kan bli lykkelig sammen med samboeren din.

Kom deg ut! Jo lenger du venter, jo mer tid kaster du bort.

Det er nettopp tidsfaktoren, alderen vår, som også gjør meg superstresset med dette. Takk for råd

[huuff]

Jeg syns du skal slutte å tenke at det er feil å leve med samboeren din. Du velger å ikke forlate han og det er nok sikkert fordi du inerst inne tenker at han er mannen i ditt liv. At du var sammen med en annen mann handler kanskje om at du har behov du ikke får dekket via din samboer, men for deg virker det som at følelsene til din samboer overgår savnet. Hva tenker du selv?

Jeg tenker at jeg ikke klarer å leve uten, men heller ikke bli helt lykkelig med han - og er trist over å aldri få oppleve slike euforiske øyeblikk jeg opplevde med HAN....

[huuff]

Jeg skjønner ikke at du syns det er greit å gjøre dette mot samboeren din? Da mener jeg ikke bare at du syns det var greit å være utro mot ham, men det at du tviholder på ham når du ikke elsker ham. Han får aldri sjansen til å virkelig velge deg fordi du ikke lar ham ta valget med alle fakta på bordet.

Du sier du er glad i samboeren din. Vil du da ikke at han skal ha det best mulig? Syns du ikke han fortjener å være lykkelig, sammen med ei som elsker ham helt og fullt? Eller er du bare så redd for å være alene at du overbeviser deg om at han har det bra nok med deg?

Jeg tror ikkde det er bra for noen av dere at dere er sammen. Bryt opp, hold dere unna hverandre et halvt år mens dere gjenfinner deres egenverdi, så kan dere se om dere har noe å bygge på når dere møtes igjen som selvstendige individer.

Takk for svar:)

Jeg er inne på det siste avsnittet ditt - prøve å leie meg en leilighet istedenfor å bryte helt opp, selge her osv..

Jeg er utrolig glad i han - det er det som gjør dette så vanskelig. Jeg tror faktisk samboeren min har det best om han ender med meg...

[huuff]

''Her kommer du egentlig inn på kjernen i problemstillingen; altså er det mulig å leve med noen uten et godt seksualliv? Eller vil det medføre at man tiltrekkes av andre?''

Siden jeg har levd i årevis i et forhold mer eller mindre uten sex for så å komme inn i et forhold der vi rett og slett ikke kunne få nok av hverandre (det har roet seg litt nå da (o: ) så vet jeg i alle fall hva jeg foretrekker...

Du luller deg bare inn i forestillinger om at det kanskje kan komme til å funke allikevel når du innerst inne vet at det ikke vil gjøre det. Er du så redd for å bli alene?

Ja, jeg er redd for å være alene og at jeg skal velge feil. Men har vel opplevd tilsvarende deg; hvor fantastisk det er å oppleve så intens kontakt med et annet menneske.

[huuff]

Det som interesserer meg i forhold til dette nå er din (noe ekstreme) frykt for å være alene.

Slik jeg ser det, så har du ganske store problemer helt uavhengig av forhold på si og dødt forhold hjemme - og de problemene burde du ta tak i i stedet for å svinse rundt som en forvirret tenåring.

Bruk noen av de pengene dere bruker på restaurant til å få hjelp av en dyktig privat-psykolog. Om du bor i Oslo, så kan jeg anbefale en, mest sannsynlig.

Det er vel ikke noen bombe når jeg sier at jeg allerede går til en. Men veldig sjelden - han mente jeg ikke hadde behov for det, men sliter med mer vanlige problemer; "snill pike syndrom" Jeg skal dit om en mnd. Jeg tror han synes jeg har virret meg inn i noe greier her nå og vil prøve å hjelpe meg... Han mener saken har en problemstilling: Kom meg vekk fra han andre, som han mener har et voldsomt bekreftelsesbehov (her har jeg jo null valg...)og finn ut av hva jeg vil med samboer... Og der ligger saken...

[Lillemus]

Takk for svar:)

Jeg er inne på det siste avsnittet ditt - prøve å leie meg en leilighet istedenfor å bryte helt opp, selge her osv..

Jeg er utrolig glad i han - det er det som gjør dette så vanskelig. Jeg tror faktisk samboeren min har det best om han ender med meg...

''Jeg tror faktisk samboeren min har det best om han ender med meg...''

*host* Så han får det best med ei dame som ikke tenner på ham og som knuller en annen bak hans rygg? Sannelig har du høye tanker om deg selv...

[Gjest Kan du forklare hva du tenker her?]

Takk for svar:)

Jeg er inne på det siste avsnittet ditt - prøve å leie meg en leilighet istedenfor å bryte helt opp, selge her osv..

Jeg er utrolig glad i han - det er det som gjør dette så vanskelig. Jeg tror faktisk samboeren min har det best om han ender med meg...

''Jeg tror faktisk samboeren min har det best om han ender med meg'' Hvorfor tror du ikke han får det bedre om han finner ei som er forelsket i han og syns han er skikkelig sexy?

[Gjest hæhhzz]

Hadde ikke du dumpet begge to?

[ink1365380698]

Takk for svar:)

Jeg er inne på det siste avsnittet ditt - prøve å leie meg en leilighet istedenfor å bryte helt opp, selge her osv..

Jeg er utrolig glad i han - det er det som gjør dette så vanskelig. Jeg tror faktisk samboeren min har det best om han ender med meg...

Du skirver du er utrolig glad i han. - er ikke det nok da - unner du han til andre?

[ink1365380698]

Jeg har full forståelse for hvor bad dette må høres ut for dere som følger "saken." Det er kanskje ikke så vanlig her inne at det skrives så mange oppfølgere - men jeg blir jo som dere ser aldri ferdig...

Han vil ikke settes fri - han vil ha meg. Jeg skulle ønske jeg kunne gå for det samme, men jeg trenger tid. Det er dessuten ille å oppleve at en du er så glad i - har du samtidig ikke tenning på.

er sex så viktig altså. spørs på alderen din da. men for meg som er voksen er "utrolig glad i" mer enn nok.

[ink1365380698]

Er han da mannen for deg? Du elsker han som en bror.

Jeg har også meget sterke følelser for min bror og far, men jeg kunne aldri tenkt meg å ha dem som samboer (kjæreste).

søsken kjærlighet er noe helt annet. Du vil klemme på han og stelle for han. Det er ikke slik et søsken forhold fungerer. Jeg tror du har ødelagt mye med å være utro. Kunne sikkert hatt det gjennomsnittelig bra sexuelt med din samboer hvis du ikke hadde rotet deg bort i en annen. Den lidenskapen vil også forsvinne. Alle forhold har foressten ups and downs.

[Gjest Hulderen]

Jeg skjønte det - men tror ikke det går. Han går vel snart av seg selv om det ikke blir mer action mellom oss...I så fall skjønner jeg det.

Hvis han ønsker mer "action", så er det vel ikke noe bror-søster forhold? Da er det et ensidig forhold, der han har seksuell lyst på deg, men ikke motsatt.