Vannbad-terapi

[skal]

I går var jeg på spa. Sånn som innebærer at man ligger helt naken på et bord, heldigvis tildekket på strategiske steder da. Og et relativt fremmed, men hyggelig menneske tar meg på ryggen. Og det var helt ålreit! Ikke komplisert, ikke ekkelt. Ikke fantastisk heller, men helt greit!

Jeg, som stenger av følelsene så fort kroppen blir naken, når jeg skal skifte i svømmehallen eller tidligere på trening. Eller jeg må ta av meg på overkroppen på røntgen. Eller noen som jeg ikke er 150% trygg på skal ta på meg andre steder enn på hender og føtter og hodet, som er trygg sone av en eller annen grunn.

Jeg som har forsont meg med at jeg aldri kommer til å ha kjæreste, fordi den typen nærhet kjennes helt motbydelig ekkelt.

Jeg vet ikke hva som fikk meg til å bestille akkurat det på spa, og ikke hånd og fot som de andre gangene. Jeg tenkte ikke over hva det innebar, tenkte bare at min stressete rygg og skuldrene nok hadde godt av en omgang nå når jeg ikke lenger går til fysioterapi. Men hadde liksom glemt at der er jeg fullt påkledd, det er man ikke på spa.

Men så var jeg altså der, og det var plutselig greit! Og dette har jeg egentlig ikke jobbet med, hverken hos psykologen eller hos psykomotorikeren. Dvs, fysio nr to prøvde, med det virket bar mot sin hensikt. Visst klarte jeg å ha mindre klær på der, men det ble ikke noe tryggere av den grunn, det bare økte avstanden til henne og behandlingen.

Men så har vi kanskje jobbet med det likevel. Ved å få ha på klær hos (kloke) fysio nr 3. Alltid. Ved å trene på å si i fra, og ved å bli hørt på mikrosignaler. Også hos psykologen. Langsomt, langsomt har jeg lært å forvente at mine grenser blir respektert. Vannbadterapi.

Ikke sette det rett på platen, men grenser i mellom. En panne, selve vannet, og skålen. Sjokoladen blir perfekt på den måten. Rett i pannen på platen går skjelden bra. Visst, den smelter, men den blir klumpete og stygg.

Ordene kom ut av min munn i dag.

"Kanskje er det sånn at man iblant kommer like mye fremover ved å respektere egne grenser, som ved å utfordre de."

Jeg liker vannbadterapi. Jeg liker at ting av og til kan få være lett!

[Bella Dotte]

Veldig bra sagt! Man skal respektere egne og andres grenser. Ikke alle liker å bli tatt på overalt av alle... Sånn er det bare!

[skal]

Veldig bra sagt! Man skal respektere egne og andres grenser. Ikke alle liker å bli tatt på overalt av alle... Sånn er det bare!

Takk!

[XbellaX]

Flinke lille store sterke kloke skal.

**********************************

ps:

"Jeg som har forsont meg med at jeg aldri kommer til å ha kjæreste, fordi den typen nærhet kjennes helt motbydelig ekkelt. "

Du skal få lov til å tro det enda en stund. Dette kommer i fase 2, som jeg tror du beveger deg mot. Godt jobbet.

[skal]

Flinke lille store sterke kloke skal.

**********************************

ps:

"Jeg som har forsont meg med at jeg aldri kommer til å ha kjæreste, fordi den typen nærhet kjennes helt motbydelig ekkelt. "

Du skal få lov til å tro det enda en stund. Dette kommer i fase 2, som jeg tror du beveger deg mot. Godt jobbet.

''Du skal få lov til å tro det enda en stund.''

Det har jeg tenkt!

''Dette kommer i fase 2, som jeg tror du beveger deg mot.''

`kjeften på deg. ;-)

''Godt jobbet.''

Takk!

[XbellaX]

''Du skal få lov til å tro det enda en stund.''

Det har jeg tenkt!

''Dette kommer i fase 2, som jeg tror du beveger deg mot.''

`kjeften på deg. ;-)

''Godt jobbet.''

Takk!

:-))

[Gjest Nerda]

Lykke til videre!

Jeg tror dette handler mye om å akseptere at man er den man er og vil være framover. I fjor bestilte jeg en pakke hos et sted med hovedsakelig kinesisk massasje. Jeg har mange stygge arr etter selvskading, og tenkte at dette kunne bli en sak av. Imidlertid gjorde det ikke det. Lyset i rommet var kun fra et par stearinlys, og behandlingene fikk meg til å slappe av. Om behandleren hadde noen oppfatninger eller tanker rundt noen arr, merket jeg det ikke. Jeg sa bare at det ville være fint at hun sa når hun skulle hva. I starten var det vanskelig å slappe av, men etter hvert gikk det ok - selv iført ei lita truse. I starten syntes jeg det var ubehagelig, men det er noe med den "det er jobben deres..." Tror det kan være furnuftig å jobbe med akkurat den jeg, for mange har jo veldig problemer med å oppsøke hjelp pga arrene sine. Om man f.eks. kunne få behandler til å snakke med stedet man er henvist til, så vil nok det hjelpe. Kanskje også en gradvis tilnerming til behandlr med tanke på kropp og nakenhet.

[vanilje]

''Du skal få lov til å tro det enda en stund.''

Det har jeg tenkt!

''Dette kommer i fase 2, som jeg tror du beveger deg mot.''

`kjeften på deg. ;-)

''Godt jobbet.''

Takk!

*fniser av agenten og skal*

"kjeften på'rei" :-D

[vanilje]

Godt å høre (lese)!!