Barn i løpestreng

[Madelenemie]

''jeg har også tilbudt meg å riste andre barn også, ute, da jeg ikke liker barnegråt.

Men noen så bare sjokkert på meg'' Har du sagt "riste" da også? Eller er det måten du har ristet på som har gjort dem sjokkerte?

Hei!

jeg har bare sagt riste fordi det er det ordet jeg syns passer, men fra nå av heter det altså "løfte opp og ned" selv om jeg syns det er rart.

Jeg gjør ikke dette når andre ikke tillater det men det var en gang på restaurant at en baby skrek så jeg ikke bare fikk vondt i ørene, men ble alvolig bekymret for at det hadde mageknip eller luft eller andre plager, du vet illskrek. Jeg tror jeg nevnte at det burde rape også, for det kan plage små babyer.

[Gjest Kayia]

''Det går ikke an å skrive lister når det kommer til barn Madelenemie. De er uforutsigbare, kan reagere forskjellig hver eneste gang, og må passes på hele tiden. Selv om det går mye bedre nå etter at mannen din kom hjem bør du ikke passe så små barn igjen. Jeg er glad for at mannen din er hjemme og hjelper deg, og håper du ber han om å være hjemme helt til barnet er hentet av foreldrene sine.''

Selv om jeg i det vesentligste er enig med deg, så synes jeg ikke man skal avfeie Madelenemies strategi med å bruke lister. Hun har tross alt flere egne barn, og har sikkert utviklet strategier for å få hverdagen til å vurdere.

Jeg skrev etterpå at hun kan skrive listen og tilbød meg å se på den, nettopp fordi jeg ikke vet hvilket nivå hun legger den på. Jeg så selv at det ble for unyansert å si at man ikke kan skrive lister, men jeg skrev det i forlengelsen over hennes frustrasjon og fortvilelse over at ungen "våknet 13:36 og skulle våknet 14:30" som hun skrev. I den situasjonen lurte hun på om hun skulle gi ungen paracet, og jeg oppfattet det som at eneste begrunnelse for det var at en times tidligere oppvåkning ble oppfattet som et dramatisk rutinebrudd for henne. Ergo kan det foreksempel ikke stå "barnet sover i to timer og får mat etterpå" på listen foreksempel. Men som sagt, jeg vet ikke hvilken grad av konkretisering Madelenemie listen skal ha og avventer derfor.

[frosken]

Hei,

Det er noen av oss som har tullet litt med ordspill etc i tråden din. Det er ikke vondt ment, og vi ler ikke av deg, men er kanskje litt lettet over at krisen med baby er over. Mange av oss ble veldig engasjerte og levde oss inn i din forvirring og fortvilelse over at baby skrek. Vi ble nok ganske bekymret for baby mens det sto på som verst, men det er godt å lese at ting er bra nå.

Fortsatt god helg :-)

[Katt-ja]

''Det har du sikkert sett også, men det er ingen her som tør å innrømme at de har gjort det ;o)''

Det tror jeg er helt feil i denne sammenhengen. Det Madelenemie driver med er ikke det folk flest kaller risting, da risting av barn er noe som er ment å påføre barnet ubehag og ikke avledning/trøst når det gråter.

''da risting av barn er noe som er ment å påføre barnet ubehag og ikke avledning/trøst når det gråter.''

Nja, jeg vet ikke det - tror ofte slik risting er ment som avledning, sjokkere barnet litt for å få det til å tenke på noe annet enn å skrike - ikke alltid for å påføre barnet ubehag. Tror nok man fint kan komme til å gjøre dette uten å mene noe vondt eller være sint - hvis ikke man vet om det med "shaken baby syndrome". Etter kolikkskriking natt etter natt kan man nok gjøre mye rart.

