Er det bare meg som synes

[hidi, the scorpion]

Jeg synes det var en nydelig minnemarkering, verdig og rolig og med et tydelig budskap.

I motsetning til flere i denne tråden så skjønner jeg at slike markeringer er for de etterlatte og rammede, mer enn for oss som ikke har vært involvert. Jeg har opplevd å miste et barn selv, og jeg forstår at sorgen faktisk er så overveldende og altoppslukende at det ikke er bare å gå videre med livet sitt etter 2 uker.

At media har valgt å fokusere på alt av begravelser og markeringer er deres valg. Det har aldri vært så mange ofre for en handling her i landet, og det blir da nødvendigvis mye som skjer. Hvert enkelt offer har absolutt ikke fått mer oppmerksomhet enn f.eks. ett offer ville fått.

Må si at jeg synes det er merkelig at utenforstående skal fortelle når det er nok sorg og nok markeringer.

Men hvordan finner man dem? Og hvordan skal man vite at man finner de rette?

Helt enig.

Et familiemedlem, var med på redningsaksjonen, og h*n sliter enda... Vedkommende var på minneserimonien, og det var tøft.

Selv synes jeg den minneserimonien, var vakker og verdig. Selv om jeg gråt hele tiden..

Bare jeg leser de unges navn, så kommer tårene. Sikkert fordi jeg er mamma til den aldersgruppen.

Håper massemorderen aldri kommer ut:(

[hidi, the scorpion]

Alenestående var den sikkert det.

For min del var jeg seremonitrett lenge før denne kvelden, så å se dette var det siste jeg kunne tenke meg.

Hvor kald går det an å bli?

Minneseremonien, var noe av det vakreste jeg har sett.

Alle taler og alle sanger, var bare så nydelig.

Min svigerdatter satt der på vegne av Røde Kors, hun kommer aldri til å glemme hva hun så, men takken fra kongen, statsminister varmet godt.

Øverland sier; Vi har ikke lov til å glemme"!