[frosken]

Jeg skrev etterpå at hun kan skrive listen og tilbød meg å se på den, nettopp fordi jeg ikke vet hvilket nivå hun legger den på. Jeg så selv at det ble for unyansert å si at man ikke kan skrive lister, men jeg skrev det i forlengelsen over hennes frustrasjon og fortvilelse over at ungen "våknet 13:36 og skulle våknet 14:30" som hun skrev. I den situasjonen lurte hun på om hun skulle gi ungen paracet, og jeg oppfattet det som at eneste begrunnelse for det var at en times tidligere oppvåkning ble oppfattet som et dramatisk rutinebrudd for henne. Ergo kan det foreksempel ikke stå "barnet sover i to timer og får mat etterpå" på listen foreksempel. Men som sagt, jeg vet ikke hvilken grad av konkretisering Madelenemie listen skal ha og avventer derfor.

Vi var jo mange som reagerte ganske sterkt på det som skjedde og ble satt ut av hvor mye Madelenemie slet i denne situasjonen. Min kommentar til deg var egentlig bare basert på at det også er fasinerende å se hvordan noen klarer å lage seg strategier som er svært forskjellige fra det de fleste av oss finner nyttige.

[Gjest Kayia]

Hei!

jeg har bare sagt riste fordi det er det ordet jeg syns passer, men fra nå av heter det altså "løfte opp og ned" selv om jeg syns det er rart.

Jeg gjør ikke dette når andre ikke tillater det men det var en gang på restaurant at en baby skrek så jeg ikke bare fikk vondt i ørene, men ble alvolig bekymret for at det hadde mageknip eller luft eller andre plager, du vet illskrek. Jeg tror jeg nevnte at det burde rape også, for det kan plage små babyer.

Satt du på samme bord som dem? Dersom du gjorde det handler det nok om at du sa "riste" og ikke "løfte opp og trøste". Dersom dette var fremmede mennesker var de nok sjokkert over at du i det hele tatt henvendte deg til dem og ville holde deres barn, for det er ikke vanlig.

[Gjest Kayia]

''Har du sagt "riste" da også? Eller er det måten du har ristet på som har gjort dem sjokkerte?''

Jeg er overbevist om at det er ordbruken og ikke handlingen, men det er nok ikke så mange som har sagt ja takk til tilbudet.

For de av oss som lett ser det tragikomiske i ting så er det nærliggende å le litt forsiktig med tanke på denne situasjonen ...*s*

Enig i det ;-)

[frosken]

''da risting av barn er noe som er ment å påføre barnet ubehag og ikke avledning/trøst når det gråter.''

Nja, jeg vet ikke det - tror ofte slik risting er ment som avledning, sjokkere barnet litt for å få det til å tenke på noe annet enn å skrike - ikke alltid for å påføre barnet ubehag. Tror nok man fint kan komme til å gjøre dette uten å mene noe vondt eller være sint - hvis ikke man vet om det med "shaken baby syndrome". Etter kolikkskriking natt etter natt kan man nok gjøre mye rart.

Etter en del saker med shaken baby syndrome, så høres risting ille ut i mine ører. Jeg synes ikke lenger det går an å si at man rister svært små barn, det gir grusomme assosiasjoner. Men er enig i at det jeg før forbandt med ordet risting ikke er uvanlig. Uansett så tror jeg det er noe helt annet Madelenemie driver med.

[Gjest Kayia]

Vi var jo mange som reagerte ganske sterkt på det som skjedde og ble satt ut av hvor mye Madelenemie slet i denne situasjonen. Min kommentar til deg var egentlig bare basert på at det også er fasinerende å se hvordan noen klarer å lage seg strategier som er svært forskjellige fra det de fleste av oss finner nyttige.

Samtidig som det er viktig å huske det en medtrønder sa for noen år siden; "vi e aill sammen ijnndivida" ;-)

[Madelenemie]

Hei,

Det er noen av oss som har tullet litt med ordspill etc i tråden din. Det er ikke vondt ment, og vi ler ikke av deg, men er kanskje litt lettet over at krisen med baby er over. Mange av oss ble veldig engasjerte og levde oss inn i din forvirring og fortvilelse over at baby skrek. Vi ble nok ganske bekymret for baby mens det sto på som verst, men det er godt å lese at ting er bra nå.

Fortsatt god helg :-)

Takk:)

[Sør]

Takk:)

*klem* til deg!

[Katt-ja]

Etter en del saker med shaken baby syndrome, så høres risting ille ut i mine ører. Jeg synes ikke lenger det går an å si at man rister svært små barn, det gir grusomme assosiasjoner. Men er enig i at det jeg før forbandt med ordet risting ikke er uvanlig. Uansett så tror jeg det er noe helt annet Madelenemie driver med.

Ja, det tror jeg også. Husker med mine egne babyer, tror jeg hadde dem i armene, liggende eller på hoften, og så vugget jeg fram og tilbake ganske raskt, men tror definitivt det var ufarlig. Så lenge man bruker egen kropp til vuggingen og ikke bare armene, begrenser det seg jo.

Men, når ble "shaken"-syndromet kjent, tro? Tror ikke jeg hadde hørt om det da mine var små (tidlig 90-tall).

[Madelenemie]

''Det kan hende at baby merker at du er redd og at det er derfor hun ikke klarer å falle til ro.''

Svært sannsynlig. Pluss at en redd person kan bli mer skarp i stemmen og brå i bevegelsene (herunder 'vuggingen'), og alt dette kan uroe et barn som alleredee befinner seg i en litt utrygg situasjon på et relativt ukjent sted med en barnevakt.

Hei!

Jeg er ikke et ukjent menneske for barnet.

Det kan egentlig bare slappe, alt er trygt her.

Men et går bra nå

[morsan]

Hei!

Jeg er ikke et ukjent menneske for barnet.

Det kan egentlig bare slappe, alt er trygt her.

Men et går bra nå

Jeg skrev ikke at DU var ukjent, men det er jo annerledes for et lite barn å være på andre steder og med andre mennesker enn det er vant til, og ting gjøres på en annen måte og omgivelsene er annerledes, og kanskje savner han foreldrene også.

[morsan]

Satt du på samme bord som dem? Dersom du gjorde det handler det nok om at du sa "riste" og ikke "løfte opp og trøste". Dersom dette var fremmede mennesker var de nok sjokkert over at du i det hele tatt henvendte deg til dem og ville holde deres barn, for det er ikke vanlig.

''Satt du på samme bord som dem? Dersom du gjorde det handler det nok om at du sa "riste" og ikke "løfte opp og trøste". Dersom dette var fremmede mennesker var de nok sjokkert over at du i det hele tatt henvendte deg til dem og ville holde deres barn, for det er ikke vanlig.''

Helt enig.

Og re. det siste: Noen hver av oss har nok undret seg (les: irritert seg) over enkelte (fremmede) foreldres manglende iver etter å roe sine barn i andre menneskers nærvær. Men det er ikke dermed sagt at man bør tilby sin "hjelp" for det vil ofte føles som kritikk og dermed bli tatt ille opp.

Jeg kan kunne komme på at jeg én gang har tilbudt hjelp til en mor med et skrikende barn, men det var en dame med en bitteliten baby i vogn, som hylte og skrek utenfor prøverommet der hun var, mens hun halveis hang ut av prøverommet i bare bh'en og prøvde å roe barnet. Da spurte jeg om jeg skulle rugge litt på vogna slik at hun fikk gjort seg ferdig. Hun tok neppe det som kritikk, men som et kjærkomment tilbud i en trøblete situasjon. ;-)

[morsan]

Ja, det tror jeg også. Husker med mine egne babyer, tror jeg hadde dem i armene, liggende eller på hoften, og så vugget jeg fram og tilbake ganske raskt, men tror definitivt det var ufarlig. Så lenge man bruker egen kropp til vuggingen og ikke bare armene, begrenser det seg jo.

Men, når ble "shaken"-syndromet kjent, tro? Tror ikke jeg hadde hørt om det da mine var små (tidlig 90-tall).

''Men, når ble "shaken"-syndromet kjent, tro? Tror ikke jeg hadde hørt om det da mine var små (tidlig 90-tall).''

Mener å huske at helsesøster snakket om dette da jeg hadde nyfødt baby i 1997. Men det kan jo hende at jeg blander sammen med mer generelle råd om at man må passe på hodet osv. *leeenge siden*

[hidi, the scorpion]

''Satt du på samme bord som dem? Dersom du gjorde det handler det nok om at du sa "riste" og ikke "løfte opp og trøste". Dersom dette var fremmede mennesker var de nok sjokkert over at du i det hele tatt henvendte deg til dem og ville holde deres barn, for det er ikke vanlig.''

Helt enig.

Og re. det siste: Noen hver av oss har nok undret seg (les: irritert seg) over enkelte (fremmede) foreldres manglende iver etter å roe sine barn i andre menneskers nærvær. Men det er ikke dermed sagt at man bør tilby sin "hjelp" for det vil ofte føles som kritikk og dermed bli tatt ille opp.

Jeg kan kunne komme på at jeg én gang har tilbudt hjelp til en mor med et skrikende barn, men det var en dame med en bitteliten baby i vogn, som hylte og skrek utenfor prøverommet der hun var, mens hun halveis hang ut av prøverommet i bare bh'en og prøvde å roe barnet. Da spurte jeg om jeg skulle rugge litt på vogna slik at hun fikk gjort seg ferdig. Hun tok neppe det som kritikk, men som et kjærkomment tilbud i en trøblete situasjon. ;-)

Om jeg er på butikken og et barn hylskriker, så pleier jeg å henvende meg til barnet, og de blir gjerne stille;) De ser forskrekket på meg, men så er de litt interesserte også. Mødre pleier å sette pris på avledningen, og jeg kritiserer ingen. Bare elsker barn;)

Også barn kan ha en "crappy" dag!

[morsan]

Om jeg er på butikken og et barn hylskriker, så pleier jeg å henvende meg til barnet, og de blir gjerne stille;) De ser forskrekket på meg, men så er de litt interesserte også. Mødre pleier å sette pris på avledningen, og jeg kritiserer ingen. Bare elsker barn;)

Også barn kan ha en "crappy" dag!

Ja, det hjelper ofte å snakke til barnet. Noen av dem blir så paff over at en fremmed snakker til dem at de nesten ser som de har falt ned fra månen ;-)

Men det blir noe annet enn å generelt sett henvende seg ttil ukjente foreldre med hylende barn og spørre om du skal holde barnet litt.

[Sør]

Om jeg er på butikken og et barn hylskriker, så pleier jeg å henvende meg til barnet, og de blir gjerne stille;) De ser forskrekket på meg, men så er de litt interesserte også. Mødre pleier å sette pris på avledningen, og jeg kritiserer ingen. Bare elsker barn;)

Også barn kan ha en "crappy" dag!

''Også barn kan ha en "crappy" dag!''

Det er derfor de bruker bleier, hidi!

:tegner og forklarer:

:-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Kayia]

''Satt du på samme bord som dem? Dersom du gjorde det handler det nok om at du sa "riste" og ikke "løfte opp og trøste". Dersom dette var fremmede mennesker var de nok sjokkert over at du i det hele tatt henvendte deg til dem og ville holde deres barn, for det er ikke vanlig.''

Helt enig.

Og re. det siste: Noen hver av oss har nok undret seg (les: irritert seg) over enkelte (fremmede) foreldres manglende iver etter å roe sine barn i andre menneskers nærvær. Men det er ikke dermed sagt at man bør tilby sin "hjelp" for det vil ofte føles som kritikk og dermed bli tatt ille opp.

Jeg kan kunne komme på at jeg én gang har tilbudt hjelp til en mor med et skrikende barn, men det var en dame med en bitteliten baby i vogn, som hylte og skrek utenfor prøverommet der hun var, mens hun halveis hang ut av prøverommet i bare bh'en og prøvde å roe barnet. Da spurte jeg om jeg skulle rugge litt på vogna slik at hun fikk gjort seg ferdig. Hun tok neppe det som kritikk, men som et kjærkomment tilbud i en trøblete situasjon. ;-)

Vi er helt på nett, og også jeg kan kun huske ett tilfelle der jeg endte opp med å ta bagasjen til en medreisende mor slik at hun kunne bære både sitt nyfødte barn og holde sin kanskje to-årige viltre jente i hånden på tur til ankomsthallen